Cameron lover skriftlige krav

Statslederne i EU fikk under torsdagens møte en orientering fra blant annet David Cameron og Donald Tusk om hvordan prosessen mot en forhandling av Storbritannias forpliktelser i EU-samarbeidet går. Det var under denne orientering at Cameron tydelig valgte å slå fast det faktum at han skulle ha noe skriftlig å vise fram til sine regjeringssjef-kolleger i løpet av november. Dette åpner for at det kan bli en forhandling om betingelsene raskere enn mange kanskje trodde. Selv om det ble gitt et løfte om at det snart kommer skriftlige krav valgte Cameron heller ikke denne gang å løfte på sløret når det gjelder hva som faktisk kan komme. Samtidig gjentok han at reformene vil kretse rundt de fire temaene suverenitet, konkurranseevne, økonomiske spørsmål og en reform av europeisk velferd som skal hindre velferdsturisme, ifølge kilder med kunnskap om forhandlingene.

- Dette er veldig gledelig, og ble tatt godt imot av alle i rommet. Samtidig er dette en helt tydelig forutsetning for at man skal ha noe å forhandle om videre. Dette er et logisk første steg mot reelle politiske forhandlinger, sier en EU-diplomat.

Kilden understreker samtidig at det neppe vil øves noe stort påtrykk fra EUs side for å få fortgang i forhandlingene om reformene.

- Dette er noe som rent timing-messig må være opp til den britiske regjeringen. Dette er slik vi ser det noe som har vært en britisk-ledet prosess, og det vil den fortsette å være, sier kilden til Dagens Perspektiv.

Ifølge opplysninger fra andre EU-kilder skal det være aktuelt med enkeltsamtaler med hvert enkelt medlemsland etter at britene har lagt fram sin skriftlige liste med krav. Det er mye som tyder på at disse samtalene vil bli ledet av Unionsrådets danske generalsekretær Jeppe Tranholm-Mikkelsen. Dette skal være samtaler på politisk nivå, der representanter for regjeringssjefene skal få anledning til å komme med sin tilbakemelding på listen med forslag til reformer, som deretter skal tas med videre i arbeidet med et endelig forhandlingsutkast som britene skal si ja eller nei til. Samtidig tror kilden ikke at framskyndingen av presentasjonen av kravene vil representere noen tydelig endring i når Det Europeiske Råd skal være ferdig med saken. "I begynnelsen av 2016", er fortsatt omkvedet fra kilder med kjennskap til forhandlingenes forløp.

Uventet omkamp ga trøbbel

Samtidig skal kilder ifølge tsjekkisk radio ha uttrykt stor misnøye med forslaget om en egen EU-grensevakt, et spørsmål som franskmennene med stor kraft fikk på agendaen i forkant av torsdagens møte. At dette er et komplisert tema støttes også av EU-kilder Dagens Perspektiv har snakket med, som understreker at flere land har uttrykt at de må få opinionen på sin side før de kan begynne å snakke om permanente løsninger. Samtidig har migrasjonsspørsmålet også skapt konflikter ved at det vokste fram en uenighet om man skulle skrive inn en referanse til Kommisjonens forslag, som inkluderer permanent relokalisering, av flyktninger i konklusjonene. Denne uenigheten får Dagens Perspektiv bekreftet fra flere kilder. En EU-diplomat peker på at dette handler mye om politisk signalisering av hva man ønsker seg. Denne politiske signaliseringen kan gjøre selv en skjult og indirekte referanse til permanent relokalisering-mekanismen vanskelig for mange land der immigrasjonsspørsmålene er et kjernespørsmål.

- Sverige, Tyskland og et par andre land ville skrive inn en referanse til Kommisjonsforslaget i konklusjonene, noe mange tolket som en omkamp om permanent relokalisering. Det fikk blant annet de vanlige landene til å rygge unna, sier en kilde tilknyttet Rådet med referanse til landene Tsjekkia, Ungarn, Polen og Slovakia. Disse fire landene utgjør den såkalte Visegrad-gruppen, som før toppmøtet varslet om at de fant enhver tilnærming i retning av en permanent ordning uakseptabel.

Ifølge Financial Times har EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans underskrevet på et foreløpig avtaleutkast mellom EU og Tyrkia som blant annet lover fortgang i visumliberaliseringen, samt tre milliarder euro i støtte, mot at Tyrkia tar sin del av arbeidet med å stoppe strømmen av illegale immigranter. Denne avtalen påvirker sannsynligvis diskusjonene som torsdag kveld foregår om Tyrkia-spørsmålet i Rådet. Etter det Dagens Perspektiv kjenner til skal statssjefene nå formidle til Ankara hvilke forpliktelser overfor Tyrkia medlemsstatene vil være i stand til å akseptere. Særlig skal Frankrike ha vært tydelig på at de ikke er villige til å endre på medlemskapskriteriene eller noen av de såkalte "kapitlene" i medlemskapsforhandlingene, selv om dette kan gjøre det lettere for Tyrkia å bli medlemmer. 

- Det er ingen tvil om at Det europeiske råd må forholde seg til avtalen mellom Tyrkia og EU på ett eller annet vis. Men når det gjelder spørsmålet om hvor dyp teksten vil bli i Tyrkia-spørsmålet er det for tidlig å uttale seg om innhold, sier en EU-diplomat med kjennskap til de forhandlingene som foregår torsdag kveld.

Orienterte om ØMU

Det ble i tillegg informert om arbeidet med å sluttføre den økonomiske og monetære union, som er eurosamarbeidets formelle navn. Dette forløp forholdsvis udramatisk, med unntak av det faktum at et lite antall land, blant dem Tyskland, ville ta ut noe fra forslagsteksten som ble forelagt delegasjonene tidligere denne uken. Ifølge Dagens Perspektivs kilde dreier det seg om en setning som omhandler sluttføringen av den kontroversielle bankunionen, som også Norge påvirkes av.