Energieffektivisering var ikke lønnsomt

Energieffektivisering regnes som et av de viktigste virkemidlene for å nå EUs og Norges klimamål. Men mens man har trodd at nesten alle tiltak for energieffektivisering i bygg har betalt for seg selv i form av lavere klimautslipp, viser nye beregninger av erfaringer med et stort effektiviseringsprosjekt i USA at effektene ble langt lavere enn hva man på forhånd hadde sett for seg.

Det er forskerne Meredith Fowlie og Cathrine Wolfram ved Universitet i California Berkley og Michael Greenstone ved Universitet i Chicago som har foretatt beregningene i en ny working paper, en forskningsartikkel som ikke er fagfellevurdert ennå.

De viser til at de fleste beregninger som er gjort på effekten av energieffektivisering er med såkalte ingeniørmodeller. Disse modellene har gjennomgående vist at man kan spare energi til oppvarming og nedkjøling av bygninger gjennom for eksempel bedre isolering.

Når man nå sitter med faktiske resultater fra 30 000 husholdninger som deltok i det store Weatherization Assistance-programmet, det til nå største energieffektiviseringsprogrammet i USA der husholdninger fikk støtte til å utbedre husene sine, er det klart at man ikke har truffet planken helt.

Ifølge forskerne har installasjonen kostet rundt dobbelt så mye som de totale energibesparelsene. Problemet er først og fremst at energibesparelsene uteble. Faktisk antydet ingeniørmodellene 2,5 ganger høyere besparelser enn hva man nå faktisk har erfart.

Forskerne mistenker en såkalt «rebound-effekt», at folk har økt energibehovet sitt med økende energieffektivitet.

Selv når forskerne tar høyde for samfunnsgevinster fra bedre energieffektivitet, er kostnadene betydelig høyere enn fordelene. De anslår at den årlige avkastningen fra å ha deltatt i Weatherization Assistance-programmet har vært på -9,5 prosent.

Enova

I Norge er det Enova som har den største rollen i arbeidet med energieffektivisering. I den første store analysen av potensialet for energieffektivisering i norske bygg slo de fast at potensialet var stort, men at det ville kreve smarte løsninger for at vi skulle få full utelling. Rapporten anslå at man kunne redusere energibehovet i norske boliger og yrkesbygg med 7,5 Twh frem mot 2020.

I 2013 konkluderte en SSB-rapport med at en form for «rebound-effekt» også hadde tredd i kraft i Norge. Husholdninger som hadde installert varmepumpe tok energieffektiviteten ut i form av høyere innetemperatur, ifølge SSB.

Programsjef for bygg og varme i Enova, Helle Grønli, forklarer.

– Det er en velkjent problemstilling innenfor arbeidet med energieffektivisering at boligeiere tar ut deler av en potensiell besparelse ved energieffektivisering i form av økt komfort (rebound-effekten). Denne økte komforten vil imidlertid ha en verdi for boligeier; en verdi som bør inngå i en samfunnsøkonomisk beregning av lønnsomhet ved energieffektiviseringstiltak. Størrelsen på denne «rebound-effekten» vil variere både hva angår type bolig, byggeår og type tiltak som blir gjennomført. Det er eksempelvis forskjell på om «rebound-effekten» kommer i form av at boligeier varmer opp en større andel av boligen, eller høyner temperaturen i stua, sier hun i en epost.

Grønli vektlegger behovet for mer treffsikre virkemidler for å beregne energieffektivisering.

– Det er viktig å gjennomføre analyser av energibruk. Dette gjelder både tiltak i eksisterende bygg og nybygg. Dette gjøres blant annet gjennom forskningsprosjekter som EBLE, sier hun.

EBLE står for evaluering av boliger med lavt energibehov som er nettopp det forskningsprogrammet driver med. Programmet startet opp etter at det er vist stor interesse for passivhus i Norge de siste årene. Samtidig er det lite kunnskap om hvorfor noen hus gir høye besparelser og andre ikke. Partnere inn i prosjektet er boligprodusenter, entreprenører, utbyggere og byggherrer, Sintef Byggforsk står for forskningen mens Lavenergiprogrammet er prosjekteier.