Erna er stjerna – Hareide sitter på nøkkelen til fortsatt regjeringslykke

Statsminister Erna Solberg får sammen med samferdselsminister Ketil Solvik Olsen klart høyest score blant de som har sittet i regjering det siste året av Dagens Perspektivs lesere. Med en score på 3,6, av 5 mulige, har hun en sterk posisjon som regjeringens leder. Aps Jonas Gahr Støre scorer dårligere – 3,2 – selv om han er best blant opposisjonen.  

Til vårt «Politisk årsregnskap» har vi spurt 1600 lesere av vårt daglige nyhetsbrev om hvor på en skala mellom 1 og 5 de vil plassere ulike politikeres innsats det siste året. Vi har bedt om vurdering av alle regjeringens medlemmer, samt av lederne av opposisjonspartiene på Stortinget. Utvalget består hovedsakelig av ledere i privat og offentlig sektor. Av de som har svart oppgir 34 prosent at de innehar en topplederstilling. 27 prosent er mellomleder og 27 prosent er fagansatt eller ekspert. 30 prosent av respondentene er kvinner. 51 prosent jobber I privat sektor, mens 37 prosent har jobb I det offentlige. 11  prosent oppgir «annet» for type arbeid.

Høyres statsminister Erna Solberg og Fremskrittspartiets samferdselsminister Ketil Solvik Olsen troner også på toppen når vi tar med lederne av de andre stortingspartiene i tillegg. Solberg og Solvik Olsen scorer begge 24 prosent høyere enn snittet for alle politikerne, som ligger på 2,9.

Førsteamanuensis i statsvitenskap ved universitetet i Stavanger, Svein Tuastad, hadde forventet mer entusiasme om regjeringens medlemmer. Han mener Frp og deres statsråder har fått mer ut av regjeringsdeltakelsen enn kollegene i Høyre. 

Kladdeføre for Støre

Utenriksminister Børge Brende følger som regjeringens tredje beste mann, ifølge vår undersøkelse. Utenriksministeren scorer 3,4 – 17 prosent mer enn snittet av alle politikerne. Så følger et kobbel på tre statsråder med 3,3 i score: forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Først på 7. plass finner vi Jonas Gahr Støre – den første blant de som ikke er med i  regjeringen.

Blant Dagens Perspektivs lesere er Høyre det største partiet – 33 prosent stemte Høyre ved siste stortingsvalg. Arbeiderpartiet er nest størst blant respondentene – med 28 prosent ved siste valg.

Dessuten er det færre Frp-velgere blant våre lesere i forhold til valgresultatet – kun 7 prosent. SV og Venstre derimot gjorde det bedre blant våre lesere – det er 6 prosent SV-ere og 7 prosent Venstrefolk blant de av våre lesere som har svart. KrF fikk 5 prosent, Senterpartiet 4 og Miljøpartiet De Grønne fikk 2 prosent av stemmene fra respondentene i undersøkelsen ved valget i 2013.

Dommen

Slik vurderer ledere blant Dagens Perspektivs lesere de ulike toppolitikerne. Skala: 1 – 5, der 1 er dårligst og 5 er best. 

Høyre ofrer seg for Frp

Svarene illustrerer illustrerer egentlig hvor langt Erna Solberg og Høyre strekker seg, mener førsteamanuensis Svein Tuastad. statsviteren fra Stavanger.

– Hun lar Frp få markere seg svært sterkt og korrigerer aldri sterke egenmarkeringer fra den kanten. Det er dette som viser i denne undersøkelsen også. – Høyre ofrer seg for regjeringen og får derfor ikke noen særlig god karakter fra Høyres kjernetropper. Storebror Høyre setter seg i skyggen av lillebror Frp så ikke lillebror skal bli sur og nekte å være med på leken. Det er bra for regjeringssamarbeidet, men ikke for populariteten til Høyre-statsrådene, sier Tuastad.

Statsviteren mener undersøkelsen vurder de ulike statsrådene som forventet. Men med ett stort unntak:

– Jeg er ganske enig med deres respondenter, men det er jo en risiko for at de ministrene som scorer lavt har «usynlighetskappe» på seg fordi de har lite profilerte departementer. Dermed får de dårlig score selv om de kan gjøre en god jobb. For eksempel har Helgesen og Aspaker styrt departementer som ikke har noen særlig medieinteresse på grunn av sine fagfelt, sier Tuastad, og fortsetter:

– Det jeg ikke er enig med flertallet i, er den lave scoren til Sylvi Listhaug. Hun har jo vært en sensasjon, og er årets store politiske funn. Solvik Olsen visste vi var god, og han har også gjort en svært god jobb, sier han.

Listhaug har som kjent fått ny statsrådsjobb i dag – som ansvarlig for innvandring og integrering i Justisdepartementet. 

Dårlig år for SV

Ser vi på hva respondenter med ulike partipolitiske preferanser svart, følger svarene stort sett de samme tendenser som når vi teller opp alle svarene – dog med noe sterkere oppslutning rundt sine egne. Frp-erne gir Siv Jensen 4,2 i score, mens Erna Solberg får 4,1 av Høyre-velgerne. Like vel: Svarene fordeler seg ganske likt på den enkelte politiker – Solberg og Solvik Olsen får høy score jevnt over, mens Widvey, Helgesen og Aspaker holder seg i det dårligere sjiktene.

For SVs Audun Lysbakken er undersøkelsen dyster lesing. Han er blant de med den dårligste scoren – 2,3,  og han får heller ikke høyest score av sine egne. Både Jonas Gahr Støre og Knut Arild Hareide får bedre karakter for innsatsen i år fra SV-velgerne enn Lysbakken. Begge de to får 3,5, mens Lysbakken får 3,3 av de som stemte SV ved Stortingsvalget i 2013. For øvrig samme score som SV-velgerne gir Miljøpartiet De Grønnes Rasmus Hansson.

Også partiet SV scorer lavt når vi spør om innsatsen det siste året. Kun 12 prosent av de spurte mener partiet har gjort en god eller svært god jobb. Omvendt mener hele 62 prosent at partiets innsats har vært dårlig/svært dårlig. Problemet for SV er ikke bare at de scorer dårligere enn de andre fordi de er små i utgangspunktet. Ved valget i 2013 var  det flere av respondentene i vår undersøkelse som stemte på SV enn på MDG (2 %), KrF (5 %) og Sp 4 %). Av de spurte stemte 6 prosent på SV i 2013. Til sammenligning fikk både Venstre og Frp kun 7 prosent av våre leseres stemmer. De andre småpartiene gjør det altså mye bedre enn SV relativt sett.  Konklusjonen må være at SV et stykke arbeid å gjøre ved å løfte partiet.

Hareide – en rød-grønn favoritt

Et annet interessant poeng er at Trine Skei Grande jevnt over blir vurdert dårligere enn Knut Arild Hareide. Ser vi på svarene totalt «vinner» Hareide med 3,1 i score mot Skei Grandes 2,9. Alle de rødgrønne partienes velgere fra 2013 gir Hareide bedre score enn Skei Grande.  Miljøpartiet De Grønnes velgere gir Hareide hele 3,8 i karakter, mens miljø-Grande kun får 3,2 av De Grønne.

Statsviter Svein Tuastad har også bitt seg merke i forskjellen mellom Hareide og Grande i popularitet.

– Ja, det er en stor forskjell. Selv har jeg ofte  problemer med å forstå hennes logikk når hun forsvarer sine veivalg i tidens store saker, miljø- og flyktningpolitikken. Det er jo åpenbart at Frp står lenger fra Venstre i disse spørsmålene enn hva Ap gjør, men hun later stadig som det motsatte. Det blir ikke alltid troverdig, og det er kanskje det som slår ut i undersøkelsen, sier han.

– Hva mener du ellers om scoren til opposisjonen?

– Her er nok scoren preget av politisk holdning. MDG har liten oppslutning blant de spurte, og får dermed også lav score, sier Tuastad.

Han synes det er interessant at de spurte skiller mellom person og parti:  

– Noe som er interessant å studere er i hvilken grad de spurte har en annen vurdering av partiet enn av partilederen. Vi ser for eksempel at Senterpartiet som parti er mye mindre populært enn partileder Trygve Slagsvold Vedum, påpeker han.

– Men Hareide er det store avviket. Han er mye mer populær enn partiet sitt. Det er også en vurdering jeg selv har. Han er solid, mener Svein Tuastad.

Blant Frp-ere og Høyre-folk foretrekker man  imidlertid Skei Grande fremfor Hareide, selv om de begge for nokså dårlig score hos sine samarbeidspartneres velgere: Høyrefolk har 3,0 mot 2,7 i Hareides favør, Frp-erne mener Skei Grande fortjener 2,2 mens Hareide avspises med 2,0. Det er kun SVs Audun Lysbakken som er «dårligere likt» blant Frps velgere enn Knut Arild Hareide.

Også som parti er KrF vurdert bedre av de rød-grønne enn av sine samarbeidspartier i regjeringen. Totalt sett er KrF vurdert som det partiet som har gjort det best etter Høyre og Ap det siste året ifølge alle  de som  er spurt i undersøkelsen. 32 prosent mener partiet har gjort en god eller svært god jobb det siste året. Det er samme andel som gir Frp et likelydende skussmål. Det er kun Ap (37 %) og Høyre (46 %) som «slår» KrF.

Parti-score

Prosentandel av de spurte som vureder innsatsen til regjeringen og de ulike partiene på Stortinget som «god» eller «svært god». 

Anstrengt samarbeid?

Men det er den rødgrønne sympatien med KrF som slår ut. Ser vi på hvordan KrF vurderes av velgere med ulike partipreferanser, blir det klart at KrF er en favoritt blant de rød-grønne, men langt fra noen hit hos de blå-blå.

Både Høyre-folk og Frp-ere synes å mene at Ap gjør en bedre jobb enn KrF. 52 prosent av Høyre-velgerne i vår undersøkelse mener KrF har gjort en dårlig eller svært dårlig jobb i 2015. Heller ikke Venstre får de aller beste skussmål: 36 prosent av Høyre-folket gir partiet skussmålet dårlig/svært dårlig. Kun 29 prosent av Høyres velgere mener Ap er like stusselige.

Frp-erne er enda mer forbanna på KrF, kan det virke som. 70 prosent av dem mener Hareide & co har gjort en dårlig eller svært dårlig innsats i året som har gått.  Litt bedre, men ikke så mye, for Venstre: 66 prosent av Frp-erne gir Venstre dårlig/svært dårlig. Både Senterpartiet (55 %) og Ap (60 %) får mindre dårlig score fra Frp-sympatisørene.

Omvendt så ser vi at den de respondentene som sympatiserer med den rød-grønne opposisjonen er mye mer vennligstilt til KrF enn de borgerlige velgerne. Blant Ap-folket mener kun 19 prosent at Krf har gjort en dårlig/svært dårlig jobb. For Sp-velgerne er tallet 18 prosent mens kun 12 prosent av SV-erne mener KrF har gjort det dårlig/svært dårlig.  For Venstre er situasjonen annerledes. Mange Ap-velgere (40 %) og Sp-ere (51 %) mener at partiet  har gjort det dårlig/svært dårlig. Igjen er SV-erne vennligere innstilt – 27 prosent mener Venstre ikke har holdt mål.

Det er bare Miljøpartiet De Grønne som mener at Venstre har vært mindre dårlig enn KrF i året som er gått.

Ryker samarbeidet?

Oppsummert mener svært mange av de blå-blå velgerne blant våre respondenter at Venstre, og i særdeleshet KrF, har gjort en dårlig eller svært dårlig politisk innsats det siste året, mens de med rødgrønne preferanser synes særlig KrF har gjort en god eller svært god jobb. 

Som vi skrev i Dagens Perspektiv i går tror 1 av 4 av de spurte i undersøkelsen at et av støttepartiene – enten Venstre eller KrF – vil bryte det formelle samarbeidet med regjeringen i løpet av 2016. 

Deler vi disse svarene inn etter partpreferanser er det faktisk KrF-velgerne som er mest positive – kun 19 prosent av dem tror samarbeidet ryker.

Resten av de spurte fordeler seg slik etter sine partipreferanser:

• Høyre-velgere: 20 prosent av dem tror samarbeidet ryker.

• Frp-velgere: 22 prosent av dem tror samarbeidet ryker.

• Venstre-velgere: 23 prosent av dem tror samarbeidet ryker.

• Ap-velgere: 30 prosent av dem tror samarbeidet ryker.

• Sp-velgere: 21 prosent av dem tror samarbeidet ryker.

• SV-velgere: 42 prosent av dem tror samarbeidet ryker.

• MGD-velgere: 59 prosent av dem tror samarbeidet ryker.

Svein Tuastad ved UiS mener KrF og Knut Arild Hareide sitter med nøkkelen til den videre utvikling av blokkene i norsk politikk:

– Hareide er en mann alle unntatt Frp vil samarbeide med. Så sitter da også han og KrF med nøkkelen for hvem som skal styre landet etter 2017, sier Svein Tuastad.

– Det betyr ikke nødvendigvis en krise før 2017 selv om det øker muligheten for det, men det gjør det langt mer sannsynlig at Krf og kanskje Venstre også ikke er mer på laget ved valget i 2017.