EU strammer grepet om "velferdsturistene"

Det er ifølge EU/EØS-nytt dommen i den såkalte Alimanovic-saken som nå kan endre praksis. Dommen slår fast at Tyskland har anledning til å gi avslag på søknadem om å motta tysk "grunngaranti", en sosialhjelp som skal sikre hjelpetrengende arbeidssøkere et slags eksistensminimum. I en tidligere sak slo EU-domstolen fast at Tyskland ikke trengte å utbetale denne sosialhjelpen til EU-borgere som flyttet til landet kun for å motta slike ytelser. Alimanovic-saken gjelder EU-borgere som har flyttet til Tyskland for å søke jobb, og som har hatt arbeid en kort tid.

Videre i dommen heter det at "en slik utelukkelse er lovlig for så vidt angår statsborgere fra en medlemsstat, som reiser inn på en annen medlemsstats område uten vilje til å finne arbeid der".

Denne type ytelser er også blitt kalt for "velferdsturisme" og eller "trygdeeksport", som også har vært et tema i Norge.

Dagens praksis innebærer at personer som arbeider i et annet land i EØS-området kan sende opptjente trygdeytelser hjem til landet de kommer fra. Det er til dels betydelige forskjeller i nivået på velferdsordninger og gjennomsnittlig levestandard innenfor EU/EØS-området.

Et eksempel som har vært trukket frem er hvordan hjemvendte polakker, hvor for eksempel mannen fortsatt arbeider i Norge, mottar barnebidrag eller andre sosiale ytelser i hjemlandet. Størrelsen på ytelsene er etter polske forhold formidable. I følge en rapport fra NAV utgjør kontantstøtten nærmere 80 prosent av gjennomsnittlig årslønn i Polen. Barnetrygd og kontantstøtte kan utbetales til et annet EØS-land så lenge én av foreldrene har arbeidet og oppholdt seg i Norge i minst 12 måneder. Hvis man arbeider i Norge kan man sende hjem barnetrygd og/eller kontantstøtte til kone og barn i Polen

Norge har mottatt svært mange arbeidsinnvandrere siden EU-utvidelsene i 2004 og 2007.

Usikkert

Men det er svært usikkert hvor stort problemet med «velferdsturisme» er. I følge et Fafo-notat fant en utredning fra EU-kommisjonen i 2013 at velferdsturisme ikke var særlig utbredt. De fleste som drar ut er motivert av høyere lønninger, ikke velferdsgoder.

EU-kommisjonen har framholdt at likebehandlingsprinsippet er helt grunnleggende for å sikre migrantenes rettigheter, men har nå åpnet for en diskusjon om velferdsturisme og eksport av velferdsytelser.

Både barnetrygden og kontantstøtten er tilpasset et norsk kostnadsnivå, og gir adskillig bedre kjøpekraft i lavkostnadsland. Dette kan gi et insentiv for EØS-borgere med barn i kontantstøttealder å reise til Norge for å arbeide.

Det har, ifølge NAV, vært en markant økning i andelen kontantstøtteutbetalinger til utlandet siden EU-utvidelsen i 2004 til 2014. Frykten er at migranter ser en mulighet til å utnytte dette systemet, noe som kan gi større utgifter for Norge. Følgende ordninger gjelder:

Likebehandling

Alle personer fra EØS-land skal behandles likt, og ha samme rettigheter og plikter fra første dag de lovlig oppholder seg i et annet EØS-land.

Sammenlegging

Det vil si at man kan bruke rettigheter opparbeidet i et land i et annet EØS-land. Norge krever for eksempel minimum tre års opptjening for å få alderspensjon. Men, hvis man har jobbet to år i Polen og ett år i Norge, har man rett på alderspensjon i Norge.

Proratisering

Det betyr at personer som har arbeidet i flere land får alderpensjon fra alle landene der man har opptjent pensjonsrettigheter - ut fra den tiden de har jobbet. Til sist er prinsippet om eksportabilitet viktig. Opparbeidede trygderettigheter skal kunne utbetales under opphold i andre EØS-land.

For å motta dagpengeytelser må man kunne dokumentere at man har mistet jobben i Norge (eller fått redusert arbeidstiden med minst 50 prosent). Rettigheten til trygd kan være opptjent i et annet EØS-land, men man må ha jobbet minst én dag i Norge for å få trygd her.

Kilde: Fafo

Utredning på gang

Hele denne problemstillingen var noe EU-statsråd Vidar Helgesen trakk frem i en redegjørelse for Stortinget i mai i år. I talen sa Helgesen blant annet at "Trygdeeksporten vil, avhengig av den videre arbeidsinnvandringen til Norge, kunne utvikle seg til å bli betydelig, og det kan gi uheldige insentiver dersom ytelser tilpasset et norsk kostnadsnivå, utbetales til land hvor de gir atskillig bedre kjøpekraft".

Regjeringen mener at utviklingen de siste årene med økt arbeidsinnvandring har ført til vekst i eksporten av norske trygdeytelser.

I Stortinget sa Helgesen også at Regjeringen i løpet av året vil legge frem en stortingsmelding med en helhetlig tilnærming til spørsmålet om eksport av velferdsytelser, innenfor rammene av den europeiske diskusjonen.

Dette skjer samtidig som Europa og verden opplever en flyktningekatastrofe av dimensjoner. Siden sommeren har en halv millioner syrere flyktet Syria. Anslaget for totalt antall asylsøkere til Norge i løpet av 2015 er på 16.0000.

Tilpasning

Diskusjon i flere europeiske land har ført til at Kommisjonen nå har åpnet for en dialog om eksport av velferdsytelser, men uten å kompromisse med det viktige prinsippet om fri bevegelse. Norge tar del i denne europeiske dialogen.

For å hindre utnyttelsen av de lukrative trygdeytelsene i særlig de nord-europeiske landene, er det flere land som har gått inn for å tilpasse trygdeutsendelser til lønnsnivået i mottakerlandet. Den andre mulige løsningen er å omgjøre noen av trygdeordningene, særlig kontantstøtten og barnetrygden, til bostedsbaserte rettigheter. Dette er basert på ideen om at det først og fremst er mennesker som bor i Norge som burde få nyte norske velferdsgoder.

I dag er trygdeeksport en relativt liten utgiftspost på statsbudsjettet. Det er også mange som peker på at hoveddelen av trygdeeksporten går til nordmenn, i all hovedsak norske pensjonister i for eksempel Spania.

Noen medlemsland opplever likevel velferdsturisme som et stort problem. Det er først og fremst Storbritannia som har ønsket endringer i dagens system. Landet har i lang tid hatt noe av Europas høyeste arbeidsinnvandring. Sammen med Tyskland har de derfor lenge presset på for å begrense velferdsturisme ved å anerkjenne velferdsturisme som et problem, slik at det kan lovreguleres.

Dommen i EU-domstolen kan derfor innvarsle andre tider.