Den sosiale forfatteren

– Om du får tilbakemelding på denne måten utvikler du deg mye rasker som skrivende. Følger du myten om den ensomme forfatteren, og ikke deler, så er du helt avhengig av et forlag.

Det sier forfatter Torbjørn Øverland Amundsen. Han jobber nå med oppfølgeren til Fantasy-debuten fra i fjor, Bian Shen. Mens han skriver boka får han feedback fra en stor gruppe testlesere. Denne taktikken er han ikke alene om. Å skrive en roman har gått fra å være en ensom øvelse forfattere begikk inne på låste rom og hytter, til å bli en sosial handling. En serie nye nettsider og app-er lar forfattere vise frem utkast av sine tekster, så folk kan kommentere på dem og foreslå endringer. Det er på tide å se opp for den sosiale forfatteren.

– Jeg skiftet kjønn på en karakter i boka mi etter innspill fra leserne mine, forteller forfatter
Torbjørn Øverland Amundsen.
Foto: Gyldendahl.

Toveislitteratur

Amundsen ser denne endringen i sammenheng med en annen stor omkalfatring i bokverden.

– Bølgen av selvstendig utgitte e-bøker har endret markedet. Om man ser på salgstallene til denne indie-litteraturen, først og fremst i USA, så oppdager man jo at de fyker i taket, sier han.

En av de mest populære åstedene for denne nye forlagsløse litteraturen er app-en Wattpad. Her publiseres det i stor grad fan fiction – altså litteratur som er satt i allerede eksisterende litterære universer, eller fiktive historier om kjendiser ­– som oftest av og for jenter og unge kvinner. Dette gir for øvrig  en overrepresentasjon av ebok-novelleserier omhandlende drømmesenarioer hvor hovedpersonen har mer eller mindre intime møter med medlemmer i boybandet One Direction...

En av Wattpads mest populære forfatterne er 25 år gamle Anna Todd. Hun har aldri skrevet på noe annen måte enn sosialt. Som de fleste andre som legger ut tekster via app-en, slipper hun hvert kapittel av historiene hun skriver rett ut til leserne, uten å en gang se igjennom dem selv. Til the New York Times har hun fortalt at hun bruker fem timer hver dag til å skrive, og så tre timer til å få feedback via sosiale medier.

For at historiene skal kunne endres etter lesernes innspill, er de aller fleste av dem serialiserte, slik som Todds. Populære karakterer kan dermed gis mer plass underveis i fortellingen, og irriterende trekk kan fjernes. Den sosiale litteraturen ser dermed ut til å føre romaner tilbake til sine røtter fra 1800-tallet, hvor bøker som David Copperfield, Krig og Fred og Forbrytelse og Straff ble utgitt som føljetonger.

Proto-tekst

Amundsen selv er fortsatt glad for å ha forlaget sitt i ryggen, men han bruker fokusgruppen aktivt ved siden av.

– Jeg gir leserne mine råtekst jeg har skrevet, rett og slett. I begynnelsen av skriveprosessen er jeg bare interessert i hvor vidt de har blitt fanget inn av teksten. Føler de at karakteren har et eget språk? Er det spennende å lese? Det minner litt om prototype-teknikk. Du kan tester ut det du tenker, og så få umiddelbar feedback.

– Litt som når en oppfinner prøver å lage en ny type maskin?

– Rent filosofisk sett er metoden ganske lik, ja. Så er det en interessant avveining etterpå, hvor du må stole på deg selv, samtidig som du benytter deg av tilbakemeldingene, sier forfatteren.

Kjønnsskifte

Amundsen lar ikke fokusgruppen påvirke teksten for mye. Men kommentarene har gitt konkrete utslag i forfatterskapet hans.

– Jeg skiftet kjønn på en karakter i boka mi etter innspill fra leserne mine. En mannlig karakter ble til en kvinne, fordi det passet bedre inn i historien.

Grunnfortellingen, derimot, får ikke proto-leserne påvirke.

– De store linjene endrer seg ikke, selv om jeg får tilbakemeldinger på denne måten. Sånn sett er det ikke så forskjellig fra å møte redaktøren i forlaget. Det blir bare som å ha veldig mange flere redaktører.

– Så er dette slutten for den ensomme forfatteren?

– Den ensomme forfatteren er fortsatt standarden. Men for min del er argumentasjonen nokså enkel: Du kan ikke bli bedre av at folk forteller deg at du gjør noe riktig. Forfattere trenger flere kritiske lesere. Når det er sagt: Gode testpersoner kan si at noe ikke stemmer, men ikke nødvendigvis hva som ikke stemmer. De kan ikke forklare meg hvordan jeg skal løse et problem i teksten. Det kan en profesjonell redaktør. Vanlige lesere har noe annet å gi. De leser som kunden din. Det er jo dem du prøver å nå tilslutt, rent forretningsmessig, sier han.

Det er likevel enkelte negative effekter av den nye bølgen litteratur med anonyme nettlesere som redaktørkorps.

– Denne nye typen litteratur vil ofte skape et tydelig kvalitetsavvik mellom selvpubliserte bøker, som bare har hatt vanlige lesere under skriveprosessen, og bøker fra forlag med redaktører i ryggen. Denne forskjellen bryr nødvendigvis ikke markedet seg om, sier han.

Likevel, sosial skriving behøver ikke bety døden for såkalte kvalitetsbøker.

– Det trenger ikke skape problemer for kvalitetslitteraturen, fordi dette påvirker svært forskjellige markedssegmenter. Så hva det betyr for bransjen på sikt, gjenstår å se.