EU strammer grepet om «velferdsturistene»

Det er ifølge EU/EØS-nytt dommen i den såkalte Alimanovic-saken som nå kan endre praksis. Alimanovic-saken gjelder personer som har fått avslag på å motta tysk «grunngaranti», en sosialhjelp som skal sikre hjelpetrengende arbeidssøkere et slags eksistensminimum. En tidligere dom har slått fast at Tyskland ikke trenger å utbetale denne sosialhjelpen til EU-borgere som flyttet til landet kun for å motta slike ytelser. Alimanovic-saken gjelder EU-borgere som har flyttet til Tyskland for å søke jobb, og som har hatt arbeid en kort tid.

Denne type ytelser er også blitt kalt for «velferdsturisme» og «trygdeeksport», som også har vært et tema i Norge.

Dagens praksis innebærer at personer som arbeider i et annet land i EØS-området kan sende opptjente trygdeytelser hjem til landet de kommer fra. Det er til dels betydelige forskjeller i nivået på velferdsordninger og gjennomsnittlig levestandard innenfor EU/EØS-området.

Et eksempel som har vært trukket frem er hvordan hjemvendte polakker, hvor for eksempel mannen fortsatt arbeider i Norge, mottar barnebidrag eller andre sosiale ytelser fra Norge i hjemlandet. Størrelsen på ytelsene er etter polske forhold formidable. Ifølge en rapport fra NAV utgjør kontantstøtten nærmere 80 prosent av gjennomsnittlig årslønn i Polen. Barnetrygd og kontantstøtte kan utbetales til et annet EØS-land så lenge én av foreldrene har arbeidet og oppholdt seg i Norge i minst 12 måneder. Hvis man arbeider i Norge kan man sende hjem barnetrygd og/eller kontantstøtte til kone og barn i Polen

Norge har mottatt svært mange arbeidsinnvandrere siden EU-utvidelsene i 2004 og 2007.

Usikkert

Men det er svært usikkert hvor stort problemet med «velferdsturisme» er. Ifølge et Fafo-notat fant en utredning fra EU-kommisjonen i 2013 at velferdsturisme ikke var særlig utbredt. De fleste som drar ut er motivert av høyere lønninger, ikke velferdsgoder.

EU-kommisjonen har framholdt at likebehandlingsprinsippet er helt grunnleggende for å sikre migrantenes rettigheter, men har nå åpnet for en diskusjon om velferdsturisme og eksport av velferdsytelser.

Både barnetrygden og kontantstøtten er tilpasset et norsk kostnadsnivå, og gir adskillig bedre kjøpekraft i lavkostnadsland. Dette kan gi et insentiv for EØS-borgere med barn i kontantstøttealder å reise til Norge for å arbeide.

• Det har, ifølge NAV, vært en markant økning i andelen kontantstøtteutbetalinger til utlandet siden EU-utvidelsen i 2004 til 2014. Frykten er at migranter ser en mulighet til å utnytte dette systemet, noe som kan gi større utgifter for Norge. Følgende ordninger gjelder:
• Likebehandling: Alle personer fra EØS-land skal behandles likt, og ha samme rettigheter og plikter fra første dag de lovlig oppholder seg i et annet EØS-land.
• Sammenlegging: Det vil si at man kan bruke rettigheter opparbeidet i et land i et annet EØS-land. Norge krever for eksempel minimum tre års opptjening for å få alderspensjon. Men, hvis man har jobbet to år i Polen og ett år i Norge, har man rett på alderspensjon i Norge.
• Proratisering: Det betyr at personer som har arbeidet i flere land får alderpensjon fra alle landene der man har opptjent pensjonsrettigheter – ut fra den tiden de har jobbet. Til sist er prinsippet om eksportabilitet viktig. Opparbeidede trygderettigheter skal kunne utbetales under opphold i andre EØS-land.
• Dagpenger: For å motta dagpengeytelser må man kunne dokumentere at man har mistet jobben i Norge (eller fått redusert arbeidstiden med minst 50 prosent). Rettigheten til trygd kan være opptjent i et annet EØS-land, men man må ha jobbet minst én dag i Norge for å få trygd her.

Utredning på gang

Hele denne problemstillingen var noe EU-statsråd Vidar Helgesen trakk frem i en redegjørelse for Stortinget i mai i år. Regjeringen mener at utviklingen de siste årene med økt arbeidsinnvandring har ført til vekst i eksporten av norske trygdeytelser.

I Stortinget sa Helgesen at Regjeringen i løpet av året vil legge frem en stortingsmelding med en helhetlig tilnærming til spørsmålet om eksport av velferdsytelser, innenfor rammene av den europeiske diskusjonen.

Dette skjer samtidig som Europa og verden opplever en flyktningekatastrofe av dimensjoner. Siden sommeren har en halv millioner syrere flyktet Syria. Anslaget for totalt antall asylsøkere til Norge i løpet av 2015 er på 16.0000.

Diskusjon i flere europeiske land har ført til at EU-kommisjonen nå har åpnet for en dialog om eksport av velferdsytelser, men selvsagt uten å kompromisse med det viktige prinsippet om fri bevegelse. Norge tar del i denne europeiske dialogen.

For å hindre utnyttelsen av de lukrative trygdeytelsene i særlig de nord-europeiske landene, har flere land gått inn for å tilpasse trygdeutsendelser til lønnsnivået i mottakerlandet. Den andre mulige løsningen er å omgjøre noen av trygdeordningene, særlig kontantstøtten og barnetrygden, til bostedsbaserte rettigheter. Dette er basert på ideen om at det først og fremst er mennesker som bor i Norge som burde få nyte norske velferdsgoder.

I dag er trygdeeksport en relativt liten utgiftspost på statsbudsjettet. Det er også mange som peker på at hoveddelen av trygdeeksporten går til nordmenn, i all hovedsak norske pensjonister i for eksempel Spania. 

«Både barnetrygden og kontantstøtten er tilpasset et norsk kostnadsnivå, og gir adskillig bedre kjøpekraft i lavkostnadsland»