Den opprinnelige dele-økonomien

I utlånssentralen Maine Tolls kan lokalbefolkningen låne det meste fra av verktøy og redskaper fra motorsager til gressklippere, trillebårer og en diger eplepresse.

-Vi har i alle år arbeidet for en mer bærekraftig verden, og jeg aldri hatt behov for å kjøpe alle disse tingene, sier Hazel Onsrud, en av grunnleggerne av Maine Tool til magasinet The Atlantic Monthtly. Selv arbeider han til daglig med fornybar energi.

Beboerne var inspirert av de mange andre lignende nonprofit utlånsordninger i andre deler av USA. Gjennom en crowdfunding-kampanje fikk de samlet inn rundt $ 13 000, nærmere 100.000 norske kroner. De fleste donasjonen var på under 20 dollar. I tillegg betaler man 50 dollar for årsmedlemskap. Oppstartkapitalen betalte for innkjøp av verktøy og leie av lager.

Så langt er rundt 50 personer medlemmer i Maine Tool utlånslager. Medlemskapet tillater dem å låne opp til åtte verktøy på en gang i løpet av en uke. Lageret er åpent noen timer to ganger i uken, bemannet av frivillige.

Et annet lokalt initiativ er NeighborGoods, basert i New York, en online plattform som har skapt mer enn 100 kommunebaserte grupper rundt om i landet som gir bort eller selger husholdningsartikler.

Disse, og andre, er det helt motsatte av de mange nye selskapene innenfor den nye økonomien, som Airbnb, Lyft, Postmates og Über.

-Utgangspunktet for hele dele-økonomien er blitt delvis ødelagt og radikalt utfordret av folk som bare prøver å maksimere sin profitt, sier Adam Werbach til Atlantic Monthly. Han er medgrunnlegger av Yerdle, et nettsted og mobilapp hvor folk kan gi bort brukte varer. Når han tenker på den «sanne» dele-økonomien, tenker han på biblioteker, parker og veier.

Det var på slutten av 2000-tallet i takt med den teknologiske utviklingen, at de første «dele-plattformene» ble lansert. Den opprinnelige tanken for de fleste var å gi bort og eller resirkulere ting de ikke lenger hadde bruk for.