– EU må gi Cameron noe

I det lengste har den britiske statsministeren David Cameron ventet med å røpe hvilke konkrete krav han vil stille til de andre EU-landene for at han skal velge å støtte et fortsatt britisk EU-medlemskap. I løpet av november skal han imidlertid legge fram en liste med foreslåtte reformer av EU-institusjonene, som deretter vil danne grunnlag for forhandlinger og samtaler landene imellom. Ønsket er å få debatten unnagjort i begynnelsen av 2016. Britiske kilder har hele tiden vært tydelig på at de ser for seg at debattene vil bli tøffe.

– Dette er ikke reformforslag som bare kan vinkes gjennom i Det europeiske råd. Dette kommer til å danne grunnlaget for en tydelig og vanskelig debatt, sa en EU-diplomat med stor kjennskap til de britiske forhandlingene til Dagens Perspektiv i forkant av det forrige EU-toppmøtet.

Tror Cameron ønsker mer marked

Foreløpig er som nevnt lite kjent om hva man rent konkret vil komme til å kreve av politiske reformer. Imidlertid mener Storbritannia-ekspert, og førstelektor ved Universitetet i Oslo Øivind Bratberg, at den britiske regjeringen først og fremst vil kreve en retur til det som tidligere preget det europeiske samarbeidet. Det var en situasjon der samarbeidet først og fremst var preget av økonomisk samarbeid, heller enn et politisk. Det er noe lignende britene nå sannsynligvis ønsker seg, mener Bratberg.

– Camerons regjering vil ønske klarere ansvarslinjer mellom nasjonalt og overnasjonalt nivå, formelle begrensninger på EUs virkeområder og mulighet for Storbritannia til å avstå fra deler av samarbeidet de ikke ønsker. De vil trolig også ønske en ytterligere forsterket veto- eller utsettelsesrett for nasjonale parlamenter, mener han.

Man har tidligere spekulert i om britene vil gå så langt som til å kreve seg unntatt fra enkelte av de fire frihetene for å kunne bli i samarbeidet. Særlig har det vært vanskelig for britene å håndtere den frie flyten av mennesker som ligger som en av grunnpilarene i systemet. Bratberg tror likevel ikke at man vil gå så langt som til å kreve å «melde seg ut av» hele eller deler av samarbeidet.

– Storbritannia er tradisjonelt en sterk forkjemper for det indre marked og derfor er det vanskelig å gå i strupen på prinsippet om fri bevegelse av arbeidskraft for europiske borgere. Men britene vil forbeholde seg retten til skille mellom velferdsrettigheter for britiske og utenlandske borgere, for eksempel ved at rett til boligstøtte og bestemte trygder først trer i kraft etter fire års sammenhengende opphold, sier Bratberg.

«Rødt kort» kan bli vanskelig

I tillegg til mindre overgripende samarbeid tror EU-kjenner og lobbyist Paal Frisvold det er sannsynlig at man vil komme til å kreve et såkalt «nasjonalt rødt kort», der hvert enkelt lands parlament kan legge ned veto mot EU-forslag de er mot. Dette kan bli vanskelig å gjennomføre i praksis, understreker han.

– Dette siste kravet kan bli veldig vanskelig fordi hele EU-samarbeidet er myntet på at når man til slutt kommer frem til enighet i Rådet og Parlamentet må alle forholde seg til direktivets innhold. Ellers gir ikke et gjensidig juridisk bindende samarbeid noen som helst mening, mener han.

Forsker ved Arena senter for Europaforskning, Christopher Lord, er av den oppfatning at britene sliter med å komme fram til noe virkelig substansielt å slå i bordet med når kravene skal fremmes. Det gjør det lettere å komme fram til en forståelse med resten av medlemslandene, tror han.

– Man ønsker kanskje en forståelse for at de som ikke er i eurosonen kan sette på bremsen for indre markedsbeslutninger de misliker. Eller en klargjøring av at man kan tilbakeholde sosialrettigheter for de som benytter seg av retten til fri flyt av arbeidskraft i ganske mange år, samt en klargjøring av at ambisjonen om «an ever closer union» hovedsakelig gjelder mellom ulike folk og er avhengig av at de samme folkene godkjenner mer overføring av makt til unionen. Dette handler mye om «forståelser» og «klargjøringer», og er neppe grunnlaget for forhandlinger av nesten episk karakter, sier han.

Skeptisk til engelsk EØS-løsning

Til tross for at de organiserte britiske EU-tilhengerne så langt har fått en snublende start i kampen for et flertall for «forbli»-standpunktet, og EU-motstanderne har et visst overtak på meningsmålingene, er det fortsatt meget uklart hva som blir resultatet av at britene eventuelt forlater unionen. Lord har tidligere pekt på fire tenkelige modeller for britisk EU-tilknytning.

I den første modellen velger Storbritannia å bli i unionen, og integrerer seg enda tettere i det økonomiske og politiske samarbeidet.

I den andre modellen velger man dagens løsning, der Storbritannia er «litt inne, og litt ute».

En tredje løsning er en løsning som ligner på den norske, der man står utenfor medlemsfolden, men fortsatt har en tett tilknytning gjennom dynamiske avtaler.

Den fjerde løsningen er en sveitisk løsning, der man har en lang rekke avtaler med EU på mange ulike områder.

Samtidig tror Christopher Lord neppe det vil bli aktuelt med en britisk utmelding av EU, og sier at sjansen for en såkalt Brexit er på omtrent 20 prosent.

– Folkeavstemninger er vanligvis i tråd med status quo, som i dette tilfellet er at Storbritannia er med i unionen. Samtidig har Brexit-tilhengerne verken et sammenhengende bilde av hva alternativet faktisk er, og de er ute av stand til å presentere et slikt alternativ som risikofritt, sier han.

Lord har tidligere uttalt at han tror det bare er total alenegang som vil være akseptabelt for de som ønsker en britisk EU-utmelding. Årsaken er at den løsningen blant annet Norge har valgt, med EØS-tilknytning og ingen stemmerett, koster for mye for et land som tar sin politiske suverenitet i det internasjonale samfunn svært alvorlig. Samtidig kan en slik løsning være tvingende nødvendig for å forsvare den sentrale rollen London lenge har hatt som europeisk finanssentrum.

– Jeg tror en ordning med «EØS-kjennetegn» er noe man ville vurdere som en følge av en eventuell britisk utmelding av EU. Det å sørge for at britiske reguleringer, særlig på finansområdet, automatisk konvergerer med de europeiske er for viktig til at man vil klare seg uten en avtale som i hvert fall ligner litt på EØS, sier han.