Bygde bølgekraftverk av gammel fiskebåt

Publisert: 23. januar 2015 kl 09.09
Oppdatert: 23. januar 2015 kl 09.12

– I prinsippet fungerer dette omtrent som en sykkelpumpe, sier ingeniør og prosjektleder Edgar Kvernevik i Kvernevik Engineering til gemini.no.

I to år har selskapet samarbeidet med idehaver og gründer Geir Arne Solheim i Havkraft om utviklingen og byggingen av bølgekraftverket. Nå er det ferdig installert i en tidligere fiskebåt.

Dette løste ingeniørene ved å utstyre båten med fire store kamre i baugen. Når bølgene møter båten, stiger vannivået i kamrene. Da oppstår det et luftrykk som driver fire turbiner, én for hvert kammer.

I tillegg vil båtens stampebevegelse bidra til å skape lufttrykk i kamrene når bølgene er store. Utformingen av kamrene gjør at de virker på forskjellige bølgehøyder. Det gjør at energien utnyttes svært godt.

– På den måten produserer dette kraftverket strøm ved hjelp av det som kalles svingende vannsøyle. Det eneste vi må gjøre er å ankre det opp på svai, så det kan dreie seg med vind og strøm, i et havområde med nok bølger. Alt skal fjernstyres fra land, forklarer Kvernevik.

Alltid beredt

Havkraft har jobbet i mer enn 15 år med bølgekraft. Nå har de fått støtte fra Innovasjon Norge til å realisere ideen sin. Prinsippet med såkalt svingende vannsøyle er kjent fra før. Å plassere bølgekraftverket i en fiskebåt er det imidlertid ingen som har gjort tidligere.

Saken fortsetter under annonsen

– I tillegg har det flytende kraftverket fått et spesielt forankringssystem som gjør at det hele tiden møter de innkommende bølgene. På denne måten sikres optimal angrepsvinkel mot bølgekraftverket hele tiden, forklarer Kvernevik.

Beregningene fra Marintek viser at det er mulig å produsere 320 000 kilowattimer i løpet av et år. Det tilsvarer energi til cirka 15–20 husstander. For tiden er båten ankret opp ved Stadlandet, hvor Stadt Wind har konsesjon til testing av fornybar kraft. Årsmiddelvinden i området ligger på 11 meter i sekundet, noe som er høyere enn noen andre steder i Norge og Nordsjøen for øvrig. Dette bør bety at området er godt egnet for utnytting av fornybar kraft basert på vind og bølger. I de langsiktige prosjektplanene ligger også muligheten for å kombinere det flytende bølgekraftverket med vindturbiner.

Målet er at strømmen som blir produsert kan lagres i form av hydrogengass, som kan bli framtidas drivstoff for biler. De har planene klare for å bygge et anlegg som kan produsere opp mot 1000 kilowatt (1 megawatt). Dette gjøres ved å plassere fem tilsvarende moduler sammen på et større skip eller en spesialdesignet lekter. Til slutt skal det bygges en halvt nedsenkbar plattform med et bølgekraftverk på 4 megawatt med en 6 megawatts vindturbin på toppen.