Som en del av regjeringens boligstrategi åpnes det for gjeldsregister i privat regi.
Etter mange år kommer nå gjeldsregisteret
Regjeringen åpner for å gi finansbransjen adgang til å etablere en ordning med registrering av privatpersoners gjeld. Forslaget er en del av Regjeringens nye «Strategi for boligmarkedet», som ble lagt frem i dag.
Som ett av flere tiltak i boligstrategien, ønsker Regjeringen å åpne for adgang til gjeldsregistrering og bruk av gjeldsopplysninger ved vurdering av lånekunders kredittverdighet.
- Gjeldsproblemer er et betydelig samfunnsproblem som medfører store kostnader både for den som rammes og for samfunnet. I dag kan en person med svak økonomi ta opp svært mange forbrukskreditter i løpet av kort tid, fordi kredittyterne ikke har adgang til å undersøke hvor mye gjeld kundene har fra før. Dette er en viktig årsak til gjeldsproblemene vi ser i dag, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne.
Den modellen for gjeldsregister som er aktuell, går ut på å gi finansforetakene adgang til å gi informasjon om kunders gjeldsforhold videre til kredittopplysningsselskapene. Disse opplysningene vil dermed kunne inngå i kredittvurderingen av den enkelte kunde. Bransjen vil selv måtte bestemme om adgangen som åpnes skal benyttes.
I første omgang gis det tillatelse til å registrere forbrukskreditter som kredittkortgjeld og usikrede forbrukslån. Men på sikt kan ordningen utvides med annen type gjeld, for eksempel boliggjeld – dersom erfaringene viser at dette er formålstjenlig.
Lang kamp
Et gjeldsregister har vært under utredning i mange år. Den rødgrønne regjeringen hadde faktisk klare planer for et offentlig gjeldsregister som Horne stoppet da hun tok over departementet i 2013. Hun mente den gang at det ikke var godt nok utredet. Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem tidligere i år, lå det inne en skisse for et gjeldsregister, men som VG meldte ble registeret et tema i forhandlingene mellom regjeringen og støttepartiene. Arbeiderpartiet var skuffet over at registeret ikke ble offentlig. De fryktet for at sensitive personopplysninger skulle komme på avveie.
Dessuten er det uklart hva finansbransjen selv egentlig mener om gjeldsregister. Her er et et udrag fra en artikkel vi skrev i Mandag Morgen for fem år siden:
Finansbransjen har ikke vært samstemt i spørsmålet om et gjeldsregister i Norge. Finansnæringens Hovedorganisasjon har stilt seg tvilende til et slikt register. I dag sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland ”tja”. Han er skeptisk til nytten av registeret sett opp mot kostnadene. Men hos Oslands kolleger i Finansieringsselskapenes Forening, der de 36 medlemmene i stor grad har forbrukslån og kredittkort som hovedgeskjeft, er de svært opptatt av å få på plass et gjeldsregister. Konkurransen i dette markedet er tøff, og kundene skal ha svar i løpet av minutter. Dessuten er aktørene som har forbrukslån som primærprodukt, gjerne mindre selskap. Norges største bank, DnB Nor, har i sitt eget interne system opplysninger om 1,5 millioner nordmenn, og sitter dermed på sitt eget ”gjeldsregister”. Haraldsen i Finansieringsselskapenes Forening mistenker at det er noe av årsaken til at DnB-systemet ikke er overvettes interesserte i et sentralt gjeldsregister.
– DnBNor har jo informasjon nok om en hel masse kunder selv. Og de ser vel på det som et konkurransefortrinn. Et gjeldsregister der hele bransjen får tilgang, vil øke konkurransen i markedet, noe også kundene vil nyte godt av, selv om noen flere vil få avslag på sine lånesøknader, sier Jan Fredrik Haraldsen.
Regjeringens boligstrategi
I tillegg til gjeldsregister, har regjeringen kommet med flere tiltak for å hindre at den private gjeldeni norske husholdninger øker for mye:
- Bankene skal beregne kundenes evne til å betjene boliglån ut fra inntekt og utgifter. De skal også ta høyde for en renteøkning på 5 prosentpoeng, som i dag.
- Det blir fortsatt krav til 15 prosent egenkapital for nedbetalingslån med pant i bolig.
- Kravet om egenkapital kan møtes med tilleggssikkerhet i form av pant i annen fast eiendom eller kausjon eller garanti fra låntakeren.
- Bankene kan gi lån som ikke oppfyller kravene til egenkapital, betjeningsevne og avdragsbetaling for inntil 10 prosent av pengene de låner ut hvert kvartal.
- Det innføres krav om betaling av avdrag for boliglån som overstiger 70 prosent av boligens verdi – her blir det altså uaktuelt med såklat avdragsfrihet.
- Forskriften trer i kraft 1. juli.
