Dreamstime.
Ombud og råd kjemper om forbrukermakten
Difis oppdrag for å gjennomgå forbrukerapparatet har vært for snevert. Difis perspektiv har vært et behov for byråkratisk styring – og ikke forbrukernes beste. Det skriver Forbrukerrådet i sitt høringssvar høringssvar til Difi-rapport 2015:4 – Gjennomgang av det statlige forbrukerapparat..
Nå ønsker Forbrukerrådet seg en mer helhetlig gjennomgang av hele forbrukerområdet, på tvers av departementer, tilsyn, ombud og andre organisasjoner.
Forbrukerrådets direktør Randi Flesland kjemper for sin og rådets eksistens slik vi kjenner den i dag. (Foto: NTB-scanpix.)
For snevert mandat
– Vi er tilfreds med å ha fått en gjennomgang av vår virksomhet – med så god tilbakemelding. Vi tilstreber en effektiv organisasjon til beste for forbrukerne – og tar med glede imot forslag til forbedringer, sier direktør Randi Flesland.
– Men Forbrukerrådet mener at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets oppdrag til Difi er for snevert. Forbrukerrådet ønsker seg en helhetlig gjennomgang av hele forbrukerområdet, på tvers av departementer, tilsyn og ombud. Dette bidrar vi gjerne til, legger hun til.
– BLD har bestilt tilstandsrapport bare for kjøkkenet. For å få en forsvarlig vurdering, må hele huset under lupen, påpeker forbrukerdirektøren.
– Det er helt i Forbrukerrådets ånd å se om vi kan drive enda mer effektivt, og oppnå enda mer. Vi har derfor imøtesett rapporten fra Difi. Det er godt å se at den konkluderer med at vi oppnår gode resultater, og at forbrukerne er svært fornøyde, sier hun.
Henter kunnskap fra forbrukerne
Flesland tror det gode skussmålet fra forbrukerne skyldes den verdifulle kunnskapen rådet får fra å hjelpe forbrukerne.
– Det setter oss i stand til å fortelle næringsliv og myndigheter om mer forbrukervennlige løsninger. Når noen ringer oss og føler seg lurt av banken, kan det gi store ringvirkninger. Ett, samlet Forbrukerråd styrker derfor den enkelte forbrukers demokratiske rett, sier Randi Flesland.
Forbrukerrådet sier videre at de hører mest fra forbrukere der de er lokalisert. Tilstedeværelsen over hele landet gir flere bevisste forbrukere, heter det. Det gir dessuten flere muligheter for et møte ansikt til ansikt, og det er særlig viktig for forbrukere med ulike utfordringer. Dessuten – butikker og andre virksomheter er lokale.
– Fordi vi er der de er, har vi en tett dialog med næringsdrivende over hele landet. Det reduserer antall konflikter, og øker muligheten for å finne gode løsninger, mener Randi Flesland.
Forbrukerrådets forbrukerpolitiske avdeling bør styrkes ved å skilles ut som en frittstående interesseorganisasjon. Samtidig bør mekling i forbrukertvister samles i en ny og utvidet «Forbrukerklagenemd», mens resten av forbrukerapparatet samles i ett organ, mener Forbrukerombudet.
Difi-rapporten
Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) har gjennomgått forbrukerapparatet i Norge. Deres konklusjon er at de ulike virksomhetene hver for seg gir gode resultater, men at apparatet samlet sett fremstår som fragmentert og lite kostnadseffektivt. Difi har gitt flere forslag til forbedringer i en rapportsom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) nylig har sendt ut på høring. Blant annet foreslår de at Forbrukerrådets forbrukerpolitiske avdeling skilles ut som et selvstendig organ, og at myndighets- og forvaltningsoppgavene samles i et felles organ under BLD.
Dagens Perpspektiv har omtalt saken her.
Forbrukerombudet omfavner Difi-rapporten
Forbrukerombudet er positive til at forbrukerapparatet nå gjennomgås.
– Enkelte av anbefalingene i rapporten fra Difi er veldig fornuftige. Hvis forbrukerapparatet først skal endres, må det likevel være fordi det kan bli bedre for forbrukerne. Vi har derfor foreslått noen ytterligere forbedringstiltak, som vi håper regjeringen vil vurdere i det videre arbeidet, sier forbrukerombud Gry Nergård.
Her er noen av Forbrukerombudets hovedkommentarer til rapporten:
- Forbrukerrådets forbrukerpolitiske avdeling bør styrkes ved at den skilles ut som en frittstående interesseorganisasjon, slik Difi foreslår. Dette vil gi en tydeligere og sterkere forbrukerstemme enn i dag, siden organisasjonen vil kunne være fri og uavhengig. Den nye organisasjonen bør endre navn til «Forbrukernes Interesseorganisasjon» eller noe lignende, for å tydeliggjøre at den ikke er en statlig myndighet.
- Regjeringen bør lage en ny og omfattende «Forbrukerklagenemd». Mekling i forbrukertvister som i dag ligger under Forbrukerrådet, bør legges til denne nemnden.
- Dersom man skiller ut Forbrukerrådets forbrukerpolitiske avdeling og mekling, kan resten av forbrukerapparatet (Forbrukerombudet, Forbrukerrådets veiledningstjeneste og Forbruker Europa) samles i ett organ.
- Forbrukerne bør samtidig få ett felles sted å henvende seg på telefon, e-post og klagemottak.
– Vi tror en slik organisering vil gi økt tydelighet i rolle- og ansvarsfordeling mellom institusjonene. Man vil slippe overlappende roller og oppgaver, og kan hente ut synergieffekter mellom klagemottak, tilsyn og politikkutforming, sier Nergård.
«Forbrukerombudet» må videreføres
Forbrukerombud Gry Nergård understreker at navnet «Forbrukerombudet» bør videreføres.
– Navnet er godt innarbeidet og har høy troverdighet. Samtidig gjenspeiler det på en god måte at vi jobber for forbrukerne, og gjør det lett å forstå at dette er riktig sted for forbrukere å henvende seg, sier Nergård.
I praksis kan det bety at Forbrukerrådet slik vi kjenner navnet og begrepet i dag, forsvinner, mens ombudet står igjen som den klart største og tydeligste forkjemper for forbrukernes rettigheter.
