Demokratene inn på arenaen

Tirsdag møtes Hillary Clinton, Bernie Sanders og de tre andre som har meldt seg på Demokratenes nominasjonskamp, til debatt i Las Vegas. Den blir den første av seks TV-sendte debatter Demokratene skal ha før primærvalgene begynner for alvor i Iowa og New Hampshire over nyttår.

I årevis er det tatt for gitt at Hillary blir Demokratenes presidentkandidat, men i de siste månedene har det glippet for henne etter at Sanders kom inn fra venstre og nå til og med har gått forbi henne i delstatene rundt hans egen hjemstat Vermont.

På den siste målingen til RealClearPolitics har Sanders 25,4 prosent, mot 42 prosent for Clinton. Joe Biden har 18,6 prosent, uten å ha sagt om han stiller.

De tre andre, tidligere Maryland-guvernør Martin O'Malley, tidligere Virginia-senator Jim Webb og tidligere senator og guvernør i Rhode Island, Lincoln Chafee, ligger alle under 1 prosent. De håper TV-debatten skal gjøre dem mer kjent.

Reservekandidat

En kandidat glimrer med sitt fravær i tirsdagens debatt, nemlig visepresident Biden, som fortsatt teller på knappene om han skal stille.

Som gammel sirkushest med lang politisk erfaring kjenner han nok lukten av sagmugg, men han er blitt 72 år gammel og ville om han ble valgt, bli den eldste amerikanske presidenten noensinne. Han er også fortsatt i en sorgprosess etter at sønnen Beau døde av kreft tidligere i år.

Det har oppstått en bevegelse på sosiale medier for å overtale Biden til å kaste seg inn i kampen, men han framstår likevel som en slags reservekandidat for partiledelsen om Clintons kandidatur skulle kollapse.

Begeistrer ikke

Problemet for Demokratene er at Hillarys kampanje ikke har tatt av. Hun har ikke klart å skape den begeistringen som kan trengs for å vinne, selv om hun fortsatt har sterk støtte blant kvinner som håper hun blir USAs første kvinnelige president.

Selv om hun utvilsomt er dyktig og solid, er nok mange lei av ansiktet hennes og oppfatter henne som gammelt nytt etter åtte år som presidentfrue, åtte år som senator og fire år som utenriksminister.

Men tilliten til henne er også blitt undergravd av skandalen rundt epostene hennes og håndteringen av terrorangrepet på USAs konsulatet i Benghazi mens hun var utenriksminister.

Begge sakene bidrar til følelsen mange har av at hun er arrogant og kan heve seg over regler og lover, og dermed ikke er helt til å stole på.

Usannsynlig

Slik åpnet det seg en sjanse for en så usannsynlig kandidat som den 74 år gamle senatoren Bernie Sanders, som ikke skammer seg over å kalle seg sosialist. Han har skapt noe av begeistringen blant unge og radikale som Barack Obama greide å skape i sin tid og som Hillary ikke klarer.

Ved å fokusere på den økende ulikheten i USA og den store makten til Wall Street, appellerer Bernie også til mange i arbeiderklassen og ikke minst til eldre i USA, som sliter.

Man skal heller ikke se bort fra at oppslutningen om ham er et utslag på venstresiden av den samme oppgitte frustrasjonen over politikerne i Washington som Donald Trump målbærer på høyresiden.

Mot venstre

Sanders' suksess har bidratt til at Clinton nylig har dreid til venstre på viktige saksområder: Hun har gått ut mot frihandelsavtalen for stillehavsområdet (TPP), til fagbevegelsens store glede, og hun har varslet tøffere reguleringer av Wall Street.

Etter alle skyteepisodene i USA legger hun også sterk vekt på sitt engasjement for våpenkontroll, som faktisk er langt strengere enn det Sanders står for, som er fra en stat der jakt og friluftsliv er viktig for mange. (©NTB)