EU vil patruljere Norges grenser

Financial Times skriver i dag at det er ventet at man i Brussel vil legge frem et forslag til en egen styrke som skal patruljere og vokte den ytre grensen for alle EU-landene.

Ifølge avisen er planen at styrken skal kunne gjøre denne jobben selv om et medlemsland nekter. Det vil i så fall være den mest omfattende overføringen av nasjonal suverenitet siden opprettelsen av Euroen. Det er flyktningkrisen som er bakgrunnen for forslaget. Til nå i år har det kommet om lag 1,2 millioner flyktninger og andre migranter til Europa.

Dagens grensevakter, det såkalte Frontex-byrået, er også en EU-institusjon som ble innført i 2004. Frontex, med hovedsete i Warsawa, skal stoppe ulovlig kryssing over grensene, oppdage menneskesmugling og terrorisme. EUs planer går ifølge FT ut på å erstatte Frontex-systemet og målet er et siste forsøk på å redde Schengen-samarbeidet som tillater alle Europeere å reise over grensene i Europa uten pass.

EU har prøvd å få på plass felles grensevakter i over 15 år uten å lykkes. 

En av de mest omstridte delene av forslaget gir EU-kommisjonen makten til å sende grensepatruljer hvor som helst langs den ytterliggende grensen. Det eneste som vil kreves er at den nylig opprettede europeiske grense- og kystvakten anbefaler en slik utplassering. Landet selv skal ikke kunne motsette seg utplasseringen.

Før forslaget blir vedtatt skal det i følge Lisboa traktaten opp i EU-parlamentet og EU-rådet. Leder ved Arena senter for europaforskning ved UiO, Erik Oddvar Eriksen, mener det ikke vil være vanskelig å få til et kvalifisert flertall, men spørsmålet er om en vil overkjøre et eventuelt mindretall.

Mer EU-medlem enn Danmark

– Dette er potensielt svære greier. Det ser ut som et langt skritt fremover i integrasjonsarbeidet, sier han.

Eriksen peker på et spesielt trekk ved forslaget. Det er noe paradoksalt at Norge blir under lagt EU på dette området, mens  EU-medlemet Danmark nylig stemte nei til å delta i mer av  EUs justipsolitkk, noe som innebærer at Danmark antagelig er blant landene som kan velge å ikke delta i den nye grensvakteordningen sammen med Storbritannia og Irland. 

– Forslaget stiller Norge i et meget underlig lys. En del av definisjonen på suverenitet er jo nettopp det å kontrollere sine egne grenser, og nå tar jo EU over den jobben, sier Eriksen. 

 – Dette er på mange måter en oppfyllelse av det Schengen-samarbeidet var tenkt å skulle være, legger han til og peker på at det kan ligge store økonomiske besparelser i en slik ordning.

Avventende

Europaminister Vidar Helgesen (H) er enig i at dagens grensebyrå Frontex må styrkes. Men ellers holder Norge seg avventende og vil først «lære mer om hva forslaget dreier seg om».

– Vi er vel i utgangspunktet av den oppfatning at den klare hovedregel må være at det er nasjonale myndigheter som har ansvaret, sa Helgesen til NTB før forslaget ble lagt fram.

– Det er et prinsipielt viktig spørsmål om man skal avgi nasjonal myndighet, understreker han og lover «grundig nasjonal behandling».

Migrasjonskrisen har vist store svakheter ved Schengen-områdets yttergrenser. Presset er størst i Hellas, der det ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) har ankommet nesten 800.000 mennesker i år. Mange av dem har krysset grensen uten registrering og tatt seg videre i Europa.

– Hellas-situasjonen er kritisk, Italia-situasjonen har vært vanskelig før. Vi står i en situasjon der Schengen er under alvorlig, reelt press, sier Helgesen til NTB.

Selv om mektige Tyskland og Frankrike støtter en egen grensestyrke, er det uvisst hvordan forslaget står seg når det nå skal gjennom EU-maskineriet til behandling. Det kan bli betydelig vannet ut, skriver nyhetsbyrået AFP om veien gjennom EU-parlamentet og EU-landene.

Målet er uansett at behandlingen skal gå fort.

– Det er få politikkområdet det har gått fortere i EU på enn dette. Det går fortere enn under finanskrisen, sier Helgesen til NTB om EUs håndtering av migrasjonskrisen.

– Og det må skje fort, for vi har ikke lang tid på å demonstrere at Schengen fungerer igjen.