Foto

Dreamstime.

Digital demens

Publisert: 2. juni 2015 kl 21.56
Oppdatert: 6. november 2017 kl 20.11

Hvis jeg husker riktig, inngår det i min informasjonsdiett, som er omtrent som snittet for nordmenn i dag; noen minutter radio mens jeg pusser tennene, en halvtime intens lytting til lydbok på vei til jobben, rundt 20 artikler fra nettavisene til kaffen og litt rask skumming av noen blogger for balansens skyld. De største riksavisene blafres igjennom for jobbstoff. I lunsjen slapper jeg av med en Youtube-snutt og utenriksdelen av Dagsavisen. I løpet av dagen leser jeg rundt 300 Twitter-meldinger og klikker på 10 av dem. Er jeg i riktig godt humør, deler jeg ut noen gratulasjoner på Facebook på ettermiddagen, før jeg ser en serie eller to på Netflix eller HBO. På nattbordet ligger det tre bøker. Og i det siste har det også begynt å ramle inn en daglig hilsen på Snapchat fra en nybakt pappa.

Mediebarometeret

Ok, du prioriterer kanskje litt annerledes. Er du som snittet, velger du mer Facebook og TV. I 2014 sjekket 2,4 millioner nordmenn Facebook daglig, og de fleste gjorde det flere ganger om dagen via mobilen. Og en gjennomsnittlig nordmann brukte også to timer og ti minutter foran TVen hver dag i fjor.

SSBs mediebarometer viser at vi i snitt la igjen 120 minutter på internett hver dag i 2014. Det er mer enn 730 timer i året, over halvparten av den tiden vi i snitt bruker på jobben. Men er du mellom 16 og 24 år, er dette som lite å regne. Denne aldersgruppen bruker 3 timer og 24 minutter på nettet om dagen. Det tilsvarer faktisk et vanlig norsk årsverk når man summerer det opp.

Denne flommen av språk og signaler må kodes om i hjernen for å gi mening. Og hjernen prøver så godt den kan å svelge unna. Klarer den det?

Mengde over dybde

Spør du meg i morgen hva informasjonen jeg slukte handlet om, svarer jeg at jeg ikke husker helt presist, men at det var veldig interessant, altså - og at jeg sikkert kan google det og sende det til deg, om du fortsatt er interessert. Men det er du selvsagt ikke, for da har det akkurat tikket inn en ny melding på Instagram.

Saken fortsetter under annonsen

Det er blitt moderne å hevde at informasjonsflyten - rett inn og rett ut igjen - har endret hvordan hjernen jobber.

Wired-skribenten Nicholas Carr lurte i 2008 på om Google gjør oss dumme. Carr hadde lenge gått med følelsen av at flommen av informasjon han daglig møtte på nettet, bidro til å endre måten hjernen hans bearbeidet informasjonen. Dybde var blitt erstattet av mengde. «Mens jeg en gang snorklet i en dyp sjø av ord, humper jeg nå av gårde på overflaten som en fyr på vannscooter», skrev han, antagelig inspirert av et oppslag fra Sør-Kora fra året før.

Frykten for Korea

For det er Sør-Koreas teknologifrelste befolkning som har satt et ansikt på frykten for at nettet ødelegger hodene våre. I 2007 svarte 63 prosent av spurte sør-koreanere at de var blitt flinkere til å søke seg frem til det de var ute etter, men at de også slet mer med hukommelsen.

Den tyske hjerneforskeren Manfred Spitzer har skrevet en bok om det: «Digital Demens» er også inspirert av forskningen fra Sør-Korea. Spitzer spår at informasjonsstrømmen vil gi dobbelt så mange demente i 2050 som i dag. Selv har han fjernet TVen fra stuen hjemme. Internett bruker han bare til jobb, og aldri på kveldstid. -Spitzer tror at jo mer overfladisk man behandler er saksforhold, dersto færre såkalte synapser aktiverer man i hjernen. Resultatet er at man lærer mindre.

Pisa-testene har vist at det står ganske dårlig til med mange 15-åringer. Og Spitzer peker på at det går dårligst på Pisa-testen for de som har PC hjemme på rommet. Og dessuten: En av mytene rundt Apple-legenden Steve Jobs går ut på at han ikke tillot at ungene brukte noen slags digitale medier hjemme.

Spitzer har nok truffet zeitgeist med boken sin. I takt med at samfunnet eldes blir vi også mer oppmerksomme på alderssykdommer som demens. Samtidig er diagnosen forholdsvis enkel å få. Minst to av de grunnleggende mentale funksjonene må være svært nedsatt: Hukommelsen, språket, konsentrasjonsevnen, evne til logisk resonnering og evnen til å se.

Saken fortsetter under annonsen

Noen dager kan jeg helt klart sette to kryss på den listen - minst.

Einsteins dårlige husk

Men Spitzer skal jo også selge bøker. Og vi trenger jo ikke utenlandske forskere for å fortelle oss hvordan hjernen -fungerer. Professor Anders Martin Fjell ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo forsker på hvordan hjernen utvikler seg. Han sier at vi ikke vet noe om langtidsvirkningene, men understreker at vi bruker hjernen også når vi bruker -digitale medier. Nobelprisvinner og hjerneforsker Edvard Moser er heller ikke spesielt bekymret. Han synes Spitzer tar voldsomt hardt i og overdramatiserer.

For Spitzer er det problematisk at vi gjør oss avhengige av nettsøk, i stedet for å lagre informasjonen i våre egne hoder.

Men Albert Einstein husket visstnok aldri telefonnummer. «Hvorfor skal jeg gå rundt med masse tall i hodet», spurte han etter sigende. «Alt jeg trenger står jo i telefonkatalogen».

Og var det ikke faktisk slik at 15-åringer fra Sør-Korea egentlig gjør det veldig bra på Pisa-testen?

Du trenger i hvert fall ikke bekymre deg for at en haug med sør-koreanere om kort tid skal glemme å slå av komfyren og løpe nakne i trafikken. Den sør-koreanske forskeren bak begrepet digital demens sa det allerede i 2007: «Det er et midlertidig fenomen og kan enkelt kureres gjennom økt konsentrasjon og memorisering».

Saken fortsetter under annonsen

Memorisering, hm, kanskje jeg burde google det? Mon tro om det er noen på Twitter som mener noe?