Beregning av investeringer

Som gründer har du alltid behov for kapital ved oppstart av bedriften din. Men vet du egentlig hvor mye du trenger? Gunnar Engelsåstrø, forfatter at boken ABC for ikke-økonomer, anbefaler å foreta ulike beregninger av kapitalbehovet før du starter opp en bedrift eller et nytt prosjekt.

Kapitalbehov

Start med å beregne behovet for investeringskapital og for nødvendig driftskapital. Oversikt over driftskapitalen er viktig i forhold til å kunne tåle tøffe tider i en oppstartsfase. Driftskapitalen er summen av varelager, kundefordringer og kapital til den ordinære driften.

Produksjon og salg vil forutsette at det er et visst lager, og det binder kapital. Dette må du ha midler til. Salg av varer og tjenester skjer på grunnlag av faktura. Derfor må du ta med i beregningen at kundefordringene vil kreve driftskapital.

– Du må også regne med at du har løpende driftsutgifter en god stund før du genererer inntekter og innbetalinger av betydning, poengterer Engelsåstrø.

For å få kontroll over hvilket kapitalbehov du har, anbefaler han å stille opp et likviditetsbudsjett over en lengre tidsperiode. Gjerne fem år. På bakgrunn av dette må du finne ut hvor mye egenkapital du må skaffe deg, og hvor mye du må låne av banken.

Lønnsomhet

For å finne ut om prosjektet du planlegger å investere i er lønnsomt, kan du beregne overskudd i kroner eller hva slags rente i prosent du får av investeringen. For å beregne dette, må du se på kontanter inn og kontanter ut.

– Du trenger ikke spesielle regnskapskunnskaper for å gjøre disse beregningene. For å finne kontantstrømmen legger du sammen alle innbetalinger og trekker fra alle utbetalinger, sier Engelsåstrø.

Eksempel:

Det ble investert 375 i dette prosjektet. Første år er det et innvetalingsoverskudd på 125. Du krever at investeringen skal forrentes med 15 prosent. Det blir 375 x 0,15 = 56,3. Differansen, 125 – 56,3 = 68,8, er tilbakebetaling til investor. Det betyr at beløpet som er investert på slutten av år 1 er: 375 – 68,8 = 306,3.

I år 4 er innbetalingsoverskuddet 180, og renten på restinvesteringen utgjør 104 x 0,15 = 15,6. Tilbake til investor står da 180 – 15,6 = 164,4. I forhold til investeringen er det kun 104 som skal tilbakebetales. Det betyr at det er et kontantoverskudd på 164,4 – 104 = 60,4. Det er overskuddet fra dette prosjektet (om fire år, red.anm.), og er en kronemessig avkastning ved slutten av denne perioden.

Payback

Engelsåstrø mener at det også kan lønne seg å benytte paybackmetoden ved lange investeringsprosjekter. Meotden går ut på å undersøke hvor mange år det tar før en investering er tilbakebetalt. Dette er den mest brukte metoden i praksis. Grunnen til det er at  den er enkel å anvende. Ved å stille opp en kontantstrøm i en kolonne, og en utregning av hvor mye som gjenstår av investeringen per år, får du visualisert hvor lang tid det tar før investeringen din er tilbakebetalt.

Engelsåstrø understreker at han som økonom anbefaler nåverdimetoden. 

Eksempel på paybackmetoden:

Du vurderer å investere 375 000 kroner i et prosjekt som går over fem år. Du ønsker å undersøke hvor mange år det tar før investeringen er tilbakebetalt. Første år tilbakebetales 125. Det betyr at da er det en restinvestering på 375 – 125 = 250. Neste år tilbakebetales 140. Da er det en restinvestering på 250 – 140 = 110. Året etter tilbakebetales også 140. Da ser du at investeringen din har blitt lønnsom.

Vi ser av eksemplet at paybacktiden er på litt over to år. Men hold tungen rett i munnen. Du må forutsette at innbetalingen kan komme i slutten av året. Investeringen er lønnsom dersom inntjeningstiden er kortere enn den som er fastsatt på forhånd.

Likviditetsbudsjett – eksempel

Bedriften din produserer en type kjøkkenbord. Etter å ha gjennomført markedsundersøkelser, utarbeidet prototyper og gått til anskaffelse av produksjonsutstyr, setter du opp et likviditetsbudsjett over fem år. For å få vite hvor mye egenkapital du trenger, setter du først opp en kalkyle for produktet, med en lønnsomhetsberegning når produktet er innarbeidet.

Produktet ser lønnsomt ut, med et overskudd på kr 78 000 av en omsetning på kr 500 000.

Investeringsfasen omfatter anskaffelse av produksjonsutstyr, lokaler, varelager, kundekreditt og løpende driftsutgifter.

Under ser du et likviditetsbudsjett basert på de samme tallene. I dette tilfellet antar vi at det tar fire år til produksjonen går for fullt. Først det femte året er å anse som et normalår. Året er delt inn i kvartaler.

Med fokus på egenkapitalbehovet, er det lagt inn et banklån i andre kvartal i år tre. Egenkapitalen er null i utgangspunktet. Det maksimale kapitalbehovet får du i det første kvartalet i år tre (kr 581). Da tas banklånet opp, og egenkapitalbehovet reduseres. Kapitalbehovet stiger igjen, og når sin topp i andre kvartal i år fire (kr 323). Deretter synker det etter hvert som salget og innbetalingene fra kundene øker.

Salget er her anslått til å være 500 per år. Råvarene kjøpes inn måneden før de skal benyttes i produksjonen. De betales umiddelbart etter kjøpet. Kredittiden til kunder er 30 dager. Banklånet nedbetales over ti år, med avdrag hvert kvartal. Lånet forrentes med fem prosents rent.