Belgia innfører fleksijobber

Det er LOs Brussel-kontor som melder dette. De nye arbeidstakerne skal være litt rimeligere enn de faste fordi arbeidsgiver betaler en lavere trygdeavgift. Den avtalebaserte minstelønn i bransjene er 11,42 Euro pr. time, pluss trygdeavgifter. For fleksijobbene er lønna fastsatt til 8,82 Euro pluss en fast trygdeavgift på 25 prosent.

I følge LOs-Brusselkontor gjelder dette bare for hotell- og restaurantbransjen. Det er overtidsarbeid som slipper avgift til staten. Det er i forbindelse med at den Belgiske regjeringen har innført "intelligente kassaapparater" der man ikke kan trylle bort moms og omsetning, at de samtidig innfører denne ordningen. En studie antyder at 68.000 av 164.000 ansatte i denne bransjen arbeider svart.

360 timer i året unntas for de med nye kasser, mens det er færre for de uten. Man kan også være tilfeldig ansatt i 200 dager i året, mot 100 i dag. Fagbevegelsen frykter at en fast jobb fort blir til to minijobber. Det er også meningen at de som tilbys slike jobber har en deltidsjobb et annet sted hvor det betales full trygdeavgift. Men dette er også vanskelig å kontrollere. Derfor har fagbevegelsen liten tro på at ordningen vil kunne brukes i andre bransjer.

I følge LO forbereder derfor fagbevegelsen juridisk mottiltak mot loven i den belgiske grunnlovsdomstolen. De mener at i kampen mot svart arbeid er det de ansatte som betaler for det gjennom lavere pensjoner.

Minstelønn under press

Samtidig er minstelønnen i Europa og Norden under press. I forbindelse med den store strømmen av asylsøkere til Norge mener de tre arbeidsgiverorganisasjonene Virke, NHO og Spekter at regjeringen bør invitere til diskusjon om å innføre norsk minstelønn. Dettet har motparten avvist.

- Jeg forstår ikke at norske arbeidsgivere nå etterlyser minstelønn i Norge. Vi har jo allerede minstelønnssatser som fungerer, sier forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet til forbundets hjemmesider.

Og det er store lønnsforskjeller i EU fra land til land. Det varierer fra Luxembourgs 11,1 euro (NOK 95 kroner) til Bulgarias ene euro per arbeidstime. I Innad i EU og EØS har medlemslandene så langt fått stå helt fritt til å lovfeste minstelønn eller ei – og hvor høy den eventuelt skal være. Det siste året har imidlertid debatten om en felles europeisk minstelønn blusset opp på ny.

Norge har ingen lovfestet minstelønn, men allmenngjorte tariffavtaler innen spesifikke arbeidsområder. Det er ett av flere virkemidler for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. Den norske timelønnen er snitt dobbelt så høy som minstelønnen i Euro-området.

23 av totalt 28 EU-land har nå lovfestet minstelønn. De lovfestede satsene ligger på om lag 30 til 50 prosent av landenes gjennomsnittslønn. Tariffavtaledekningen i europeiske land varierer fra svært høy til svært lav. Bare tre land i EU – Italia, Danmark og Sverige – har ikke lovfestet minstelønn. Utenfor EU er det Island, Norge og Sveits som ikke har innført dette.

Selv om ideen om en egen nasjonal lovpålagt minstelønn – uavhengig av EU – har relativt liten gjennomslagskraft i Norge, er altså dette nå blitt aktualisert den senere tiden. Senest i november i 2014 tok en gruppe stortingsrepresentanter for Venstre til orde for at vi bør utrede en nasjonal minstelønn. Fremskrittspartiet foreslo det samme i 2012. Selv om enkelte arbeidstakere vil kunne nyte godt av en nasjonal lovfestet minstelønn, er bekymringen at langt flere kan rykke nedover mot et minimumsnivå. Nordisk fagbevegelse ønsker derfor at minstelønn sikres gjennom andre mekanismer.

- Vi har allerede minstelønnsatser som fungerer i Norge. De gjøres gjeldende for alle ansatte i en bransje gjennom det som heter allmenngjøring. I den norske måten å gjøre det på så har vi avgrenset denne minstelønnen til områder som er spesielt utsatt for sosial dumping. Hvilke områder som omfattes av denne ordningene bestemmes av politikerne, sier Eggum i Fellesforbundet.

Han mener at dersom flyktningene skal tas inn i arbeidslivet på en verdig måte, og arbeidsgiverne er bekymret for dumping av lønnen, må de jobbe ytterligere med å organisere arbeidsgivere og sikre at deres ansatte har anstendige lønns- og arbeidsvilkår.