Danske politikere lemper på kravene til studentene

Sommeren 2013 vedtok det danske Folketinget en avtale om reform av systemet for høyere utdanning. Den danske reformen fastsatte krav til at studentene og utanningsinstitusjonene sammen skulle få ansvaret for å få ned studietiden. 

Produktivitetskommissonen hadde nylig konkludert med at det danske systemet for høyere utdanning allerede var dyrt, lite effektivt og at studentene brukte for lang til å å gjennomføre utdanningen.

Fremdriftsreformen skulle få en slutt på det siste i hvert fall. Dersom det ikke lyktes for universitetene å få ned studietiden, ville de få kutt i bevilgningene.

Men i dag melder utdanningsminster Esben Lunde Larsen (V) at reformen endres. Det betyr blant annet at antallet fag og prøver som studentene er forpliktet til å ta hvert år, reduseres. Mens reformen krevde at studentene måtte fullføre 60 studiepoeng hvert år, er det nye kravet kun 45 poeng.

En av grunnene til endringen er at danske studenter ikke har tid til å jobbe ved siden av studiene.

En studie utgitt av SSB viser i dag at norske studenter skiller seg ut ved at flere har jobber ved siden av studiene enn i nabolandene. 52 prosent av borteboende studenter hadde lønnet arbeid gjennom hele semesteret i 2013. I Sverige og Finland var det kun 30 prosent av studentene som hadde det samme.

Norske studenter skiller seg også ut på andre måter. I Norge har 40 prosent hatt et opphold på mer enn to år før de begynte i høyere utdanning første gang, sammenlignet med rundt eller under 10 prosent i de fleste Eurostudent-landene. Nær halvparten av studentene i Norge oppgir å ha hatt erfaring fra regelmessig arbeid før de begynte i høyere utdanning.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har varslet at Norge kan vente seg en utdanningsreform til våren.