Det kan gå mot at regjeringen tar 17 prosent av bistandsbudsjettet

Flere medier melder at regjeringen ønsker å kutte 4 milliarder i bistandsbudsjettet for å finansiere flyktningtiltak her hjemme. Hvis dette stemmer, vil de 4 milliardene komme i tillegg til de 1,9 milliardene som allerede er foreslått å bruke fra bistandsbudsjettet til asylsøkere i Norge i 2016.

Dette tilsvarer over 17 prosent av den norske bistanden, og vil i så fall si at Norge blir den desidert største mottakeren av norsk bistand, ifølge Redd Barna.

– Et så stort kutt i bistand til fattige land, har vi aldri før vært vitne til. Norge går fra å være best til verst i klassen, sier Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna.

«Ny norsk rekord»

Det er ikke nytt at deler av bistandsbudsjettet går til asylsøkere i eget land. I Norge har dette utgjort mellom 4 og 6,5 prosent av bistandsbudsjettet de siste tre årene. I det opprinnelige budsjettet for 2016 var 1,9 milliarder foreslått brukt til asylsøkere og flytninger i Norge. Det ville i så fall utgjort 5,7 prosent av bistandsbudsjettet. Dersom regjeringen tar nye 4 milliarder fra bistand, spretter vi altså opp i 17,6 prosent. Det er på linje med Danmark og Sverige, som bruker henholdsvis 19,7 og 18,8 prosent av sine bistandsbudsjetter til flyktninger og asylsøkere på egen jord. Aller mest bruker Nederland, med 20 prosent.

Men det er ikke alle land som har tradisjon for å spise av bistandsbudsjettet til tjenester hjemme på denne måten. Tyskland og Storbritannia har vanligvis ikke gjort det, viser tall fra OECD. I 2013 brukte tyskerne kun 1 prosent av sitt bistandsbudsjett på hjemlige tiltak. Hva Tyskland gjør neste år, er ikke kjent.

Det er ikke sånn at vi må ta fra bistandsbudsjettet for å sikre våre egne velferdsgoder, mener Tove Wang i Redd Barna.

– Redd Barna har gjentatte ganger forsøkt å komme til orde med en tredje vei, en løsning som ikke setter svake grupper opp mot hverandre. Vi foreslår nye finansieringskilder som skatt på finanstransaksjoner, solidaritetsskatt på flyreiser og et gavefond under oljefondet. For 2016 mener vi at man må kunne vurdere å ta penger fra oljefondet eller reversere noe av skattekuttet som er foreslått av regjeringen. Det er jo et paradoks at de foreslåtte skattekuttene er like store som utgiftene som trengs for å dekke flyktningtiltak, sier Wang.

– Det at Norge, som det rikeste landet i Europa, nå kanskje velger å gjøre det største kuttet i bistand til fattige land noen sinne, sender et svært uheldig signal til resten av verden. Vi frykter at enda flere vil dilte etter, og det vil få globale konsekvenser, sier Wang.

Flyktningtiltak i Norge – i prosent av bistandsbudsjettet

Det er ikke uvanlig å bruke noe av bistandsbudsjettet til tiltak i Norge, men nå kan det bli «ny rekord». 
* Ved budsjettfrmleggelsen i oktober var det foreslått å bruke 1,9 milliarder av bstandsbudsjettet, noe som tilsier 5,7 % av totalen.  
** Men dersom det stemmer at regjeringen «tar« nye 4 milliarder fra 2016-budsjettet, tilsvarer det til sammen 17,6 prosent av neste års totale bistandsbudsjett. 

Kilde: Redd Barna

– Ingen invitasjon til KrF

KrF-leder Knut Arild Hareide varsler hard dragkamp om hvordan asylregningen skal betales.

– Hvis det skal være slik at vi skal ha milliardkutt i skatt til noen av de rikeste i dette landet og samtidig diskutere bistandskutt, tror jeg alle forstår at det er noe som ikke henger sammen. Det vil være en umulighet for KrF, sier han til NTB.

– Et bistandskutt som vil være større enn vi noen gang har sett i Norge, er ikke en invitasjon til KrF, advarer Hareide.

Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) legger fredag fram sitt såkalte tilleggsnummer til neste års statsbudsjett. Tillegget skal gi svar på hvordan den kraftig økte asylanttilstrømmingen til Norge i år og neste år skal håndteres og finansieres.

Lekkasjer tyder på at regjeringen foreslår større omdisponeringer i bistandsbudsjettet for å dekke de økt utgiftene.