De nye grekerne

Med 151 mandater kunne Syriza styrt alene, men nå må partileder  Alexis Tsipras  finne en koalisjonspartner om han skal klare å danne regjering.

NTB melder i formiddag at venstrepartiet Syriza, allerede har  inngått en regjeringsavtale med høyrepartiet Uavhengige grekere, opplyser partiets leder Panos Kammenos.

Det lille høyrepopulistiske partiet Uavhengige grekere er i likhet med Syriza imot kriseavtalen med EU.

Da stemmene var talt opp etter søndagens valg i Hellas, ble det klart at venstreradikale Syriza mangler to mandater for å ha rent flertall i den greske nasjonalforsamlingen. Partiet vil dermed kunne danne regjeringen med støtte kun fra Uavhengige grekere.

– Syriza ønsker seg trolig flere regjeringspartnere, men det er usikkert om de får til et samarbeid med mer enn ett annet parti, sier forsker Asimina Michailidou ved ARENA Senter for europaforskning.

– Lederne for To Potami og Uavhengige grekere har begge sagt at de ønsker å samarbeide med Syriza i regjering. Utfordringen er at Uavhengige grekere og To Potami ikke vil sitte i regjering med hverandre, sier Michailidou til NTB.

Venstrepartiet Syriza er bare ett eller to mandater unna rent flertall i den greske nasjonalforsamlingen, og vil dermed kunne danne regjering med støtte fra bare ett av de to partiene.

– Jeg tror Syriza klarer å danne regjering, men de vil nok aller helst ha så mange støttespillere som mulig for å få en sterkere forhandlingsposisjon mot EU, sier den greske forskeren.

Selv om det finnes flere partier på venstresiden av gresk politikk, er Syrizas mest sannsynlige samarbeidspartnere dermed et høyrepopulistisk og et sentrumsorientert parti. Fellesnevneren er motstanden mot kriseavtalen med EU.

– Sosialistpartiet Pasok har selv vært med på innstrammingstiltakene, og er derfor uaktuelle nå. Kommunistpartiet KKE nekter å samarbeide med noen, inkludert Syriza, og har til og med sagt at de ikke ønsker å sitte i regjering, forklarer Michailidou.

Euroen falt

Syrizas valgseier i Hellas åpner opp for usikkerhet på de europeiske markedene inntil grekerne eventuelt har forhandlet fram en gjeldsordning.

De største europeiske børsene åpnet mandag med nedgang, og euroen falt til sitt laveste nivå på over elleve år, etter at det ble klart at Syriza vant valget i Hellas.

Da nyhetene fra Hellas nådde de asiatiske markedene mandag, falt euroen først til 1,1088 dollar – den dårligste kursen siden 2003. Kursen tok seg noe opp igjen til 1,1195 dollar, men det er fortsatt en nedgang fra kursen på 1,208 dollar i New York fredag.

Rundt om i Europa åpnet de største europeiske børsene også med nedgang mandag etter Syrizas valgseier i Hellas. Partiet ønsker å reforhandle og delvis slette den enorme utenlandsgjelda til EU, Det internasjonale pengefondet og Den europeiske sentralbanken.

I London falt FTSE 100-indeksen med 0,4 prosent da handelen startet. I Frankrike og Tyskland åpnet CAC 40- og DAX 30-indeksene ned rundt 0,6-1 prosent. Hovedindeksen på Oslo Børs falt 1,1 prosent det første kvarteret.

Også det hjemlige greske markedet reagert med usikkerhet mandag morgen. Det greske aksjemarkedet falt 2 prosent ved åpning mandag og  ATG-indeksen i Athen falt 5,2 prosent. Særlig nedgangen i aksjene til greske banker bidro til dette.

Piraeus Banks aksjer falt 14,5 prosent, mens verdien på aksjene til Alpha Bank falt 11,6 prosent.

Sjefstrateg Henrik Drusebjerg i den nordiske investeringsbanken Carnegie er ganske sikker på at det kommer en løsning i forhandlingene med den såkalte troikaen, som består av EU, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF).

– Nå skal det først dannes en regjering, og så må vi se hvor sterkt mandat den får. Spørsmålet er om den vil gjenta kunngjøringene fra valgkampen, eller om det blir en mer utvannet utgave, sier han til nyhetsbyrået Ritzau.

– Jeg tror ikke at det blir så dramatisk, for grekerne har simpelthen ikke råd til det. Europa kan godt imøtekomme grekerne på eksempelvis løpetiden på gjelden. Men en nedskriving på 50 prosent, som Syriza har krevd, blir det nok ikke tale om, mener han.

De største europeiske børsene åpnet med nedgang, og euroen falt til sitt laveste nivå på over elleve år, etter at venstrepartiet Syriza vant søndagens valg i Hellas.

Folkelig reaksjon

– Dette er et uttrykk for en folkelig reaksjon mot sparepolitikken de siste årene, men også mot skjevheter i det greske samfunnet. Det er et sterkt ønske om forandring, opprydding og rettferdighet, sier Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre til NTB.

– Det er starten på et nytt og spennende kapittel i europeisk og gresk historie. Gjelden blir ikke borte med dette valget, og låneprogrammet blir stående. Det må være enighet på begge sider for å endre begge deler. Det blir en stor test på EU-ledernes klokskap og det greske demokratiets klokskap, sier Arbeiderparti-lederen.

Han mener det er interessant at Den europeiske sentralbanken (ESB) nå åpner for å kjøpe statsgjeld.

– Det viser en kursendring siden den opprinnelige gjeldsavtalen ble inngått, uten at jeg vil dra slutninger ut fra det. Men det er dårlig tid på begge sider, sier Støre.

SVs Audun Lysbakken gratulerer Syriza med seieren i det greske valget og sier SV gleder seg over den historiske valgseieren.

– Syrizas seier gir håp til de millioner som er støtt ut i arbeidsløshet og fattigdom av finanskrisen. Ikke bare i Hellas, men i andre europeiske land. De greske velgerne har sagt tydelig fra om at innstrammingspolitikken har mistet sin legitimitet. Når over 40 prosent av greske barn lever i fattigdom, er det åpenbart at EUs medisin mot krisen har vært feilslått, sier Lysbakken.

Frankrikes president François Hollande gratulerer Syriza-lederen Alexis Tsipras med valgseieren og tilbyr samarbeid for å oppnå vekst i eurosonen. Men den britiske statsministeren David Cameron er bekymret.

I motsetning til Hollande er ikke Cameron umiddelbart ute med gratulasjoner til Syriza, som ble valgvinner med bare to mandater fra rent flertall i nasjonalforsamlingen. Han advarer i stedet mot konsekvensene.

«Det greske valget vil øke den økonomiske usikkerheten over hele Europa. Derfor må Storbritannia holde seg til sin plan og sørge for stabilitet hjemme», skrev Cameron på sin Twitter-konto søndag kveld.

Hollande på sin side uttrykte sitt ønske om «nært samarbeid mellom våre to land for å oppnå vekst og stabilitet i eurosonen».

Russlands president Vladimir Putin gratulerer imidlertid lederen for Syriza med valgseieren og sier Russland vil kunne samarbeide med den nye regjeringen.

Putin uttrykker «tillit til at Russland og Hellas vil fortsette å utvikle deres tradisjonelt konstruktive samarbeid på alle områder og vil fortsette å jobbe effektivt sammen for å løse aktuelle europeiske og verdensproblemer,» heter det i en uttalelse fra Kreml.

I et telegram til Syriza-leder Alexis Tsipras gir Putin sine lykkønskninger under «dagens komplekse forhold».

Finlands statsminister Alexander Stubb sier at Hellas må holde fast ved dets inngåtte avtaler. Stubb, som er leder for liberalkonservative Samlingspartiet, gjentar nå Finlands standpunkt om at Hellas' gjeld ikke kan slettes. Derimot er Finland klar til å forhandle om å forlenge det greske støtteprogrammet og låneperioden.

Statsministeren mener også at alle bør respektere det demokratiske valgresultatet i Hellas søndag, hvor opposisjonspartiet Syriza gikk av med seieren.

– Nå er det viktig at man så raskt som mulig danner en handlingskraftig regjering i Hellas. Og for vår del vil vi sørge for å forhandle om framtiden med grekerne, sier Stubb.

USA sier de ønsker et tett samarbeid med Hellas' nye regjering, etter at venstrepartiet Syriza vant valget natt til mandag.

– Vi gratulerer Hellas med gjennomføringen av valget og ser fram til å arbeide tett med den nye regjeringen, sier Mark Stoth, talsmann for Nasjonalt sikkerhetsråd, til AFP.

Allianser i Sør-Europa?

Fra både Tyskland og Finland har sentrale politikere allerede uttalt at grekerne må regne med å betale gjelden sin. Noe man nok frykter i Brussel og Berlin er at Alexis Tsipras skal søke samarbeid med andre gjeldtyngede og økonomisk utsatte land i Sør-Europa. Spania skal også ha valg og der har venstrepartiet Podemos, med den karismatiske unge professoren Pablo Inglesias i spissen, fosset fram på meningsmålingene det året.  Både  Tsipras og Inglesias har uttalt at de ønsker å samarbeide. Og dersom de to får med seg frustrerte italienere, portugisere og en dog franskmenn i sin kamp mot EUs og pengefondets sparetiltak, kan Europas politiske landskap virkelig se annerledes ut i løpet av få år. Valget i Spania skjer dog ikke før i november i år.