Antonio Bronic/Reuters/NTB Scanpix
Enige om å bremse flyktningstrømmen gjennom Europa
I tillegg skal landene ta på seg større ansvar for å registrere alle flyktninger som ankommer.
Det skal bli slutt på uten videre å slippe flyktninger gjennom sitt eget land og videre til neste land, sa EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker etter møtet.
– Folk skal registreres. Ingen registrering, ingen rettigheter, sa Juncker.
Ifølge FNs høykommissær for flyktninger, António Guterres, som også deltok på møtet, er målet at mennesker med rett til beskyttelse i EU skal kunne reise til sitt endelige reisemål under ordnede forhold – og med fly – for å unngå å risikere livet
– Målet er at vi ikke skal tvinge folk til å reise fra grense til grense til det landet hvor de finner sikkerhet. Vi må sikre at de ikke reiser under kaotiske forhold. Det skal ikke være grunn til at de legger livet i hendene på menneskesmuglere, sa Guterres.
Til sammen inneholder den nye tiltaksplanen 17 punkter. Det legges opp til at flyktninger som ikke trenger beskyttelse, blir returnert raskere. I tillegg trappes Frontex-operasjonen i Middelhavet opp.
Mottakskapasiteten vil bli oppgradert med 50.000 i Hellas og med 50.000 i landene nordover langs flyktningruten.
Det er Jean-Claude Juncker som innkalte de elleve EU- og Balkan-landene til minitoppmøtet for å diskutere hvordan de skal håndtere problemene langs den vestlige Balkan-ruten, som er den største flyktningruten gjennom Europa.
EU-landene Østerrike, Bulgaria, Kroatia, Tyskland, Hellas, Ungarn, Romania og Slovenia deltok, samt ikke-medlemslandene Albania, Makedonia og Serbia.
I forkant av møtet advarte Slovenias statsminister Miro Cerar om europeisk sammenbrudd dersom de ikke ble enige.
– Hvis vi ikke leverer noen hurtige og konkrete tiltak de neste få dagene og ukene, tror jeg at EU og Europa som helhet vil begynne å bryte sammen, sa han.
Etter at Ungarn stengte grensene mot Serbia og Kroatia, prøver mange nå å ta seg gjennom Slovenia. Men strømmen er blitt for stor til å håndtere, og slovenerne har satt inn hæren for å styrke kontrollen. Søndag ankom omkring 15.000 migranter Slovenia, det høyeste antallet på ett døgn.
Ungarns kontroversielle statsminister Viktor Orbán, som har lyktes i å stenge flyktningene ute med piggtråd, sa han gjerne gir nabolandene råd.
– Ungarn er ikke lenger på ruta, så jeg er her kun som observatør, spøkte han på vei inn. Men han håpet samtidig at møtet vil sette en stopper for «den åpne grensepolitikken og invitasjonspolitikken». Han mener den beste løsningen er å trå til og forsvare den greske grensen.
Hellas' Alexis Tsipras mener EU har fokusert for mye på «korridoren» gjennom Europa og for lite på inngangsporten til Europa. Tyrkia burde vært invitert til møtet, mente han.
– Det har dessverre vært vanskelig å finne en løsning fordi en rekke land har handlet etter mottoet «ikke i min bakgård», sa han.
Fakta om europeiske migrasjonstiltak:
EU-landene Østerrike, Bulgaria, Kroatia, Tyskland, Hellas, Ungarn, Romania og Slovenia, samt Albania, Makedonia og Serbia, er enige om en samarbeidsplan på 17 punkter for å håndtere migranter og flyktninger på Balkan-halvøya. Her er hovedpunktene:
- Mottakskapasiteten i Hellas økes til 30.000 plasser innen året er omme. FNs flyktningkontor bidrar med boligstøtte og vertsfamilieprogram for ytterligere minst 20.000 mennesker.
- Den totale mottakskapasiteten skal økes til 100.000 langs flyktningruten på Vest-Balkan, inkludert Hellas.
- 400 politifolk stasjoneres i Slovenia innen en uke.
- Arbeidet med å tilrettelegge for retur av migranter som ikke har behov for beskyttelse, trappes opp. Retursamarbeid med Afghanistan, Bangladesh, Irak og Pakistan styrkes.
- EUs grensekontrollbyrå Frontex' operasjon Poseidon utvides, spesielt i Egeerhavet. Frontex' støtte styrkes betraktelig til registrering og fingeravtrykk i Hellas.
- De 11 landene avstår fra å tilrettelegge for at migranter beveger seg til et annet lands grense.
- Såkalte kontaktpunkter opprettes for å daglig utveksle informasjon om migrantenes bevegelser. Frontex og EUs asylkontor EASO tilrettelegger informasjonsdelingen.
- Det politimessige og juridiske samarbeidet mot menneskesmugling styrkes gjennom Europol og Interpol.
- Støtten til Frontex forsterkes på grensen mellom Bulgaria og Tyrkia. En ny Frontex-operasjon med vekt på registering etableres ved eksterne landegrenser mellom Hellas og Makedonia og mellom Hellas og Albania
- Frontex innlemmes i innsatsen for å spore irregulære grensekrysninger og støtte registrering og fingeravtrykk i Kroatia.
(Reuters / ©NTB)
EU-landene Østerrike, Bulgaria, Kroatia, Tyskland, Hellas, Ungarn, Romania og Slovenia, samt Albania, Makedonia og Serbia, er enige om en samarbeidsplan på 17 punkter for å håndtere migranter og flyktninger på Balkan-halvøya. Her er hovedpunktene:
- Mottakskapasiteten i Hellas økes til 30.000 plasser innen året er omme. FNs flyktningkontor bidrar med boligstøtte og vertsfamilieprogram for ytterligere minst 20.000 mennesker.
- Den totale mottakskapasiteten skal økes til 100.000 langs flyktningruten på Vest-Balkan, inkludert Hellas.
- 400 politifolk stasjoneres i Slovenia innen en uke.
- Arbeidet med å tilrettelegge for retur av migranter som ikke har behov for beskyttelse, trappes opp. Retursamarbeid med Afghanistan, Bangladesh, Irak og Pakistan styrkes.
- EUs grensekontrollbyrå Frontex' operasjon Poseidon utvides, spesielt i Egeerhavet. Frontex' støtte styrkes betraktelig til registrering og fingeravtrykk i Hellas.
- De 11 landene avstår fra å tilrettelegge for at migranter beveger seg til et annet lands grense.
- Såkalte kontaktpunkter opprettes for å daglig utveksle informasjon om migrantenes bevegelser. Frontex og EUs asylkontor EASO tilrettelegger informasjonsdelingen.
- Det politimessige og juridiske samarbeidet mot menneskesmugling styrkes gjennom Europol og Interpol.
- Støtten til Frontex forsterkes på grensen mellom Bulgaria og Tyrkia. En ny Frontex-operasjon med vekt på registering etableres ved eksterne landegrenser mellom Hellas og Makedonia og mellom Hellas og Albania
- Frontex innlemmes i innsatsen for å spore irregulære grensekrysninger og støtte registrering og fingeravtrykk i Kroatia.
(Reuters / ©NTB)
