Helseminister Bent Høie hilser på direktør ved Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg.
Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Endrer i styringen av Helse-Norge
Antall helseetater reduseres fra 15 til 11. Den nye organiseringen vil rendyrke Helsedirektoratets rolle som fag- og myndighetsorgan og Folkehelseinstituttets rolle som kunnskapsleverandør.
Direktoratet får et mer helhetlig ansvar for nasjonal beredskap, mens instituttet får et utvidet samfunnsoppdrag som omfatter kunnskapsproduksjon for hele helsetjenesten. En følge av endringene er blant annet at Statens strålevern etableres som etat i direktoratet.
Videre slår regjeringen sammen sekretariatene for klagenemnder til et nasjonalt klageorgan for helsetjenesten som legges til Bergen.
I tillegg etableres et nytt direktorat for e-helse i Oslo. Det skal ha ansvar for styring, utvikling og gjennomføring av nasjonale IKT-prosjekter. Det skal også ha ansvar for forvaltning og utvikling av lover og forskrifter og IKT-standarder i helsesektoren.
Den nye organiseringen trer i kraft 1. januar neste år.
Dette er endringene:
Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet videreføres, men med ny organisering, nye oppgaver og nytt mandat.
Følgende etater innlemmes i Helsedirektoratet:
- Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
- Statens strålevern etableres som etat i direktoratet
- Forvaltningsoppgaver som i dag ligger i Kunnskapssenteret legges til Helsedirektoratet.
Følgende etater innlemmes i Folkehelseinstituttet:
- Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
- Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
- Sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten
De senere årene har det blitt flere juridiske rettigheter i helse- og omsorgssektoren. Det har ført til at det har blitt opprettet flere nemnder for klagebehandling. Regjeringen slår nå sammen sekretariatene for klagenemnder til et nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Klageorganet legges til Bergen.
Klageorganet vil være en sammenslåing av sekretariatene for følgende nemnder:
- Pasientskadenemnda
- Klagenemnda for behandling i utlandet
- Preimplantasjonsdiagnostikknemnda
- Statens helsepersonellnemnd
- Relevante klagesaker som i dag behandles i Helsedirektoratet og HELFO vil også flyttes til det nye klageorganet.
- Jeg mener dette vil legge grunnlaget for en enklere saksbehandling, bedre utnyttelse av ressursene og større fagmiljø som gir bedre rettsikkerhet for befolkningen, sier Høie.
Helsetilsynet, Statens legemiddelverk, Norsk pasientskadeerstatning og Sekretariatet for Bioteknologirådet videreføres som i dag. Det samme gjelder Pasient- og brukerombudene som er underlagt Helsedirektoratet.
Direktorat for e-helse
I tillegg til disse endringene, etableres et nytt direktorat for e-helse i helsesektoren.
- Helsesektoren har en utfordring knyttet til effektiv bruk av IKT. Jeg mener det er et stort behov for en sterkere nasjonal styring og en bedre organisering av IKT-feltet. I dag behandles ofte pasienter ved flere helseinstitusjoner og gode IKT- systemer er avgjørende for å kunne gi gode og trygge helsetjenester til befolkningen i fremtiden, sier Høie.
Etableringen gjennomføres med utgangspunkt i dagens e-helsedivisjon i Helsedirektoratet og forblir lokalisert i Oslo. Direktoratet for e-helse skal ha ansvar for styring, utvikling og gjennomføring av nasjonale IKT-prosjekter. Det skal også ha ansvar for forvaltning og utvikling av lover og forskrifter og IKT-standarder i helsesektoren.
Den nye organiseringen trer i kraft 1. januar 2016.
