Ekspertrapport: Oljefondet bør investere i grønne eiendommer

Kjennetegn ved grønne investeringer er at de ofte har høye kostnader i starten, men også høye potensielle gevinster både finansielt og for samfunnet på sikt, selv når slike investeringer sammenlignes med eiendom og infrastruktur. Gitt sitt langsiktige perspektiv og betydelige likviditet er Statens penjonsfond Utland spesielt godt egnet til å investere grønt. 

Det går frem av en rapport bestilt av oljefondet og utført av de eksterne ekspertene Stijn Van Nieuwerburgh ved New York University, Richard Stanton ved Universitetet i California, Berkeley og Leo de Bever, forhenværende leder for det kanadiske fondet Alberta Management Corporation. 

Ifølge Bloomberg New Energy Finance var globale investeringer i fornybar energi 270 milliarder dollar i 2014, om lag ti ganger mer enn i 2004. Mens Europa var den største aktøren i starten, har den største veksten kommet i Asia de siste årene.

Pris på karbon

Et problem, men også en mulighet ved å investere i grønn teknologi nå er at fallende priser på olje og gass gjør at mange av prosjektene trenger et mer velfungerende regime for karbonprising. Enkelte eksperter har pekt på at dersom utslipp av et tonn CO2 hadde kostet utslipperen om lag 30 til 50 dollar, ville mange grønne prosjekter vært lønnsomme selv med en oljepris på  40 dollar fatet som i dag. Men karbonprisen ligger i dag under dette nivået. 

Under de pågående klimaforhandlingene i Paris har flere aktører påpekt behovet for en omfattende karbonprising. Europeiske strømprodusenter tok tirsdag til orde for nettopp en slik løsning. Også oljeindustrien har vært en viktig pådriver for forslaget som vil stille deres forurensning i en bedre posisjon enn forurensning med kull. 

Tirsdag kunngjorde oljefondets leder Yngve Slyngstad at fondet har solgt seg ned i flere strømprodusenter som bruker kull i mer enn 30 prosent av den totale kraftproduksjonen.

Dårlig avkastning

Ekspertrapporten peker på at investeringer i grønn teknologi ikke har vært spesielt vellykket siden starten på Global Clean Energy Index i 2007 og frem til sommeren 2015. Årlig avkastning i denne perioden har vært på minus 7 prosent. Selv om 2013 var et svært godt år med en gjennomsnittlig avkastning på 48,8 prosent, var det ikke nok til å veie opp for krisetallene under finanskrisen i 2008. Og ikke bare har avkastningen vært lav, risikoen, målt med svingningene, var også skyhøy i perioden.

Ekspertene anslår at dersom dagens verdsettelser av selskaper som driver med fornybar energi eller annen grønn teknologi skal kunne forsvares, må industrien vokse med  7,85 prosent årlig i lang tid fremover. De tror det kan bli tøft for en bransje som til nå har levert minus 7 prosent i året, og lurer på om kanskje verdsettelsene er for høye. 

Skal Oljefondet investere mer i grønn teknologi, må det baseres på troen på radikalt bedre utvikling i fremtiden enn vi har sett de siste åtte år, konkluderer de.

Grønne eiendommer

Tommelen ned for fornybar energi, altså. Men det betyr ikke at ikke Oljefondet kan bidra til det grønne skiftet. Ekspertene har også sett på grønne eiendomsinvesteringer, og her her tallene bedre. Det gir ifølge ekspertene mening både finansielt og i et risikostyringsperspektiv. Eiendomsselskaper som har spesialisert seg på energieffektivisering av egne bygg, gjør det nemlig ganske bra.

En studie peker på at det bedre eiendomsselskapet gjør det på grønne rangeringer, desto bedre avkastning har de. Eller mer presist, for hver prosentvis økning på den grønne skalaen GRESB, øker avkastningen på egenkapitalen med 3,3 prosent for et utvalg globale eiendomsselskaper i perioden 2011 til 2014. Dessuten er de samme selskapene mindre utsatt for svingninger i resten av økonomien. Med lavere energiforbruk, blir de mindre utsatt for endringer i kraftprisene for eksempel.

Grønn finans

Ekspertene mener det også er rom for at myndighetene kan bidra til å stimulere fremveksten av grønne obligasjoner og andre former for grønn finans.