Betalingens pris

Publisert: 2. februar 2015 kl 08.00
Oppdatert: 11. mars 2015 kl 10.19

Smale artister klager på at Spotifys lyttealgoritmer gir for lite betaling. Små plateselskap truer med å stenge sjappa. Men finnes det en måte å passe på at så mye som mulig av pengene jeg bruker på strømmetjenester går til små musikere som Hval, heller enn Bieber og One Direction?

Arnt Maasø ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo vet, i alle fall delvis, råd. Han jobber på prosjektet Sky & Scene, som har sett på nettopp musikkstrømmetjenester og pengefordeling. 

– Jeg har fått med meg at det er full krig mellom artister og strømmetjenester om dagen. Hva er egentlig situasjonen i musikkstrømmemarkedet?

– Musikkstrømmemarkedet er basert på en helt annen modell enn den gangen platene ble solgt fysisk i butikk. Ta for eksempel Spotify, som bruker en såkalt Pro Rata-modell. Det innebærer at pengene ikke går direkte til den artisten du strømmer, men i en felles pott. Selv om jeg hører på 100 strømninger i måneden, og du hører på 1000, så betaler vi akkurat det samme beløpet til den samme felles potten. Dermed deles vårt antall strømninger, 1100, på beløpet vi betaler inn, og fordeles videre. Med andre ord har du 90 prosent innflytelse på hvem som får betalt. Og 90 av mine 100 kroner går videre til de artistene du har lyttet på.

– Det klinger da fint i mine ører!

– Kanskje i dette eksempelet. Men de som hører virkelig mye på musikk er ofte tenåringer, og de hører mest på de store artistene og hits. Det vil si at de fleste av dine penger uansett går til, for eksempel, Justin Bieber. En svært liten gruppe, kanskje ti prosent av Spotifys brukere, bestemmer dermed hvor de store pengestrømmene ender. Men Spotify er ikke døden for musikkbransjen. Det er artister som tjener godt på strømmetjenesten.

– Men altså ikke de små. Det du egentlig sier er at prosjektet mitt er dødfødt, at Jenny Hval vil se lite eller ingenting til mine penger, og at mine strømmer alltid vil bli overstyrt av disse ti prosentene?

Saken fortsetter under annonsen

– Det er naturligvis ikke slik at samtlige av disse innenfor de ti prosentene kun hører på hits. Men mesteparten av strømmene vil være til fordel for de større artistene. Generelt vil det jo uansett hjelpe litt å høre på mange låter av Jenny Hval. 

– Så mange Jenny Hval-låter som mulig om dagen, altså. Da velger jeg naturligvis de korteste, for å få pressa inn så mange låter som mulig gjennom døgnets 24 timer. Det kan bli lange dager, for ikke å snakke om netter? 

– Vel, du kan alltids anbefale henne å lage et sovealbum. Bandet Vulfpeck laget et sovealbum, Sleepify, kun tilgjengelig på Spotify. 10 låter, 30 sekunder hver. Total stillhet. Bandet oppfordret fansene sine til å strømme albumet hele natta, altså sette det på repeat, og dermed generere mer penger til Vulfpeck. Når det gjelder låtenes lengde, så lider jo de klassiske symfoniene under at det er lønnsomt med korte låter. Ikke nok med at de i utgangspunktet er lite spilt, hver enkelt låt er jo ofte på over 20 minutter. 

– Ærlig talt, så blir jeg litt matt når jeg tenker på alt arbeidet dette innebærer. Jeg liker Jenny Hval, men jeg har andre ting å gjøre også. Finnes det ingen andre, enklere måter? Eller er jeg bare et produkt av mitt samfunn, og forventer maksimalt utbytte av minimalt strev? 

– I vårt prosjekt, Sky & Scene, har vi sett på en alternativ strømmingsmodell, der hver individuell strøm ikke er verdt det samme. Man fordeler rett og slett strømmene fra hver enkelt bruker på det beløpet de betaler. Hvis vi begge betaler 99 kroner og du hører 1000 låter og jeg 100, vil hver enkelt av mine strømmer være verdt 1 krone (0,99 NOK), mens hver av dine 1000 strømmer er verdt 10 øre. (0,099 NOK). På denne måten unngår man den felles potten, og det er en mer eller mindre direkte link mellom deg og de artistene du faktisk lytter til.

– Når vi snakker om alternativer: Petter Wettre ble så forbanna på retningen pengestrømmen i Spotify tok, at han svarte med å trekke all musikken sin derfra og lansere sin egen app. 7 kroner koster appen hans. Til nå har han tjent 6700 kroner, og påstår at det er bedre betalt enn det han har fått på Spotify. Kan det funke for Jenny? 

– Det er en morsom idé, men generelt vil jeg si at det å lage sin egen app ikke er det beste alternativet. Det ville blitt et enormt uoversiktlig og vanskelig marked dersom alle artister skulle laget en app, og det koster å lage en god en. Men samtidig er du inne på noe. I alle fall når det gjelder å tenke alternativt. Gjennom Spotify kan man kartlegge enormt mye informasjon om brukerne og brukernes ønsker og behov, og tilby ekstra innhold eller tjenester som fans er villige til å betale for. En hardmetallartist i USA fant for eksempel ut at fansen ønsket en skive med blod fra artisten, og solgte det. Men også mer normale ting, som økt konsertvirksomhet og nye måter å selge seg inn på er viktige. 

Saken fortsetter under annonsen

– Så er dagens Spotify-strømmingmodell døden for de smale artistene?

– De færreste smale vil tjene mye penger på musikk uansett. Samtidig gir Spotify og andre strømmetjenester en mulighet til å nå et globalt marked. Sånn sett kan nå også smale artister trekke vinnerloddet kun de største artistene fikk utdelt før nettets tid.

– Men helt konkret: Hva anbefaler du meg egentlig å gjøre for å øke pengestrømmen til Jenny Hval? 

– Du kunne eventuelt vurdert å bytte til WiMP HiFi, der du betaler dobbelt så mye for musikken, sammenlignet med Spotify. Samtidig øker du sjansene litt for at artistene du hører på får en fair cut av kaka. Men for å være helt sikker på at Hval får penger ville jeg gå på en av de neste konsertene hennes og kjøpr plater og mechandise der.

Konserter du kan gå på for å støtte antatt slitende Spotify-artister ...

Greenland Eyes avslutningsfest med Jenny Hval og Nive Nielsen
Oslo, Victoria Nasjonale Jazzscene, 18.12.14

Greenland Eyes´14 Nordic tour kulminerer på Victoria med stor fest, der du kan høre både Jenny Hval og Nive Nielsen. Den turnerende festivalen har vist grønlandsk film, kunst og musikk. Her kan du altså slå to fluer i et smekk: Støtte to artister, samtidig som du får anledning til å snakke med folk som sikkert er der for å støtte en annen blødende bransje: filmbransjen. 

Saken fortsetter under annonsen
 
 
J Mascis
Oslo, Parkteateret, 18.12.14  

J Mascis skal spille på Parkteateret i Oslo rett før jul. Han har vært toneangivende på den alternative rockescenen, og er frontfigur i Dinosour Jr.. Derfor er det kanskje noe oppsiktsvekkende at soloprosjektet hans er heller lavmælt og akustisk. På sitt nye soloalbum har han med seg Ken Maiuri, Pall Jenkins, Mark Mulcahy og Chan Marshall (Cat Power). 

 
 
Nidarosdomens guttekor
Trondheim, Nidarosdomen, 19.12.14, 20.12.14 og 21.12.14

Den klassiske musikken sliter også på Spotify, og derfor vil vi slå et slag for den her (selv om julemusikken kanskje ikke har det verst). I tillegg er det få ting som setter julestemningen like godt som kormusikk. I Trondheim synger Nidaros guttekor julen inn, og Arve Tellefsen spiller på fiolin. Same procedure as every year, James.

 
 
Labelen Young Aspiring Professionals (YAP) 10-årsdag
Bergen, Ole Bull, 27.12.14

I Bergen kan du bli med på å støtte det lille plateselskap som er drevet av Datarock: YAP, som i tillegg feirer 10-årsdag. Jubileet feires på Ole Bull Scene den 27. desember med Ungdomskulen, The Megaphonic Thrift og Datarock selv. I tillegg har de med seg produsenten Drippin (Lit City Trax) og rapduoen Onge $ushimane & Kobe-wan Kenobi. Sannsynligvis den beste måten å feire tredje juledag på.