istock.com
EU-enighet om nytt system for klimakvoter
2,1 milliarder klimakvoter som ingen har bruk for, flyter i dag rundt i EUs kvotemarked og bidrar til å svekke prisene på klimakvoter betraktelig.
Den nye markedsstabiliserende reserven for kvotesystemet ETS som partene på et forhandlingsmøte i EU kom til enighet om tirsdag, skal sørge for å presse disse prisene oppover igjen.
Den nye reserven blir som en bankboks hvor EU kan gjemme unna deler av overskuddet. Den skal etter planen starte opp 1. januar 2019, to år tidligere enn EU-kommisjonen opprinnelig foreslo.
Kvotemarkedet er en svært viktig del av EUs klimapolitikk, og det har vært enighet i EU om at den nye reserven må på plass. En gruppe sentraleuropeiske land, ledet an av sterkt kullavhengige Polen, har imidlertid holdt igjen.
Avtalen må fortsatt godkjennes av medlemslandenes EU-ambassadører. Avtalen blir deretter endelig vedtatt av EUs ministerråd. (©NTB)
Fakta om klimakvoter i EU
- EUs marked for klimakvoter (EU ETS) har i dag et overskudd på rundt 2,1 milliarder tonn. Det er 39 ganger så mye som Norges samlede utslipp av klimagasser i 2013. Overskuddet vil ifølge EUs egne anslag stige til 2,6 milliarder tonn fram mot 2020.
- Hovedårsaken til overskuddet er at den økonomiske krisen har ført til et fall i utslippene av klimagasser. I tillegg er en stor mengde ekstrakvoter importert inn til EU fra utviklingsland gjennom den grønne utviklingsmekanismen (CDM).
- EU vedtok i 2014 at 900 millioner overskuddskvoter skulle holdes tilbake fra markedet midlertidig, i første omgang fram til 2016.
- Store deler av overskuddet skal overføres til en markedsstabiliserende reserve. Denne skal etter planen starte opp 1. januar 2019.
Kilder: EU, SSB
