Elektronisk søppel er gull verdt
Elektronisk søppel er blitt big business. E-produkter og e-avfall er elektriske og elektroniske produkter, såkalte EE-produkter, som er en omfattende og sammensatt produktgruppe. Her finner man blant annet støvsugere, komfyrer, kjøleskap, TV-apparater, PC-er, mobiltelefoner, lysstoffrør, kabler og ledninger. De fleste elektriske og elektroniske produkter inneholder også helse- og miljøfarlige stoffer i varierende mengder.
For med en voldsom økning i salget av spesielt mobiltelefoner, PC-er og alle typer nettbrett, øker også avhendingen og avfall. Lavere priser på slike produkter har de senere årene ført til et rekordhøyt forbruk.
Forsvarlig innsamling og behandling av avfallet er derfor avgjørende. Ifølge nettsiden miljøstatus.no, som blant annet er finansiert av Miljødirektoratet, gjenvinnes over 80 prosent av alt e-avfall i Norge, hvor 80 prosent materialgjenvinnes og 13 prosent energigjenvinnes.
Glinsende metall, svarte penger
Men langt dårligere står det til i EU, som bare klarer å ta hånd om 3,5 millioner tonn e-avfall. De resterende 6,2 millioner tonn blir ifølge rapporten, som er omtalt i nettavisen Science Daily, eksportert til tredjeland, hvor gjenvinningen skjer utenfor EUs kontroll og ikke minst økonomiske sirkulasjon. Og det er enorme summer det er snakk om. Ifølge rapporten blir 4,7 millioner tonn e-avfall antatt ulovlig omsatt i Europa, hvor kriminelle er på jakt etter de edle metallene som blant annet finnes i kretskort og annet EE-avfall. Rapporten anslår dette til en verdi på mellom 800 og 1,7 milliarder Euro.
I rapporten kommer forskerne med en rekke anbefalinger for å slå ned på den ulovlige handelen med e-avfall. De foreslår blant annet opprettelsen av Europeisk miljø-innsatsgruppe, National Environmental Security Task Force (NEST), større bevissthet blant EUs medlemsland og forbud mot betaling med kontanter for e-avfall.
Norbert Zonneveld, leder av Den Europeiske resirkuleringsorganisasjonen for elektroniske produkter, sier til Science Daily at manglende systemer og kontroll for resirkulering av denne type avfall fører til store økonomiske tap for aktørene.
320 tonn gull og over 7500 tonn sølv
Ifølge resirkuleringsselskapet Renas, som er en non profit-organisasjon eid av Elektroforeningen (EFO) og bransjeforeningen Elektro og Energi, går det årlig med 320 tonn gull og 7500 tonn sølv i verdens produksjon av mobiltelefoner, PC-er, nettbrett og andre elektroniske produkter. Et tonn mobiltelefoner inneholder ca. 150 gram gull, 3 kg sølv og 100 gram kobber, samt sjeldne metaller som platinum, ruthenium, indium og vismut. Prisene på disse har steget enormt de senere årene. Indium, som blant annet brukes i berøringsskjermer, hadde en prisvekst på 900 prosent i tidsrommet 2003–2006.
Fra ett tonn med kretskort er det beregnet at man hente ut omtrent 10 unser gull. En unse gull veier 31,10 gram, og koster rundt 1500 dollar, eller med dagens kurs cirka 12.000 norske kroner. For å få ut samme mengde gull gjennom tradisjonell gruvedrift må man utvinne 100 tonn malm eller mer. Og for hver unse gull produserer man 30 tonn avfall.
Tørsten etter gull, sølv og platinum er forsåvidt godt kjent, men vel så interessant med hensyn til gjenvinning og resirkulering er de sjeldne grunnstoffene som består av 17 kjemisk liknende metalliske elementer, som lantanum, cerium, neodymium og europium. Disse mineralene brukes blant annet i radarteknologi, magneter, harddisker, bilbatterier og vindturbiner. Kina leverer tett oppunder 90 prosent av disse stoffene, noe som er svært sensitivt politisk. Vesten ønsker derfor å bli mer uavhengig av Kina.
I 2014 samlet Renas inn over 61 600 tonn elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) i Norge gjennom sine leveringsavtaler. Derfor er det snakk om store verdier på det som er mulig å gjenvinne og resirkulere.
På verdensbasi blir bare 1 av 10 mobiltelefoner gjenvunnet i dag. Hvert år kastes 152 millioner mobiltelefoner, 52 millioner datamaskiner og 36 millioner skjermer. Det meste av metallene i kasserte mobiltelefoner og lesebrett kan gjenvinnes.
En undersøkelse gjort av TNS Gallup for Nordea viste at 12 prosent av unge i Norge mellom 18–21 år bytter ut mobilen hvert eneste år. Ifølge Stiftelsen Elektronikkbransjen bytter nordmenn nå ut telefonen i snitt etter 2,5 år. I 2014 omsatte elektronikkbransjen for like over 30 milliarder kroner, en oppgang på 1,9 prosent i forhold til året før.
Mesteparten av de verdifulle metallene i en mobiltelefon sitter i kretskortet. For å gjenvinne dem på en bærekraftig måte må de pulveriseres, bearbeides og sorteres.
Bruk det man har
Men i takt med økende etterspørsel etter alle typer edelmetaller har steget jevnt i løpet av de siste 10 årene, begynner markedet for gjenvinning nå å røre på seg. Selv som kostnadene for utvinning av gull er firedoblet i løpet av det siste tiåret, er det ingen land som virkelig har hoppet på det flere forskere mener er den nye store trenden innenfor gruvedrift og mineralutvinning, «urban mining», eller urban gruvedrift. Før nå.
Nylig åpnet USAs første rene «urbane gruve», BlueOak i Arkansas, under oppsyn av miljøvern-forkjemperen og USAs tidligere visepresident Al Gore, samt et nennsomt utvalg ledere fra Silicon Valley. Hovedinvestoren er det svært velstående ventureselskapet Kleiner Perkins Caufield & Byers, som har en investeringsportefølje med hovedvekt på teknologi og nye miljøløsninger – inklusive resirkulerings/gjenvinningsløsninger. De har foreløpig gått inn med 35 millioner dollar, eller i overkant av 200 millioner norske kroner. Gruven skal gjenvinne gull, sølv, kobber og palladium fra deponier, og i løpet av første driftsår foredle 15 millioner tonn elektronisk søppel.
Norge har foreløpig ingen slike aktører, og Norges EE-avfall sendes derfor til Boliden i Sverige for gjenvinning. Retursystemet er imidlertid godt utviklet. Mens bare 10 prosent av mobiltelefonene i Europa gjenvinnes, blir 20 prosent gjenvunnet i Norge. Men fortsatt blir altfor mange liggende i skuffer og skap.
Professor II ved Institutt for kjemi ved NTNU og forsker ved Norges geologiske undersøkelser (NGU), Rolf Tore Ottesen, mener at såkalt «urban gruvedrift» er et svært miljøvennlig alternativ for å ta vare på de sjeldne metallene. Tradisjonell gruvedrift gir også store avfallsmengder og et stort C02-utslipp. Det å hente ut metaller fra EE-avfall mener han er langt mer miljøvennlig.
– Urban gruvedrift handler ikke bare om å utnytte ressursene i avfallet vårt. Det handler også om verdien av ressursene vi lever midt oppi, sier han.
Professor Ottesen mener at urban gruvedrift nå kan være en forretningsmulighet for norske smelteverk.
– I den omstillingsprosessen Norge nå er inne i, mener jeg dette kan et gyllent øyeblikk for nye muligheter. Gjenvinning av edle metaller mener jeg en slik ny mulighet. Så jeg reiser rundt i Norge og forteller om dette, men interessen er, hva skal jeg vi, avmålt. De klarer jo dette i Sverige og Bolida gjør jo ikke dette bare for være snille mot miljøet. Det er jo penger i det, sier han.
Det største gjennombruddet kan muligens komme fra SINTEF i Trondheim, som nylig vant Elreturs Miljøpris for andre året på rad med prosjektet «Electronic waste recycling through 3D and chemical composition identification». Innkapslet i bly (på grunn av strålefaren) står prototypen i Forskningsparken i Oslo. Ved bruk av røntgenteknologi arbeider forskerne å finne gode prosesser for at metaller kan sorteres og prosesseres hver for seg for å komme inn i kretsløpet igjen. Teknologien blir spesielt utviklet med tanke på sjeldne jordartsmetallene – men også edelmetaller.
I dag behandles avfallet enten manuelt eller gjennom med påfølgende mekanisk sortering. Dagens løsning er både kostbar og ineffektiv, og store mengder av metallene går til spille og blir ikke gjenvunnet. De mest sjeldne jordartene har en gjenvinningsgrad på om lag 20 prosent.
Hos det nonprofit-baserte Elretur AS, et landsdekkende returselskap for innsamling, gjenvinning og miljøriktig håndtering av elektrisk og elektronisk avfall, er optimismen på vegne av den nye teknologien nå stor. De håper det etter hvert vil bli mulig å industrialisere utsorteringen.
– En av de store utfordringene med å gjenvinne sjeldne jordmetaller er å sortere ut produktene som inneholder disse metallene. Men uten å kjøre denne prosessen opp i stor skala er det lite økonomi i denne formen for urban gruvedrift, sier markeds og informasjonssjef i Elretur, Guro Kjørsvik Husby.
I dag henter Elretur EE-avfall fra ca 2500 hentesteder i hele Norge, primært fra forhandlere av elektriske og elektroniske produkter og fra kommunale og interkommunale avfallsmottak.
Prototypen av sorteringsmaskinen slik SINTEF har utviklet den, kan revolusjonere sorteringen av verdifullt e-avfall.
Et lukket kretsløp
For interesseorganisasjonen Avfall Norge, en landsdekkende bransjeorganisasjon for avfalls- og gjenvinningsbransjen med ca. 180 medlemmer fra kommuner, interkommunale avfallsselskaper og private aktører, er det nå avgjørende at Norge kommer på banen.
– Avfallsbaserte råvarer er viktig bidrag til den sirkulære økonomien, sier Nancy Strand, administrerende direktør i Avfall Norge. – I så henseende er vi ikke fornøyd med gjenvinningsgraden på elektronikk. Det er veldig mye som tyder på at brukte mobiletelefoner blir liggende hjemme hos folk. Men utfordringen er at det må være et visst volum for at næringslivet skal se potensialet. Det er også et spørsmål om hvilke råvarestrømmer er det vi skal blir gode på, sier hun.
Nettopp derfor mener hun uttestingen til SINTEF kan sette fart i den den sirkulære økonomien som ny næring i Norge. For Avfall Norge er målet å få til et mest mulig lukket kretsløp, hvor metallene og mineralene som en gang ble utvunnet på tradisjonelt vis, forblir i kretsløpet.
– Samtidig er vi ydmyke på at dette er et spørsmål om teknologi og rasjonell produksjon. Dette passer også som hånd i hanske i forhold til det grønne skiftet som Norge bør ta så snart som mulig. Her er det også muligheter for nye grønne arbeidsplasser, sier hun. – Utfordringen er å koble på hele verdikjeden, fra avfall, til innsamling, til prosessering/foredling og produksjon av nye varer. Jeg tror flere i ferd med å våkne, og vi ser jo at EU har stort trykk på dette nå.
De merker nå en økende bevisstgjøring fra alle aktørene, hvor også Innovasjon Norge er på banen.
– Jeg tror det er perfekt timing for de som er kreative nå. Dette er fremtidens vekstbransje, sier hun.
Også Guro Kjørsvik Husby hos Elretur tror det nå kan komme et skifte.
– Med riktig teknologi, slik SINTEF arbeider med nå, og ikke minst riktige prosesser for å få ut rene jordmetaller fra EE-avfall, så er dette et marked hvor Norge absolutt kan være representert, sier hun.
«Avfallsbaserte råvarer er viktig bidrag til den sirkulære økonomien. I så henseende er vi ikke fornøyd med gjenvinnings-graden på elektronikk
Nancy Strand, administrerende direktør i Avfall Norge
