Er du kreativ eller effektiv?

Eva Grindes «endelig mandag»-kommentar i Dagens Næringsliv 11. mai tar oss tilbake til barndommens rike. Flinke Annika og gale Pippi blir presentert som rollemodeller for egenskaper som verdsettes i næringslivet – effektivitet og kreativitet. Grinde tar til orde for å framsnakke flinke Annika, heller enn å la oss bergta av ville og gale Pippi som bryter alle reglene. Arne Selvik viser oss i samme avis 16. mai derimot at nyere hjerneforskning støtter Pippi som en rollemodell vi gjerne vil se i en lederstilling. Uredd, kreativ og effektiv i beslutninger. I fremtiden, får vi høre, kan slike typer bli identifisert vha. hjerneskanning. Hjerneforskning kan altså fortelle oss hvem som er, eller blir, gode ledere og bidra med instrumentet til å skille dem ut. Wow. Hvem ville du valgt som leder?

La oss ta en kort snartur over i et annet barndomsrike – Donald Duck. Petter Smart er den gale oppfinneren som finner opp ting som ikke har rot i virkeligheten. Alltid glad, entusiastisk og spontan, men samtidig litt svevende og vanskelig å forstå. Onkel Skrue, på den andre siden, er seriøs og alvorlig. Sparer og spinker. Jobber konstant. Ser du parallellen til Pippi og Annika? Plotet i mange Disney-historier om disse to (for de opptrer gjerne sammen) er at Petter Smart finner opp en rar dingseboms, som Skrue ser en mulig gevinst i. Noen ganger blir det suksess, andre ganger ender Skrue opp ruinert. Den store utfordringen er at de lever i to forskjellige verdener. Petter lager oppfinnelser for gøy. Skrue derimot jobber ut fra en plikt. De beveger seg svært ugjerne over i hverandres verdener. Spenningen i disse historiene ligger alltid i relasjonen mellom Skrue og Petter. Klarer de å møtes og samarbeide?

Disney-plotet er slående likt virkelighetens innovasjonsutfordringer. Her kan vi trekke paralleller til Apple. Relasjon er nemlig et viktig stikkord her. For noen år siden ble det sagt at Apples nye produkter ble til når Steve Jobs så seg i speilet om morgenen. Han var den geniale mannen bak mange store og kjente Apple produkter. Men opprinnelig var ikke Steve Jobs Petter Smart i historien om Apple. Det var Steve Wozniak. Wozniak var teknikeren av de to, den geniale ingeniøren. Han var den som fant opp ting, men kanskje ikke alltid klarte å koble det til behov i markedet. Det var det Steve Jobs som gjorde. Wozniak designet for eksempel det aller meste av suksessmaskinen Apple I; Jobs hadde oppskriften på hvordan de skulle gjøre den salgbar. Det var relasjonen mellom dem som var virkelig eksplosiv, den som gjorde at begge to sammen kunne endre verden.

Dette var Jobs fortjeneste. Jobs var unik i at han både kunne være kreativ og effektiv. Men det var ikke bare derfor Apple ble en suksess. Han hadde en evne som er mindre kjent for folk flest, men som var helt essensiell. Den virkelige kraften til Jobs lå i hans evne til å koble to verdener – den kreative og den effektive. Dette gjorde at han ikke bare evnet å se forretningsløsninger i Wozniaks oppfinnelser, han klarte også senere å koble Apples teknologer med forretningsutviklere. Jobs hadde en unik evne til å kommunisere med begge leire, både ingeniørene og økonomene. Akkurat som med Petter Smart og onkel Skrue er det nemlig ikke alltid at disse to profesjonene snakker samme språk eller drar i samme retning.

Dette bringer oss over på det viktige mellomleddet. Personen som får motsetningene til å gå opp. I Apple hadde Jobs evnen til å være brobygger. I andre sammenhenger er det gjerne en tredje person eller part. En som verken er utpreget kreativ eller effektiv, men evner å ta en rolle som megler, jobber konstruktivt og får de to motpolene til å møtes. Dette er de virkelige lederne. De som får ingeniører og økonomer til å spille på lag. De som kobler kreativ galskap med effektiv produksjon. De aller, aller fleste ledere har ikke talentene til Jobs, og det bør vel kanskje sies at han også hadde en lederstil som vi ikke liker å fremheve. Men dersom man har evnen til å bygge broer, trenger man verken være utpreget effektiv eller kreativ for å bli en god leder.

Dette krever at man forstår begge leire, har aksept i begge leire og dermed også at man kan bevege seg i begge leire. Gode ledere er fleksible, de kan være mange ting på én gang. Og selv om de aller, aller fleste ledere ikke er noen Steve Jobs, finnes det flere brobyggere der ute. Tredjeparten som får flinkisen og raddisen til å møtes, snakke sammen og kobler galhet og kreativitet med flinkhet og effektivitet. I historiene om Petter Smart og onkel Skrue er det gjerne nevøene til Donald. Det er kanskje ikke like enkelt å se Tommy som en slik tredjepart som bygger bro mellom Pippi og Annika. Men om man er på jakt etter enten en Pippi eller en Annika i troen på å finne en god leder er man på villspor. Og enda verre – om fremtidens ledere identifiseres ved hjelp av hjerneskanning, nærmer vi oss kanskje et samfunn de fleste av oss ikke liker. Vi er faktisk ganske nærme allerede hvis vi lar hjerneforskere låse fast ledere i enten kreativ eller effektiv.

Frode Heldal er 1. Amanuensis Handelshøyskolen i Trondheim, HiST.