EU sier ja og nei til delingsøkonomien

- Norge og ikke minst norsk næringsliv er gjensidig avhengig av at Europa lykkes i satsingen på økt økonomisk vekst. Vi har gitt innspill til strategien underveis. Nå skal vi se hvordan vi kan bidra til et felles løft for det indre marked, sier næringsminister Monica Mæland (H) i en pressemelding.

Strategien omfatter handel med varer og tjenester, offentlige innkjøp, bedriftsetableringer og utfordringer knyttet til nye forretningsmodeller innen tjenestesektoren. Vis av vis forbrukerne ønsker Kommisjonen blant annet "å iverksette tiltak for å sikre at forbrukerne ønsker å kjøpe tjenester eller produkter i en annen medlemsstat, det være seg på nettet eller i person, ikke står overfor divergerende priser, salgsbetingelser, eller leveringsalternativer, med mindre dette er begrunnet i objektive og etterprøvbare grunner". Dette innebærer at den samme varen i utgangspunktet skal prises likt i Europa, og at norske forbrukere heller ikke han hindres i å kjøpe et produkt i et annet land, såkalt geoblocking.  

I følge EU/EØS-nytt foreslår Kommisjonen blant annet to konkretet forslag:

• Utvikle en agenda for delingsøkonomien
• Introdusere et «tjenestepass»

Kan ikke hindre digital innovasjon

I forhold til nye digitale tjenester som Uber og AirBnB sier Kommisjonen at de vil vurdere behovet for regulering, noe fagforeninger i en rekke land har etterspurt. Samtidig sier EU-Kommissær Jyrki Katainen at "innovative forretningsmodeller må oppmuntres og ønskes velkommen».

Den omstridte drosjeselskapet, grunnlagt i San Francisco i 2009, har møtte juridiske motstand i Nederland, Tyskland, Spania, Belgia, Italia og Portugal i løpet av det siste året, inklusive Norge. Selskapet har svart med å anlegge sak mot Europakommisjonen og Frankrike, Tyskland og Spania. I disse landene har Uber blitt møtt med avgjørelser og/eller lover som forbyr appen UberPop. Selskapet er blitt kritisert for hvordan de opptrer overfor sine sjåfører og mangel på sosiale rettigheter. Uber hevder at de som kjører for selskapet ikke er ansatte, men selvstendig næringsdrivende, som følgelig må ta hånd som sine sosiale forpliktelser og utgifter på egenhånd.   

Uber er nå tilstede i nærmere 60 land, og med en omsetning som har passert 1 milliard dollar, men hvor verdien er hele 40 milliarder dollar. For investorene har stått i kø. Forretningsideen er å tilby kjøretjenester gjennom en app, som kobler passasjerer med sjåfører. Betalingen skjer gjennom den samme appen hvor Über tar en splitt av beløpet.

Miljø

Samtidig er selskapet blitt omfavnet av miljøaktivistene i EU, som ser på alle digitale nyskapinger som positive verdiskapere, og miljøkommissær Karmenu Vella i EU har trukket frem Uber, AirBnB og Alibaba som eksempler på hvordan teknologisk innovasjon kan skape vekst med mindre bruk av verdifulle naturressurser.

I følge EU/EØS-nytt mener EU-jurist Peter Vesterdorff at Kommisjonen med dette sender et kraftig signal til EU-domstolen, som for tiden behandler en sak om nasjonale forbud mot drosjetjenesten Uber. Dette har fått dansk fagbevegelse til å reagere. De er kritiske til hva de oppfatter som en «omfavnelse» av delingsøkonomien.

Innføringen av et «tjenestepass» skal gjøre det enklere for bedrifter og lønnsmottakere å levere tjenester i andre land. Forslaget har møtt motstand i europeisk fagbevegelse, som frykter at det kan føre til press mot regler på arbeidsmarkedet og dermed til sosial dumping.

14 av de 22 tiltakene skal ifølge kommisjonen gjennomføres allerede i 2016.

I forbindelse med fremleggelsen av rapporten sa EU-kommissær Elżbieta Bieńkowska, ansvarlig for det indre marked, industri, entreprenørskap og små og mellomstore bedrifter, SMB, følgende:

-Fellesmarkedet er hjertet av den europeiske integrasjonen. Hvis vi skal gjenopprette innbyggernes tillit til det europeiske prosjektet, skape arbeidsplasser og bygge en konkurransedyktig økonomi, og samtidig beholde en innflytelse i verden, må vi slippe løs det fulle potensialet i det indre markedet. Med dagens ambisiøse og pragmatisk strategi har vi fokus på resultater. I samarbeid med Europaparlamentet og medlemsstatene, må vi nå sørge for at disse konkrete tiltakene blir satt i verk raskest mulig. Europa har ingen tid å miste for å ta vare på sin konkurranseevne.

I tillegg ønsker Kommisjonen:

• Å innføre lovgivning som hindrer diskriminering av forbrukere og entreprenører basert på nasjonalitet eller bosted.
• Forenkling av momsreglene og et mer moderne rammeverk for immaterielle rettigheter er blant andre initiativ i strategien.
• Godkjente yrker behandles på lik måte i medlemslandene slik at nye bedrifter blir værende i EU og ikke flytter til land med bedre betingelser
• Bedre mulighet til å samle informasjon fra ulike markedsaktører. Informasjonen skal gjøre Kommisjonens bedre i stand til å overvåke og håndheve EU-regler.