Coop i strid med seg selv

Norges Skiforbund har satt foten ned. Petter Northug får ikke delta på landslaget neste år fordi han ikke har skrevet under avtalen alle utøvere som skal delta på landslaget, må skrive under på. Det betyr at han ikke får konkurrere med de beste neste sesong. Han får ta til takke med B-konkurranser og langløp. Da kan han reklamere for Coop så mye han ønsker – og så lenge det varer. Uten at Northug vinner over de beste, vil markedsverdien hans synke.

I går sendte Petter Northug ut en pressemelding om at han gjerne vil gå for landslaget og anklaget Skiforbundet for løftebrudd. Makan til surr. Skiforbundet har hatt en klar holdning i denne saken fra starten av. De som skal delta på landslaget, må reklamere for forbundets sponsorer i den periode sesongen varer. Enkelt og greit.

Petter Northug vil ha en betydelig større del av kaka selv. Sagt med andre ord; Han viser manglende solidaritet i praksis. På sett og vis er han et barn av vår tid. Det gjelder å sikre seg mest mulig selv. Fellesskapet får klare seg så godt de kan, bare jeg får alt jeg har rett på eller alt jeg klarer å suge ut av et marked.

«Hele kaka» selv

Det er mange idrettsutøvere som synes de skulle sittet igjen med mer og at forbundet kunne nøyd seg med mindre. Det finnes da også ulike modeller og fordelingsnøkler verden over. Men det som går igjen, er at forbundene vil ha full kontroll. De vil sikre seg at de ikke bruker ressurser på å bygge opp en medarbeider, og når han eller hun har nådd toppen, stikker av og tar «hele kaka» selv.

Petter Northug får klage og protestere, vifte med alle gullmedaljene sine og sutre over at han ikke tjener mange nok millioner. Skiforbundet har bestemt seg for ikke å gi ved dørene. Det blir som de bestemmer. Det er ikke snakk om å bøye seg for stormannsfaktene hans.

Merkelig nok er det det Coop som trekker i trådene i bakgrunnen. Coop baserer seg på at kundene går sammen i et handels- og interessefelleskap som de har gjensidig nytte av. Kundene er også eiere. Blir det overskudd, pløyes dette tilbake til eierne.

Det er komplett uforståelig hvordan Coop kunne finne på å gå til angrep på den samvirketanken Norges Skiforbund og de andre særforbundene bygger på. Dette er et eksempel på at en virksomhet kan forledes til bryte med sitt eget verdigrunnlag fordi en eller annen sjef, i dette tilfellet Svein Fanebust, får det for seg at det er millioner å tjene. Eller så ble Fanebust selv infisert av det samme stormannsviruset som Petter Northug plages av.

10 millioner

Coop betaler Petter Northug 10 millioner kroner i året. Men når han praktisk talt ikke kan profilere Coop i sesongen og Northugs produkter ikke kan selges i butikken i vinterhalvåret, kan dette umulig være en god avtale for Coop. Northug må vise at han gjør alt han kan for å innfri forventningene til Coop. Det kan han bare gjøre ved å få Skiforbundet til å komme ham i møte.

Coop bør sette en stopper for dette spillet. Det ødelegger Coops omdømme. Svein Fanebust er ute og over alle hauger. Det bør gjøre det lettere å finne en løsning. Enten må de betale Northug 10 millioner i året og la han delta på landslaget på Norges Skiforbunds premisser eller så får de forhandle seg ut av avtalen med henvisning til at de ikke får det de betaler for.

Coop kan ikke hver høst framstå som grådighetens og den manglende solidaritetens forsvarer, mens de ellers i året prater om samvirke og felles løsninger. Det kan det selvsagt, det er det de gjør og de taper troverdighet og omdømme.

«Northug må vise at han gjør alt han kan for å innfri forventningene til Coop. Det kan han bare gjøre ved å få Skiforbundet til å komme ham i møte.»