En opera om en forretningsmann
Den etiskfødte komponisten (født i Talinn i 1971, har nå bodd i Berlin i mange år) vil nyansere forestillingen om den beinharde og egoistiske forretningsmannen som går over lik for å oppnå egen suksess – og så får det være det samme med samfunnet rundt dem.
-De næringslivslederne jeg har møtt - i Stockholm, Helsinki, London og Berlin - er ofte mennesker som ustanselig spør seg selv om sin egen identitet og hvilke verdier de lever etter. De kan gå til sin død med ubesvarte spørsmål: «Hva slags liv har jeg levd? Hva har jeg bidratt til her i verden?» Det verste valget et menneske kan ta, er å ikke velge.
For Reinvere, som skiver både libretto og musikk til den nye operaen, er ikke Peer Gynt så spesielt norsk. Han er heller et symbol for hele den vestlige mannen – på godt og ondt. Alle europeere eller «vestlige» kan kjenne seg igjen. Peer Gynt er mannen som må erobre, som stadig jakter etter noe nytt, som har en keiserdrøm, mannen som vi lykkes, som vil ha makt.
Samtidig er han mannen med løken, som skreller og skreller i selvransakelse – den rastløse, den søkende, den selvkritiske og iblant selvforaktende vandreren.
-Peer Gynt er kanskje det største symbolet på vestlig kulturell identitet vi har. Han personifiserer vår konflikt mellom grådighet og smertefull anger, mellom utfordringslyst og vår manglende evne til å forstå våre egne røtter, sier Reinvere.
Mer makt – større konflikter
Reinvere mener vi alle kan opptre som Peer Gynt, for vi foretar alle valg. De valgene ledere gjør kan få langt større konsekvenser fordi de har mer makt enn de fleste.
Ledere som forsøker å gjøre bot ved å støtte miljøsaker eller oppmuntre til «sosialt entreprenørskap» er ifølge Reinvere ikke kynikere som ønsker å gi seg selv et skinn av respektabilitet, men derimot mennesker som seriøst forsøker å løse de problemene som lederskapet deres medfører i en verden hvor vi alle - men særlig de med mye økonomisk makt - bidrar til å forurense og bruke opp naturressursene.
-Lederne lever med dilemmaer som de er fullt klar over og kjemper med daglig. Jeg tror ledere ofte blir undervurdert. Ledere flest er ikke sjelløse kapitalister. De er interessert i kultur, og i det samfunnet de lever i. Men kultursektoren har en tendens til å gjøre lederne litt enklere enn de er, sier Reinvere.
-Som Sibeilus sa: Jeg liker å være sammen med bankierer fordi de vil snakke om musikk. Alt musikere ønsker å snakke om, er penger.
Grieg viktigere enn Ibsen
I Norge har mange sett Peer som både en hyllest til den naive og sjarmerende bondegutten og en satirisk skildring av egenskaper som påstås å være typisk norske. Akkurat den bagasjen er ikke så viktig for Jüri Reinvere.
-Jeg tror ikke nordmenn er klar over i hvilken grad Peer Gynt assosieres med Grieg, ikke med Ibsen ute i verden. Alle kan nynne melodiene fra Peer Gynt-suiten – I Dovregubbens hall, Solveigs sang, Mor Aases død, Morgenstemning. I forhold til Griegs musikk er Ibsens tekst langt mindre kjent. Det er dere nordmenn som ser på Per Gynt som primært tekst, og teksten som primært norsk, påpeker han.
Bibelen, Faust og kinesisk økonomi
Når Reinvere snakker om Peer Gynt som dannelsesfortelling, viser han til bl.a. Goethes Faust. Likhetene mellom Solveig og Gretchen er iøyenfallende, og Peers kamp mot Knappestøperen kan sies å ha sitt motstykke i Faust som solgte sin sjel til Mefisto. Reinvere, som kaller seg selv «meget religiøs», viser også til Bibelens lignelse om den bortkomne sønnen. Peer drar ut i verden og utfolder seg på god og ondt, mest det siste, og kommer hjem og blir tilgitt til slutt. Som Solveig tilgir og frelser Peer.
Reinvere er dessuten interessert i hvordan Peer Gynt fortoner seg nå, i forhold til de erfaringene vi har gjort oss siden Ibsens tid og de sannhetene vi omgir oss med. Han understreker at Ibsen hadde sin mening med teksten, men teksten selv er rik nok til å romme andre betydninger enn de Ibsens samtid fikk øye på, og hadde
bruk for.
-Noen av betydningene blir klarere i vår tid enn de trolig var i Ibsens tid. Det nittende århundre var nasjonsbyggingens periode, hvor det virket rimelig å knytte «mening» i et kunstverk til det nasjonale. Vi lever i en nasjonsoverskridende tid. Et sted snakker for eksempel Peer om at han har vært forretningsmann i Kina. Det setter i gang andre tanker hos dagens vestlige publikum enn for dem som så stykket for 160 år siden.
Reinvere er bekymret for utviklingen i Europa. Han mener vi er i ferd med å selge oss til Kina, at den økonomiske utviklingen fører til at vi i praksis også «selger ut», gir opp, våre egen kultur. De som har den økonomiske makten, har også den kulturelle makten, mener Reinvere.
NY MENING: Reinvere mener Peer Gynt setter i gang andre assosiasjoner hos dagens publikum enn det gjorde for 160 år siden.
Spurte Ibsen og Grieg
Reinvere har stor respekt for alle som har tolket Peer Gynt for nye generasjoner. Selv har han vært opptatt å «få kontakt med» Ibsen og Grieg for å kunne gi sin tolkning av det den ville formidle.
-Jeg er ydmyk i forhold til Ibsen og Grieg, og har brukt en god del tid på å «spørre dem» begge om jeg kan skrive denne operaen.
Reinvere har blant annet gått en fottur over alpene i Ibsens fotspor, fra den tysktalende kontinentet til Italia, og hadde en indre dialog med Ibsen på veien. Ibsen skrev jo som kjent de fleste av stykkene sine, inkludert Peer Gynt, i sitt selvvalgte 27 år lange eksil i Tyskland og Italia.
-Jeg har klatret i fjellet, oppsøkt de stedene Ibsen besøkte da han skrev Peer Gynt. Det har vært veldig viktig for meg å forbli i Ibsens og Griegs verden, sier han. På spørsmål om vi vil høre ekkoer av Griegs berømte musikk i hans opera, svarer han indirekte:
-Det ville rett og slett være tåpelig å lage en opera om Peer Gynt og late som om Grieg ikke har eksistert. Det hadde virkelig vært den hvite elefanten i rommet!
Reinvere sammenligner det å skrive opera med fjellklatring. Det er så intellektuelt utfordrende at det blir fysisk slitsomt, forklarer han. Og det er per definisjon et ensomt arbeide, til tross for glimrende samarbeid med operaen. Helt siden operasjef Per Boye Hansen foreslo Peer Gynt som tema for en ny opera for to år siden, har han har primært vært alene når han har kjempet med stoffet – i sitt studio, ved sin datamaskin og sitt piano.