ESA kritiske til treg EØS-implementering og statsstøtte

ESA hadde på utgangen av 2014 185 åpne traktatbruddsaker mot EØS/EFTA-land (Norge, Island og Liechtenstein) på grunn av forsinket gjennomføring. Samtidig ønsker ESA å være opptatt av det «store bildet» og ta tak i de underliggende problemene når de blir oppmerksomme på problemer med gjennomføring eller håndheving av EØS-regelverk. I årsrapporten er tre av de fire «store bildet»-sakene som omtales norske:

• sykehusbehandling i andre EØS-land
• reglene for å starte et lotteri
• begrensninger i retten til familiegjenforening

ESA skriver også at det er et stort problem at offentlige virksomheter gjennom såkalt kryssubsidiering, opererer på gunstigere vilkår enn private konkurrenter når de tilbyr tjenester på et marked. Statsstøtte er ulike former for økonomisk bistand fra offentlige organer til kommersielle aktører.

Norges bruk av statsstøtte er fortsatt høy og godt over gjennomsnittet i EU. Støtten til regional utvikling og miljøformål har gått noe ned, men utgjør den største andelen. Samtidig øker støtten til forskning og innovasjon. Norge, Island og Liechtenstein ga noe mindre statsstøtte til næringslivet i 2013. Støtte til regional utvikling utgjorde fortsatt den største andelen, etterfulgt av støtte til miljøformål. Mindre enn én prosent av den totale støtten ble gitt til sektorspesifikke formål.

ESA varsler at de i 2015 vil prioritere godkjenning av nye statsstøtteordninger. Målet er at de formelle undersøkelsene skal skje innen ett år, og ikke mer enn 18 måneder etter at godkjenningsprosedyren er åpnet. På konkurranseområdet vil ESA fortsette undersøkelsene i sakene mot Telenor og Widerøe.

Island reduserte sin samlede statsstøtte i 2013, hovedsakelig på grunn av en relativt stor reduksjon i finanskrisehjelp. Om krisehjelp holdes utenfor, økte imidlertid den totale støtten som følge av større bidrag til forskning, utvikling og innovasjon og til kulturelle formål. Støtte til forskning, utvikling og innovasjon utgjorde den største andelen. Sammenlignet med EUs medlemsstater var Islands bruk av statsstøtte i andel av BNP fremdeles lav, og under gjennomsnittet i EU. Liechtenstein innvilget støtte utelukkende til kulturminnevern i 2013, med en liten nedgang i bevilgninger fra fjoråret. Liechtensteins statsstøtte i andel av BNP var den laveste i hele EØS.

Kilde:Stortinget/EØS Nytt