EU-domstolen skal vurdere Uber

For nyhetene – og kritikken - omkring det opprinnelige amerikanske drosjeselskapet, som også har forsøkt å etablere seg i Norge, har vært mange så langt dette året. Det er den nye, digitale økonomien mot gamle, etablerte ordninger. En rettssak som opprinnelig var berammet i Barcelona, har nå endt opp med at en katalansk domstol har henvist klagesaken fra byens største taxioperatør til EU-domstolen i Luxemburg. Det betyr at Europas øverste domstol skal avgjøre hvorvidt Uber er kun en transporttjeneste eller en digital tjeneste. Avgjørelsen der kan sette presedens for eventuelle andre søksmål i Europa. Dersom EU-domstolen bestemmer seg for at Über er en fullverdig transporttjeneste, kan selskapet blir utsatt for langt strengere krav til sikkerhet, godkjenninger og forsikringer. Uber håper EU ser på tjenesten som en del av et større digitalt initiativ som skal fremme teknologisk innovasjon og et digitalt samfunn, ikke kjøre taxinæringen i grøfta. I følge nettavisen TechCrunch vil en avgjørelse til fordel for Uber også ha innvirkning på lokale lover i de forskjellige landene, og EU vil helst regulere slike tjenester på et tverreuropeisk nivå. Dermed kan Uber slippe unna lokale rettsaker.

Selv om dette ikke er den første rettslige pågangen omkring lovligheten av driften til Über, er det første gang tvisten havner i EU-domstolen. Tidligere har Uber møtt rettslig pågang fra franske drosjesjåfører, og for en tid tilbake varslet taxi-næringen i EU-hovedstaden Brussel at de vil lansere en Paris-lignende streik dersom ikke regjeringen svarer på deres krav om at politiet skal begynne å arrestere Uber-sjåfører. Den etablere taxinæringen i Brüssel støtter seg på en dom fra 2014 som sier at denne typen «delingstjenester» er ulovlig, hvor politiet har kunnet idømme en bot på € 10.000 per passasjer for ulovlig taxi-kjøring.

I følge Politico sier Belgias visestatsminister Alexander De Croo at drosjenæringen ikke kan forvente noen særbehandling fra regjeringen, og at Uber er sunt for konkurransen.

Striden i alle land så langt, inklusive Norge, står om hvorvidt selskapet er et drosjeselskap eller en formidlingstjeneste. De etablerte taxinæringene mener Uber er pirattaxivirksomhet siden de operer uten løyve. Løyve skal blant annet sikre at bilene som brukes har en godkjent, felles standard og at sjåførene har opplæring.  

Vil liberalisere

I juni blokkerte drosjesjåfører i Paris hovedveier, veltetUÜberdrosjer og brente dekk i protest mot selskapet. Som en respons stoppet Uber sitt rimeligste tilbud UberPop i tre måneder. En drosjetur med dette rimeligste tilbudet koster omtrent halvparten av en vanlig drosje.

Drosjeselskapet Uber, som ble grunnlagt i San Francisco i 2009, er nå tilstede i 53 land, med en omsetning som har passert 1 milliard dollar, men hvor verdien er hele 40 milliarder dollar. For investorene har stått i kø. Forretningsideen er å tilby kjøretjenester gjennom en app, som kobler passasjerer med sjåfører. Betalingen skjer gjennom den samme appen hvor Uber tar en splitt av beløpet

En arbeidsrettssak i California tidligere i år definerte selskapets sjåfører som ansatte, som har krav på godtgjørelse av utgifter til drivstoff, reparasjoner og bomavgifter. Domstolen var altså helt uenig i Ubers egen tolkning av at de er en “peer-to-peer platforms”, som formidler transaksjoner mellom kunder og uavhengige tilbydere av en tjeneste.

I Norge har drosjenæringen fått medhold i at de ikke kan operere uten drosjeløyve og at de inntil videre er å anse som pirattaxi. I følge Dagens Næringsliv har politiet i Oslo varslet at de vil aksjonere mot Uber. Politiadvokat Arne Waldemar Nilsen sier til avisa at de mener Ubers virksomhet er i strid med Yrkestransportloven. Men dette er ikke det statlige Konkurransetilsynet enig. De ønsker nå at hele taxibransjen dereguleres.

- Vi ønsker å fjerne begrensningene som dagens prisregulerte løyvesystem gir. Vi foreslår derfor at alle som vil drive åpent og seriøst skal få kjøre drosje, uttalte konkurransedirektør Christine B. Meyer til VG for en tid tilbake.

I praksis betyr det at dagens begrensende løyvesystem vil avvikles, og det åpnes for tjenester som Uber og Haxi. Konkurransetilsynet får støtte fra regjeringshold.

- Hvis vi kan redusere offentlige reguleringer som gjør det enklere for aktørene i markedet og billigere for forbrukerne, er det bra. Slikt forenklingsarbeid er et viktig satsingsområde for regjeringen, sier næringsminister Monica Mæland (H) til VG.

Likebehandling

Mark MacGann, som leder Ubers myndighetskontakt i Europa, Midtøsten og Afrika, sier at kjennelsen fra den katalanske domstolen bør sette alle andre saker i andre land på vent. «De rettslige prosessene kan ikke skilles fra andre saker», uttalte MacGann på en pressekonferanse i følge Politico.

Samtidig som selskapet ønsker å satse offensivt også i Europa, befinner det seg altså for øyeblikket i limbo med hensyn til de rettslige rammene rundt sin virksomhet. I følge EU/EØS-nytt har Europakommisjonen inntil videre ikke kommet opp med en klar posisjon, til tross for et økende press fra flere hold. Svaret på dette spørsmålet vil være avgjørende for hvilken lovgivning virksomheten faller inn under. Ikke minst vil svaret kunne få stor betydning for den videre reguleringen av både Uber og lignende virksomheter i EU.

En avgjørelse fra EU-domstolen kan først forventes høsten 2016.