De glemte arbeidstakerne

Gruppen er svært nyttig i enkelte bransjer.

For en stund siden begynte Arbeids- og sosialdepartementet å interessere seg for dem. Fafo ble bedt om å utrede situasjonen deres. Nylig leverte Fafo en rapport om denne gruppen arbeidstakere til departementet.

De kalles tilkallingsvikarer. Noen kaller dem ekstrahjelp. I en Arbeidskraftundersøkelse (AKU) for 2013 hevdes det at så mange som tre av hundre arbeidstakere er tilkallingsvikarer. De fleste er unge.

Vi finner dem først og fremst på hoteller, spise- og utesteder, varehandel og innenfor sosialtjenester. Pressefolk vet at de også finnes i pressen.

Ikke alltid frivillig

Tilkallingsvikarene opplever seg oftest ikke som en del av arbeidsstokken, ifølge Fafo-rapporten. Arbeidskraftundersøkelsen for 4. kvartal (AKU) i 2013 fastslår at hver fjerde tilkallingsvikar har en slik avtale fordi han eller hun ikke har klart å få seg noe fastere. Flertallet oppgir imidlertid at de ønsker ekstrajobb ved siden av studiene eller at de ønsker en fleksibel tilknytning til en arbeidsgiver.

Snaue halvparten av tilkallingsvikarene ønsker seg en fastere jobb.

Arbeidsgiverne bruker tilkallingsvikarer for å dekke periodevis behov for ekstra arbeidskraft. Det kan være ved arbeidstopper, inndekning av sykdom eller til å få arbeidsplanene til å gå opp i helgene.

Vei til fast jobb?

Fafo fastslår at jobben som tilkallingsvikar er en vei til fastere jobb i en del bransjer, som i butikk. I bransjer med formelle kvalifikasjonskrav er det vanskeligere for en slik vikar å få fast stilling. Arbeidsgiver forventer ikke at en tilkallingsvikar skal stille opp hver gang behovet er der, men vikarer som ofte sier nei, må regne med å bli sjeldnere lurt, fastslås det i rapporten.