Bokfestivaler er i ferd med å bli en stadig viktigere arena for bøker og forfattere. Her fra en opplesning under Virginia Book Festival i Virginia, USA.
Flickr. Peder Hedlund.
Festivalen er den nye bokhandelen
Bransjestatistikk fra Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen viser at omsetningen i den tradisjonelle fysiske bokhandelen faller – om ikke som en stein så betydelig. Fra 2012 til 2013 hadde dette salgsleddet en nedgang på 4,7 prosent. Mens øvrige kanaler som Biblioteksentralen, dagligvare/kiosk og direktesalg til sluttbruker som salg på festivaler, økte med hele 15 %. Totalt økte bokomsetningen med 2,7 % fra 2012 til 2013.
Alive and kicking
Samtidig har inntektene til NCB, Nordisk Copyright Bureau i København, fra opphavsrett knyttet til fysisk fremføring av musikk samlet øket i en femårsperiode, og var i 2013 på DKR 431,8 millioner kroner. NBC, som er eid av de nordiske opphavsrettsorganisasjonene for musikk (TONO i Norge), er forhandlingspart dersom du ønsker å bruke opphavsrettsbeskyttet musikk i en ekstern produksjon, som i en reklame eller film. Samtidig øker streamingen, mens det har vært et permanent fall i fysisk salg over disk i mange år. Norges største fysiske «platebutikk-kjede» de siste tiårene, Platekompaniet, vrir nå stadig mer av salget over på nettet og fremstår mer og mer som minikopi av Amazon, med et utvidet vareutvalg. Samtidig innebærer hele denne utviklingen at inntektene fra festivaler, events og annen konsertrelatert virksomhet blir stadig viktigere for opphavsmennene og kvinnene.
Og forfatterne.
«Festivaler og events er nå en helt essensiell del av «økologien» til forleggere og forfattere», sier Simon Prosser, publisher i det Penguin-eide nisjeforlaget Hamish Hamilton til Financiel Times, og fortsetter: «Hvor ellers møter du lesere i våre dager?».
Og nettopp i den engelsktalende verden er bokfestivalene i ferd med å bli betydelige aktører. I følge nettsiden og medlemsorganisasjonen literaryfestivals.uk.co finnes det nå over 350 engelskspråklige festivaler. I 2013 solgte to av de største - Hay og Edinburgh - henholdsvis 35.000 og 60.000 bøker i løpet av festivalen.
Flere festivaler fremstår også som intellektuelle møteplasser – som Antikkens Agora – hvor det foregår en dannet og opplyst konversasjon mellom likesinnede – det vil si mellom forfattere og lesere. Det var en rolle TV til en viss grad hadde i sin barndom, som en teknologisk forlengelse av Opplysningstiden. I tråd med vulgariseringen av de bredeste massemediene har langt flere enn det kresne elitepublikummet forsvunnet til andre arenaer og fora – eller til den tysk-franske kvalitets-TV- kanalen Arte der den vises. Det betyr at boken som produkt har fått et helt nytt kretsløp i takt med en helt ny utvikling, men hvor møter med levende forfattere som kan sette dype spor i sjel og sinn, er viktigere enn noen gang. Og på litteraturfestivaler kan man jo risikere å møte opptil flere av dem mellom korte intervaller, hvor det stort sett alltid passer med et glass vin.
For noen flasker vin
Flere festivaler, nesten året rundt, gir et langt høyere forbruk av forfattere, deres tilstedeværelse, som omreisende kjendislitterater. Ikke at det er noe nytt. Vår egen Knut Hamsun skrudde jo sammen den ene foredragsturneen etter den andre. Oscar Wilde dro på turne til USA og tjente store penger, det samme gjorde Charles Dickens, som virkelig fikk godt betalt. På hans turne i årene 1867-68 innkasserte han 20.000 £, som omregnet til dagens verdi ville være oppunder 1. million £.
Pengene – og betalingsvilligheten – finnes, men i dag sitter den langt inne. For publikum er blitt vant til noe helt annet.
I en artikkel i det velrennomerte Literary Review i skriver den kjente britiske historikeren Guy Walters om økonomien til Hay-festivalen. Til hans opplesning kom det 800 tilhørere, som hver betalte 7 £, til sammen 5.600 £, eller nærmere 60.000 NOK. Han vurderte at festivalen satt igjen med 1.400 £ på hans arrangement. Det eneste han satt igjen med var seks flasker rødvin til under 50 £.
Gratis er best
Den enorme teknologiske utviklingen vi har vært vitne til de senere årene, har fullstendig undergravet betalingsvilligheten for en hel mengde opphavsrettsbeskyttede produkter, som bøker, aviser, musikk osv. Spredning og deling er et demokratisk gode, men nærmer seg i flere sammenhenger verdens største kollektive ran av de som fyller tjenestene med innhold. På tross av at streamingtjenester som Spotify og Wimp bare gir småpenger til opphavsmennene, opplever de allikevel en nærmest unison støtte, fordi de er:
1.En unik markedsføringskanal for et enormt publikum
2.Tross alt gjorde at nettpiratene mer eller mindre forsvant
Men penger blir det foreløpig lite av gjennom disse kanalene. På tross av svimlende 450 millioner visninger av musikkvideoen The Fox på YouTube, sitter Ylvisbrødrene ifølge Dagens Næringsliv igjen med ynkelige 2080 kroner. En kinobillett koster i snitt mellom 100 og 150 kroner, teater mye mer og livekonserter uansett sjanger lett over 500. Billettene til fjorårets Rolling Stones-konsert i Oslo begynte på rundt 1.000 lappen og beveget seg oppover mot 3.000. Alt ble revet bort.
Men inngangsprisen for arrangementer på de tre norske litteraturhusene skal helst ikke overstige 100 kroner. Da kommer ikke folk. Det beste er om det er gratis. Det er – med andre ord – enorme variasjoner i hva vi som kulturbrukere og konsumenter er villige til å betale for.
Mye tyder på at betalingsvilligheten er omvendt proporsjonal i forhold til en litt gammeldags inndeling av «høy» og «lav» kultur, som ironi og hipstergenerasjonen mer eller mindre har avviklet. Typiske kulturindustriprodukter som musikk og film, som alltid har vært teknologidrevet, er de mest kommersielt tilgjengelige produktene. Her kan betalingsvilligheten for å se produktet (artistene) live være enorm. Og omvendt innenfor litteraturen: jo høyere kulturell verdi en forfatter/bok har, desto mindre skal det koste. Paradokset er at mange av gjestene som oppsøker litteraturarrangementer både har høy kulturell og økonomisk kapital, som i neste omgang gladelig kan betale store summer for en konsertbillett.
At de fysiske møtene med artister og forfattere øker er selvfølgelig bra. Men samtidig må de store globale distributørene av musikk, film og bøker i den nye strømmeøkonomien i mye større grad tilgodese innholdsprodusentene, som de alle lever av. De må med andre ord får en større del av kaka. Sjefen for Spotify, svenske Daniel Ek, sier artistene vil få bedre betalt etter hvert som de får flere brukere, selv om han hevder at Spotify ble startet for å beskytte artistene mot piratvirksomhet på nett.
I følge Ek har de så langt betalt mer enn to milliarder dollar tilbake til musikkbransjen. Spotify har i dag 50 millioner aktive brukere, hvor 12,5 millioner av dem betaler 120 dollar i året.
Men hele denne problemstillingen utfordrer også oss forbrukere. Målet kan ikke være at selv om det er digitalt skal det være billigst mulig. Her, som i resten av samfunnet, må høy kvalitet ha en pris det går an å leve av.
En som har tatt konsekvensene av at bokbransjen er i endring, er forfatter Ingvar Ambjørnsen. Han leser nå nytt stoff om romanfiguren Elling direkte til publikum – uten å gå om forlag og boklansering. Denne uken hadde han to forestillinger for fulle hus i Halden. Før nyttår hadde han premiere i hjembyen Larvik. Les mer om det her.
