Du er altfor tidlig ute, kis

Husker du Encarta? Er du under 20 er svaret etter all sannsynlighet et rungende nei. Microsofts digitale leksikon, med over 60 000 artikler skrevet av fageksperter og med kornete videoer av dyr, byer og fly, var for mange vanlige databruker på 1990-tallet det første møtet med oppslagsverk som ikke var bundet til tunge bøker. 

Men det er ikke Encarta du slår opp i om du lurer hva en darwinfink er, hvor mange innbyggere det er i Bangkok eller for å lære mer om Boeing-Sikorsky RAH-66 Comanche-helikopter. Da leter du opp en av de brukerskapte tekstene på Wikipedia. Selvsagt. Men Nupedia, oppslagsverket som var med på å lede oss fra Encartas rigide publiserings-reglement til Wikipedias frivillige og herlige kaos, er ikke like kjent. 

Framtiden kom fra Star Trek

En av forfatterne bak denne «proto-pediaen» var Gisle Hannemyr. Han er, i følge Wikipedia, «forsker, gründer og kommentator innen informatikk, især Internett». Da han våren 2000 fikk høre om prosjektet, var det første gang han var borti ideen om et digitalt leksikon med frivillige forfattere. 

Før ideene om Nupedia hadde mindre oppslagsverk allerede begynt å benytte seg av brukernes egen kunnskap. De var ofte videreføringer av Frequently Asked Questions-sider, altså «ofte stilte spørsmål»-sider, knyttet til forskjellige nisje-temaer.

– I år 2000 var jo world wide web godt etablert og det fantes mange nettbaserte oppslagsverk på mer avgrensede områder, som for eksempel IMDB – et oppslagsverk om filmer og TV-serier – Star Trek FAQ – en guide til episoder i TV-serien Star Trek. Mange av disse var basert på brukerbidrag.

Bysantinsk på nettet

Men i 2000 var ideen om å bruke denne typen lite kontrollert brukermedvirkning for et fullverdig leksikon forsatt ikke anerkjent. Nupedia skulle baseres på en mer robust metode:

De nødvendige frivillige skribenter skulle bli godkjent gjennom å sende inn CV og vise til tidligere publiserte vitenskaplige artikler på et fagområde. Kom man igjennom det nåløyet, fikk man velge fra en liste av temaer. Deretter sendte man inn et utkast til sjefredaktøren, Larry Sanger. Så videreformidlet han det til en fagredaktør, som anonymiserte forfatteren og sendte det til en «lead reviewer». Denne kom med tilbakemeldinger som, via Sanger, ble gitt til den originale forfatteren. I tillegg kunne lead review-eren trekke inn flere fagfeller for å se på teksten. Etter det kunne den språkvaskes.

 – Først når en artikkel var kommet helskinnet gjennom alle disse stegene ble den publisert. Prosessen var altså den samme som for publisering av en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift, sier Hannemyr.

En tekst tok derfor 18 måneder å skrive. Hannemyr påbegynte flere artikler, men den eneste han fikk publisert handlet om programmeringsspråket Snobol. I løpet av sin tre år fikk Nupedia publisert 25 tekster. Det er i knappeste laget for et leksikon. 

Likevel, det var Nupedia som ledet veien til verdens største oppslagsverk. Men akkurat hvordan det skjedde, er i dag en smule usikkert, ettersom grunnleggerne av Nupedia – redaktøren Sangers og Jimmy Wales – ikke har helt synkroniserte historier. 

– Sangers versjon er at han laget Wikipedia for å ha et «kandidat-leksikon» for rask publisering, for så å ha en prosess der utvalgte kvalitets-artikler ble «løftet over» i Nupedia og fagfellevurdert, sier Hannemyr.

I motsetning til kollegaens:

– Wales’ versjon var at han ønsket å erstatte det alt for tungrodde Nupedia med noe mer dynamisk. Hva som er den virkelige historien her blir bare spekulasjoner.

En kjapp tur til Hawaii

Wiki-logikken som dette underbruket skulle benytte seg av, var av samme type som Star Trek-fansider alt hadde brukt lenge. Den originale ideen til wiki-konseptet, en web-applikasjon hvor brukere kan skrive inn og endre innhold, ble skapt av Ward Cunningham. Allerede på 1980-tallet beskrev han det han mente var den sikreste måten å få informasjon fra massen av mennesker på nettet: 

«Den beste måten å få det rette svaret på et spørsmål på Internet er ikke å stille et spørsmål», sa han, «men å publisere feil svar på det». 

Skrev du noe som var feil, var det alltid en horde som sto klar til å kjapt korrigere deg. Denne observasjonen er (i alle fall i følge Wikipedia) kalt Cunninghams lov. Han skapte et program basert på denne ideen, som han kalte WikiWikiWeb, en wiki om software-programmering. 

Navnet kom Cunningham på når han sto på flyplassen på Honolulu, og fikk beskjed fra informasjonsskranken om å ta Wiki wiki-bussen. På hawaiisk: Kjapp-bussen.

Cunninghams lov slo til med en gang på Wikipedia. På den første måneden ble det publisert 200 artikler, og i løpet av det første året 18 000 (igjen, i følge Wikipedia). Selv om de ikke var gransket med per-review, slipte de tusenvis av frivillige forfatterne til de forskjellige tekstene, slik at de fleste feil svar ble endret til rette. I dag har Wikipedia rundt 30 millioner artikler. 28. september 2003 ble Nupedias hjemmeside lagt ned. 

Nest først, og best

Nupedia ble aldri et kjent begrep, selv om prosjektet var det første allmenne oppslagsverket til å bruke konseptet som i dag styrer store deler av informasjonsdelingen på nettet: Tekster skrevet av frivillige nettbrukere. For det er ikke alltid nok å være først. Det er faktisk heller omvendt. 

Det er om å gjøre å ikke være først med en idé, særlig på nettet hvor en applikasjon eller en type sosialt nettverk ofte lever og dør på om små detaljer i brukergrensesnittet sitter som de skal. Hverken Facebook, Spotify eller Instagram var først ut med sine konsepter. De var med i det innovasjonsforskere kaller «den andre bølgen». Det ga dem fordelen at de kunne se og lære mens de som faktisk var først feilet og snublet.

Den fordelen hadde ikke Nupedia. Likevel, Gisle Hannemyr og resten av skribentene fra prosjektet hoppet over til Wikipedia uten altfor mye vemodighet. De var villige til å omstille seg når det var åpenbart hvor framtiden lå. For hvor suksessen faktisk slår til kjenner ingen, før den plutselig helt uventet inntreffer.

– For eksempel ble The Beatles i sin tid refusert av Decca Records med den begrunnelse at «gitar-grupper er på vei ut nå» og at «the Beatles ikke hadde noe framtid i show business», sier Hannemyr i dag.

– Dersom det hadde vært mulig å forutse suksess hadde vel de fleste av oss jobbet med suksesser.

Leksikonhistorier og andre småmorsomheter ...

Crash Course
youtube.com/user/crashcourse

Da forfatter John Green ble avsindig rik på den store ungdomsroman-hitten The Fault in Our Stars bestemte han seg for å kjøre inn en del av rikdommen i sitt eget og brorens nett-tv-konsept. Resultatet har blitt youtube-kanalen Crash Course. Den har som mål å gi deg all den kunnskapen du trenger om verdenshistorie, litteratur, psykologi og realfag gjennom snappy, små videoer med festlige animasjoner. En smule heseblesende, men også informativt. Den 42 episoder lange serien om verdenshistorien er et bra sted å starte.

Ask MetaFilter
http://ask.metafilter.com

Store norske leksikon
www.snl.no 

Selv om Nupedia i dag ligger på historiens skraphaug, er den originale ideen deres fortsatt forbausende relevant. Den har nemlig ført til encyklopedi- gigantenes tilbakekomst. For selv om leksikon-selgerne er døde, lever fortsatt de gamle oppslagsverkene, bare i ny ham. Her i landet jobber Store Norske Leksikons nettutgave etter en blåkopi av Nupedias konsept: Den er redigert av fagfolk, er vitenskaplig fundert, men er åpen for frivillige.

Wookiepedia
http://starwars.wikia.com