De gode og dårlige sakene

Denne regjeringen skulle lage vei i vellinga og modernisere og effektivisere byråkratiet og offentlig sektor. En omfattende kommunereform og en lang rekke forenklingsprosjekter skulle gjøre det offentlige Norge hypereffektivt og uutholdelig robust.

Sanners prosjekt ble godt mottatt da han ble lansert som ny kommunal- og moderniseringsminister etter valget i 2013. Svært mange av respondentene i vår undersøkelse er ledere og mellomledere. 51 prosent av de som har svart jobber i privat sektor (se faktaboks).  Man skulle tro at disse ville heie på Jan Tore Sanner.

Men de er tydeligvis ikke fornøyd med gjennomføringskraften.

Vi ba våre lesere vurdere regjeringens innsats på seks ulike saksområder i året som er gått. I tillegg ba vi om en samlet vurdering av regjeringens arbeid som sådan.

På spørsmål om hvordan man vil rangere regjeringens innsats med omstilling i offentlig sektor (kommunereform, effektivisering etc.), svarte 51 prosent at innsatsen har vært dårlig eller svært dårlig. Det er det styggeste resultatet av alle saksfeltene.

Snur vi svarene på hodet – og kun tar med de som svarer at innsatsen har vært god eller svært god – kommer også omstilling i offentlig sektor dårligst ut: Kun 21 prosent mener regjeringen har vært god/svært god på området.

I rangeringen av den enkelte statsråd fikk Jan Tore Sanner scoren 3 på en skala fra 1 til 5, der 5 er best. Det er bare så vidt over gjennomsnittet for alle politikerne i undersøkelsen –også medberegnet partilederne i opposisjonen.

Førsteamanuensis i statsvitenskap ved universitetet i Stavanger, Svein Tuastad mener resultatet er svært interessant. Han sier seg enig med respondentene i at Sanner har skuffet med sitt omstillingsprosjekt.

– Jeg er enig med flertallet i undersøkelsen i at Sanner har skuffet stort.Han burde kommet høyere selv også. Fagfeltet hans, omstilling, kommer dårligst ut i vurderingene av saksområder.

– Spørsmålet som næringslivslederne kanskje stiller seg, er om regjeringens skatte- og omstillingspolitikk har blitt det de så for seg. Det var jo derfor mange av dem ville ha et skifte, sier Tuastad.

Dårlig på klima skatt

Undersøkelsen viser at respondentene heller ikke har vært særlig fornøyde med regjerings klimapolitikk, skattepolitikk og om hvordan den håndterer den økende arbeidsledigheten.Flyktning- og asylpolitikken er heller ingen vinnersak, viser undersøkelsen.

Statsviter Tuastad mener dette viser at det alltid finnes en stor X-faktor i politikken – de sakene man ikke har planlagt for.Det kan forklare at enkelte av regjeringens – og da særlig Høyres – kjernesaker ikke har nådd helt frem i folks bevissthet.

– Vi må huske på den politiske timingen, den store x-faktoren i politikken som handler om hvilke saker det er som kommer i brennpunktet, sier han.

De sakene som har preget den politiske hverdagen det siste året har ifølge Svein Tuastad vanskeliggjort regjeringens arbeid, og da særlig samarbeidet med sentrumspartiene KrF og Venstre.  

– Erna Solberg kunne vært heldig og fått konsentrere seg om omstilling, litt mindre skatt og gjerne litt familiepolitikk på toppen. Da ville samarbeidet til sentrum vært en fryd. Slik ble det ikke. Det ble flyktninger og enda flere flyktninger, og så miljø og klima. Alle saker hvor avstanden til sentrum er størst for en regjering med sterk Frp-profil, Tuastad.

– Ergo øker sannsynligheten for nye anstrengte år i forholdet mellom regjeringen og  samarbeidspartiene, påpeker statsviteren fra Stavanger.

Ser vi på hvilke sake respondentene mener regjeringen har lykkes best med i året som snart forlater oss, er det «regjeringen som helhet» som kommer best ut. 38 prosent mener regjeringen samlet sett har gjort en og eller svært god jobb. Videre mener 34 prosent at regjeringens innsats i flyktning- og asylpolitikken har vært god/svært god. Men det er kun i samlet tropp at flere mener regjeringen har gjort en god/svært god innsats enn en dårlig/svært dårlig.

«Spørsmålet som næringslivslederne kanskje stiller seg, er om regjeringens skatte og omstillingspolitikk har blitt det de så for seg»

Kan ende med Høyre-murring

Svein Tuastad mener svarene rundt hvilke saker som er populære og ikke for regjeringen indikerer at Høyre legger seg flate for å få intern ro og holde det borgerlige samarbeidet samlet, mens Frp stikker av med velgerveksten.

– Det interessante er jo at de sakene som er typiske «Høyresaker» får dårlig score, slik som omstilling og skatt, mens Frp-sakene får høy score. Samtidig inneholder utvalget som er med i spørreundersøkelsen langt flere Høyre velgere enn befolkningen samlet og langt færre Frp-velgere.
– Likevel er det altså Frp-sakene i regjeringen som er de populære. Det kan bety at det under dagens Erna Solberg-regime er lagt svært godt til rette for Frp-markeringer, mens Høyres saker altså ikke får en like klar profilering, sier han.

Spørsmålet Tuastad stiller seg er hvor lenge denne nærmest selvutslettende Høyre-oppførselen kan vare før det begynner å bli uro i de indre rekkene i Høyre.

– Til nå har Høyre opptrådt svært lojalt. Men dersom Høyre nå snart kommer under 20 prosent, mens Frp går enda mer fram på antiinnvandringsbølgen, kan det føre til at det selv i Høyre vil komme en reaksjon og krav om sterkere partimarkering, sier statsviteren.

Entusiasmen rundt regjeringsprosjektet stråler ikke om dagen. Erna Solbergs omrokkeringer i regjeringen denne uken kan dermed ha vært mer nødvendig enn hun vil innrømme. 

Hvor gjør de det dårligst? 

Omstilling i offentlig sektor er det saksområdet våre respondenter mener regjeringen gjør det dårligst. 51 prosent mener innsatsen har vært dårlig eller svært dårlig det siste året.

Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelse.