– Det demokratiske mandatet for den pågående EU-tilpasningen er uklar

Leder for Universitetet i Oslos senter for Europaforskning, Arena, professor Erik O. Eriksen, mener det er et problem at Norge innlemmes i stadig mer av EU-lovgivningen og følgelig blir stadig tettere knyttet til EU. 

– Tilpasningen skjer samtidig som en «respekterer» folkeavstemningsresultatet fra 1994, hvor et knapt flertall stemte nei. – Det demokratiske mandatet for denne pågående EU-tilpasningen er uklar, sier han.

– Forholdet er meget godt

Ostetoll, krangel om postdirektiv og diskusjoner om størrelsen på EØS-kontingenten. Det har ikke manglet på utfordringer i Norges forhold til EU de siste fire årene. Europaminister Vidar Helgesen velger likevel å peke på det positive når han skal oppsummere hvor vi står i forhold til EU i dag

– Vårt forhold til EU og EUs medlemsland er meget godt. Vi blir stadig tettere sammenvevd økonomisk, og det er da også poenget med EØS-avtalen, sier Helgesen.
Han trekker også  frem sikkerhetspolitikk og energi som viktige samarbeidsområder:

Vidar Helgesen mener Norges viktigste problem i møtet med EUs organer er Norges manglende medbestemmelsesrett, og at vi bare framstår som «assosierte EU-medlemmer» gjennom EØS-avtalen. Avtalen skulle i utgangspunktet først og fremst omhandle direktiver, der lovens intensjon er det som innlemmes i lovverket.  

I dag skjer derimot stadig mer av EU-lovgivningen gjennom EU-forordninger, som dermed blir en del av norsk lov og håndheves direkte av europeiske tilsyn. Disse endringene gir utfordringer, mener statsråden.
– Som ikke-medlem må vi være ekstra offensive for å fremme våre interesser. Denne utfordringen har økt i takt med at EU har vokst til å omfatte 28 medlemsland. Husk at de var 12 da EØS-avtalen kom til. Når de 28 har blitt enige seg imellom, kan det være krevende å få gjennomslag for norske ønskemål. EU-samarbeidet utvikler seg stadig, både i dybden og i bredden. Nye tilsyn og byråer etableres på europeisk nivå. EØS ble ikke laget for den strukturen vi nå ser. Derfor må vi bruke mye ressurser på å finne løsninger innenfor EØS som kan sikre oss deltakelse i utviklingen av felles regelverk, påpeker han.
Europaministeren mener regjeringen fører en aktiv politikk overfor det europeiske fellesskapet.
– Vi legger vekt på å være til stede på politisk nivå der vi kan, ikke minst på de uformelle ministermøtene. Regjeringen legger stor vekt på å engasjere seg tidlig og tydelig for å fremme norske synspunkter.

Mener det gjøres for lite

Tanken om at regjeringen er aktiv i Europa får ikke støtte hos alle. En av dem som er uenig med Helgesen er Paal Frisvold. Han ledet tidligere Europabevegelsen, og har lang erfaring som lobbyist i Brussel.

– Det kreves adskillig mer enn etablering av en tidlig-varslingsgruppe i regi av UD. Regjeringen bør igangsette europaprogram på skoler og universiteter, etablere diskusjonsfora og invitere toneangivende samfunnsaktører til å delta i debatten om Norges rolle i Europa. Regjeringen bør gi økonomisk støtte til det sivile samfunnets arbeid opp mot EU-institusjonene, og ikke bare som i dag støtte informasjon om EU i Norge. I dag står stiftelsen Fritt Ord for mer penger til EU-arbeid enn regjeringen. Det bør være omvendt, sier Frisvold.
Han mener samtidig Norges korps av diplomater i Brussel kunne gjort mer for å sørge for at Norge ble involvert i EU-institusjonenes forhandlinger og politiske diskusjoner på et tidlig tidspunkt.
– Aktiv europapolitikk betyr å se langt fremover og bidra til å finne gode europeiske løsninger på problemstillinger Norge deler med våre naboland. Da må det jobbes grundig med å sette norske interesser inn i et europeisk perspektiv. I en boksering med hendene bundet på ryggen må du bli ekstremt dyktig på fotarbeid og kroppsfinter, sier EU-lobbyisten.

Uenig med ministeren

Heller ikke fra forskerhold får regjeringens ansvarlige for forholdet til EU støtte for synet på Europapolitikken som aktiv og framoverlent. Leder for Universitetet i Oslos senter for Europaforskning, Arena, professor Erik O. Eriksen, mener det er vanskelig å snakke om noe nært forhold mellom Norge og EU. Han er også uenig i påstanden om at regjeringen aktivt er med i EUs beslutninger.

– Det er vel å ta hardt i å si at de er noe forhold mellom Norge og EU som kunne utvikle seg. EU som organisasjon enser knapt Norge. Norske myndigheter følger EU passivt. De gjør hva de kan for å få være med på mest mulig, hevder Eriksen.
Professoren med EU-demokrati som forskningsfelt mener det er svært vanskelig å få gjort noe med det passive forholdet mellom EU og Norge. Årsaken er at utfordringen først og fremst ligger i forfatningsretten, heller enn i politikken.