Hele 57 prosent av befolkningen ville vurdert å ta til seg fosterbarn dersom barnet var i slekt med dem. Norske myndigheter mener det i de aller fleste tilfeller er til barnets beste å bo hos noen de kjenner godt eller har en relasjon til, selv om også såkalte slektsplasseringer har sine utfordringer.
En av seks vil bli fosterforeldre
– Det er gledelig at 16 prosent – en av 6 av de spurte, faktisk kan tenke seg å være fosterhjem, sier direktør Mari Trommald i Bufdir til NTB.
Bufdir er også svært fornøyd med at 24 prosent sier at de ville vurdert å være fosterhjem for noen i nærområdet og hele 57 prosent ville gjort det hvis fosterbarnet var en i nær familie eller slekt.
– Det viser at det er et stort uutnyttet potensial i befolkningen. Utfordringen er å nå fram til de rette personene gjennom ulike informasjonskanaler.
Hus forbi
De siste resultatene viser at bare 40 prosent av befolkningen kjenner til muligheten for å være fosterhjem, noe Bufdir syns er altfor lavt. Også tidligere undersøkelser har avdekket at kunnskapen om fosterhjem og hva det innebærer å være fosterforeldre er ganske lav. Resultatene er sammenfallende med internasjonal forskning på området.
Delrapporten fra Nordlandsforskning antyder at en årsak er at informasjonen går «hus forbi» hos dem som ikke føler at det er noe for dem å være fosterforeldre. Når folk blir spurt hvorfor de ikke vurderer å bli fosterforeldre, er den mest vanlige årsaken at de rett og slett ikke har blitt spurt.
Nasjonal kampanje
– -Vi er opptatt av å nå bedre ut til den rette målgruppen gjennom å være enda mer synlige. Dette gjør vi blant annet med den nasjonale kampanjen «Har du rom for en til?» som startet denne uken. Vi ønsker at flere får kunnskap om fosterhjemsordningen og muligheten til å kunne bli fosterforeldre.
I kampanjen benyttes blant annet digitale kanaler og Facebook for å nå potensielle fosterforeldre. Kommunene har også en utfordring med å spørre aktuelle potensielle fosterfamilier direkte.
Prosjektet «Fosterhjem og rekruttering» skal ferdigstilles i 2017. Den foreløpige konklusjonen er at det er stort potensial for å øke kunnskapen i befolkningen og dermed også å øke rekrutteringen av passende fosterforeldre.
Familie og venner
Barn og ungdom som trenger et nytt sted å bo, fortrekker ofte å flytte til noen de kjenner fra før, som besteforeldre, onkler og tanter, eldre søsken eller andre i slekten.
Forskning viser også at plassering i slekt eller nettverk i mange tilfeller gjør tilværelsen i fosterhjemmet lettere for barnet. Fosterhjemsforskriften slår fast at ved valg av fosterhjem til det enkelte barn, skal barneverntjenesten alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges.
– Disse resultatene dokumenterer at der er et stort potensial for rekruttering av fosterforeldre, og særlig innen slekt. Overgangen til et fosterhjem kan bli lettere når barnet allerede kjenner fosterforeldrene. Flere studier har vist at slektsplasseringer er mer stabile enn vanlige fosterhjemsplasseringer, sier Trommald. (©NTB)
Fakta om fosterhjem i Norge
- Plassering i fosterhjem er det viktigste barneverntiltaket for barn som ikke kan bo hjemme.
- I 1987 bodde knapt 3.200 barn i fosterhjem, ved utgangen av 2014 var det økt til 11.200.
- Hvert år er det behov for rundt 1.000 nye fosterhjem i Norge, og akkurat nå venter 320 barn på fosterhjem.
- Behovet for nye fosterhjem vil øke i årene som kommer.
- Barn og ungdom som trenger et nytt sted å bo, fortrekker ofte å flytte til noen de kjenner fra før, som besteforeldre, onkler og tanter, eldre søsken eller andre i slekten.
- Forskning viser at plassering i slekt eller nettverk i mange tilfeller gjør tilværelsen i fosterhjemmet lettere for barnet:
- I dag bor nesten 24 prosent av barn i fosterhjem hos slekt og nær familie.
- Åtte av ti fosterforeldre anbefaler andre å ta imot et barn.
(Kilde: Bufdir, Nordlandsforskning og Statistisk sentralbyrå) (©NTB)
