De gamle er eldst – og flest – i lokalpolitikken
Han fyller 19 senere i år, er De Grønnes førstekandidat i Modum kommune i Buskerud og en av landets aller yngste listetopper.
Faktisk er 23 av partiets 202 førstekandidater under 30 år. Gjennomsnittsalderen blant De Grønnes listetopper er 44 år, viser beregninger NTB har gjort på bakgrunn av tall fra Statistisk sentralbyrå.
Berget tror han vet noe av grunnen til at De Grønne har klart lavest snittalder av de etablerte partiene:
– Det er vi som er unge i dag, som får merke konsekvensene av klimakrisen. De fleste som er politikere i dag, vil ikke merke konsekvensene av den, sier han.
I tillegg til klimaspørsmålet lister Berget opp dyrevern, personlig frihet og digitalt personvern som saker både han selv og mange andre unge er opptatt av.
KrF eldst
I motsatt ende av skalaen finner vi KrF. Partiet har lavest andel listekandidater totalt sett under 30 år, og bare 5 av partiets 292 førstekandidater er under 30 år.
KrF-politikeren Anna Grindvold fyller 18 år først 18. desember og er trolig en av de aller yngste som stiller til valg i høstens kommune- og fylkestingsvalg. Det gjør hun på andreplass i Gjemnes kommune i Møre og Romsdal.
Grindvold erkjenner at mange nok tenker på hennes eget parti KrF som et «gammelmannsparti». Selv har hun «alltid» hatt meninger om det som skjer i kommunen og drømt om å bli ordfører.
– Jeg vil være med på å bestemme. Det ble KrF fordi partiet setter mennesket i sentrum, sier 17-åringen til NTB.
Ung og grønn – eller rød
De fleste av partienes listetopper, 30 prosent, er i alderen 50-59 år. 27 prosent av dem er mellom 40 og 49 år, mens 13 prosent er i alderen 30-39 år.
Blant alle de nesten 60.000 listekandidatene er 6 prosent kvinner under 30 år, mens 5 prosent er menn i samme aldersgruppe.
Tallene viser at 52 prosent av alle listekandidatene er over 50 år.
Blant listetoppene rapporterer Høyre, Ap, Sp og SV alle om en gjennomsnittsalder på omtrent 51 år.
Hos Venstre er tallet 49, mens Rødt på 47 og altså De Grønne med en snittalder på 44 år, er best til å trekke til seg unge aktivister i lokalpolitikken.
– Et annet språk
For å få flere unge til å interessere seg i politikk tror Vegard Berget det er viktig at informasjon om politiske saker blir gjort tilgjengelig for ungdom.
– Der har NRK gjort en veldig godt jobb med å lage spesifikt ungdomsinnhold om politikk. Til og med jeg synes Dagsnytt 18 kan bli litt kjedelig. Vi unge snakker et annet språk, sier han.
KrFs Grindvold tror rollemodeller må til for å få flere unge til å engasjere seg i politikken.
– Hvis andre ser at det er ungdommer i kommunestyret, og at disse får til noe, blir de kanskje interessert selv, tror hun.
Berget ønsker seg også spesifikke kampanjer rettet mot unge for å få dem til å stemme, og han og De Grønne støtter at 16-åringer skal få stemmerett. I høstens kommunevalg, som i 2011, får 16-åringer stemme som et prøveprosjekt i 20 kommuner. (©NTB)