– Det er en stor øvelse, sier Stokke.

Kartet over gevinster ved oppkjøpet av ICA ble tegnet før Coop bladde opp kjøpsmilliardene. Nå er det opp til Stokke å bevise at kartet er riktig. Første bøyg er selv integrasjonen av ICA. Stokke er godt i gang.

600 personer har allerede byttet kontorplasser. Ny utvidet ledergruppe er på plass. De fleste stolene på nivå tre har fått en eier. Nivå fire jobbes ut etter sommerferien, ifølge Stokke.

Han regner med at integrasjonen vil være unnagjort i april-mai neste år. Innen den tid skal mye ha skjedd.

To skal bli én

Begge kjedegigantene hadde naturlig nok omtrent de samme funksjonene, så nesten alle funksjoner er doble. Og to skal bli én.

Hovedutfordringene Stokke trekker frem er integrasjonen av IT-systemene og logistikkenhetene.

– Mye skal gjøres. Det skal gjøres hurtig, og alle skal tekke i samme retning, sier Stokke.

Rundt om i det ganske land bygges ICAs butikker om til å bli en enhet innenfor en av Coops kjeder. Noen steder vil kundene merke stor forskjell fordi butikken oppgraderes. Andre steder blir forskjellen liten fordi ICA-butikken integreres i en av Coops kjeder som ligger nær opptil det butikken står for i dag.

– Alle butikkene fra ICA blir oppgradert. De blir finere, lover Stokke.

I godkjennelsen av ICA-oppkjøpet lå et krav om at Coop måtte kvitte seg med 93 butikker.

– Alle 93 butikkene er solgt. 50 til NorgesGruppen og 43 til Bunnpris, sier Stokke.            

Aldri mer Rimi

Livsverket til Stein Erik Hagen, Rimi, forsvinner fra kartet etter hvert. Det samme gjør ICA. Årsaken er ifølge Stokke at Coops kjedenavn er sterkere.

– Vi har hatt løpende målinger over flere år. Coop Extra og Prix er sterkere hos forbrukeren, sier han.

Han forteller at ICAs tilsvarende målinger har samme konklusjon. I vurderingen av forbrukernes forhold til merkevaren teller kjennskapet til merkevaren minst, poengterer Stokke. Viktigst er hvilke verdier de legger i de ulike merkevarene, på godt og vondt.

Gevinster

Med oppkjøpet har Coop klart å redusere noe åpenbare svakheter, som mangelen på butikker i Oslo- og Bergen-området. ICA taper imidlertid 50 millioner kroner i måneden, så lønnsomhetskalkylene bak oppkjøpet inneholder mer enn en bedret butikkstruktur. Stokke bedyrer at de har regnet og regnet på lønnsomheten – og kontrollsjekket under veis.

– Dette er et lønnsomt business-case for oss. Vi tar inn synergier på flere områder. Det blir færre antall mennesker, det er stordriftsfordeler i logistikkfunksjonen, vi får innkjøpsgevinster på samlet sortiment og blir kvitt leien av et hovedkontor, sier han.

Stokke peker på at Coop investerte i nytt lager for halvannet år siden. Europas mest moderne, hevder han.

– Lageret er helautomatisk. Her blir det stor gevinst å få inn volum fra ICA.

Coop og ICA har dessuten flere lagre rundt om i Norge. Her vil også sammenslåinger gi gevinst. Leverandørene må også forberede seg på å kutte prisene. Stokke varsler at de kommer til å benytte det nye store volumet til å presse prisene.

550 mennesker blir overtallige når prosessferdig om ett år.

– Rundt 300 innenfor logistikk og 250 på hovedkontoret, sier Stokke. Det vil bli nedbemanninger. Det gjør vi i tette prosesser med de tillitsvalgte, sier han.

Kultur vs. strategi

Kultur spiser strategier til frokost, heter det. Handelshøyskolen BIs ekspert på varehandel, Odd Gisholt, har tidligere sagt til Dagens Perspektiv at kulturforskjellen mellom ICA og Coop er som ”hund og katt”. Akademikeren mener at kooperativtanken råder hos de ansatte i Coop, mens ICA er et markedsøkonomisk system tuftet veldig mye på franchise. ”Coop vet ikke hva det vil si å drive franchise”, sa Gisholt.

Kulturbiten bekymrer ikke Stokke. Han sier at de har gjennomført to kulturkartlegginger. Begge konkluderer med at det ikke er store kulturforskjeller.

I tillegg til de store prosjektene, er mange ansatte involvert i ulike prosjekter som følge av oppkjøpet. Blant annet skal butikker endre logo og nye butikkdatasystemer innføres.

Flere utfordringer

Det er NorgesGruppen og Rema Coop konkurrerer med innenfor dagligvarer. Stokke sier at han forbereder seg på et tøft prisjag. Ikke bare på dagligvarer, men også i byggmarkedet, der kjeder som Maxbo, Byggmax og Bauhaus er konkurrenter. Stokke hevder at Coop jevnt over er billigere enn konkurrentene.

Stokke innrømmer at inntjeningen til Coop på dagligvarer er noe lavere enn konkurrentenes. Han forklarer det med at lønnsomheten påvirkes av hva slags butikker man har og hvor butikkene ligger. Det er ikke Coops mål å profittmaksimere alle butikker, ifølge Stokke.

– Vi er opptatt av mangfold og av at det skal være butikker over hele Norge, også på mindre plasser, sier han.

Han tilføyer at overskuddet går tilbake til kundene, mens mesteparten av konkurrentenes overskudd går inn på aksjonærenes bankkonti.

Motstykket til konkurranse på priser, er kostnadskutt. E-handel innebærer både kostnadskutt og en ny kjøpskanal for kundene. Coop er på terskelen til å kjøre i gang ny løsning for E-handel i innenfor byggmarkedet og faghandelen i månedene fremover.

Big data

Stokke mener Coop er lengst fremme når det gjelder å ta i bruk store datamengder (også kalt big data) og algoritmer for å vite hvordan forbrukerne handler og vil handle. De eier halvparten av Dunnhumby i Norge. Dunnhumby er et ledende internasjonalt analyseselskap.

– Dataene kan hjelpe oss på mange områder, som til se hvordan vi skal bygge opp butikker, til kampanjer og til mer treffsikre tilbud til den enkelte forbruker, sier Stokke.

Han tror tre nøkkelfaktorer er viktige for å vinne i kampen om kundene. Pris, attraktive og raske butikker å handle i og et stort vareutvalg. Det mener han de er posisjonert for gjennom Extra-konseptet (dvs. Coop Extra – satser på lave priser) og Coop Obs!-hypermarkedene med mye faghandel.

Ferie

De siste ukene av juli tilbringer Coop-sjefen på en gammel sveitservilla han nylig har kjøpt i Nystrand like utenfor Porsgrunn. Det er like ved der han for første gang krabbet rundt på denne jorda.

– Et koselig sted ikke langt fra sjøen. Villaen må pusses opp. Det hygger jeg meg med, sier han.

Sparkling og maling synes han er kos. Tyngre restaureringsarbeid overlater han til håndverkere. Nødvendige byggevarer kjøper han på OBS!Bygg i Skien.