E-helse-sjefen skal sørge for at IT-systemene snakker sammen
Fra 1. januar etableres et eget direktorat for e-helse. Der skal direktør Christine Bergland og hennes stab sørge for nasjonal styring av samordning i IT-systemene i helsesektoren.
Det er et villnis av IT-løsninger der ute. Litt overordnet skal Bergland klare å få alle systemene til å snakke sammen.
– Vi har 17.000 aktører i helsesektoren. Det er virksomheter som hver for seg har sitt ansvar og som har valgt sine løsninger. Vi har slitt med å lage helhetlige helsetjenester for innbyggerne, sier Bergland til NTB.
Mer selvbetjening
IT-systemene i helsetjenesten har de siste årene fått like mye kjeft som sine fettere og kusiner i Nav og politiet.
Det har ikke manglet på håpløse historier: Labresultater som blir sendt i taxi, leger som fortviler over å måtte bruke faks, prøveresultater som tar flere dager på å komme til rett adressat fordi det må sendes i posten. Nylig ble helsekort for gravide oppdatert i en ny utgave – også denne gangen ble det på papir.
Men målet er digitale tjenester, og en del har skjedd siden satsingen på e-helse tok til for alvor for fem år siden. Store deler av landet har nå fått kjernejournal, det er innført e-resept og brukertjenester på helsenorge.no. Og flere skal det bli.
Hittil har e-helse vært en del av Helsedirektoratet. Men IKT-satsingene er et så omfattende område at helseministeren besluttet at det skulle skilles ut i et eget direktorat.
Nord-Norge først ut
Noe av det viktigste blir å ferdigstille prosjektet én innbygger – én journal. Pasienten begynner kanskje hos fastlegen, henvises så videre til en utredning, kanskje videre igjen for behandling. Målet er at helsevesenet skal ha tilgang til digital informasjon gjennom hele pasientforløpet.
Pasienter i de tre nordnorske fylkene har allerede fått tilgang til denne pasientjournalen i spesialisthelsetjenesten.
I tillegg skal det nye direktoratet sørge for at flere selvbetjeningstjenester og informasjonskanaler styres trygt i havn. Timebestilling, status på henvisninger og meldinger fra helsetjenestene er noen eksempler. Et tredje satsingsområde er å sørge for at forskere får økt tilgang til informasjon.
Kommunene sliter
Bergland forstår at IT i helsesektoren får et dårlig rykte når ting ikke fungerer. Mye av ryddejobben er et etterslep fra tiden da fylkeskommunene hadde ansvaret for sykehusene, mener hun.
– I spesialisthelsetjenesten begynner det å bli veldig bra, men kommunehelsetjenestene henger langt etter, sier hun.
Skal man komme bort fra papirløsninger, må IT-systemene kommunisere med hverandre. Det gjelder alt fra pleie- og omsorgstjenester, skolehelsetjeneste, helsestasjoner, fastlege og legevakt til sykehus, akuttmedisin og øvrig spesialisthelsetjeneste.
– Kommunene er begeistret for den samordningsjobben som gjøres nasjonalt. Det er snakk om en sammensatt kompetanse som de ikke har forutsetninger for å kunne løse selv, sier Bergland.