Behersket ­bergenser i førersetet

Det finnes bare muligheter, fortsetter han, masse muligheter. Du kan ikke være i denne bransjen uten å tro det. Derfor nytter det ikke å lene seg tilbake og spørre hvordan skal vi forvare oss mot fremtiden og hvordan skal vi takle den. Du vinner ikke Champions Legaue ved bare å forsvare deg. Vi må opp og frem, vise at vi vil og kan være en del av løsningen, ikke en del av problemet, sier han.

Herland er behersket, begeistret bergenser, for det bergenske lynne, med sans for livets teater, har detmed å renne over noen ganger. Det kan ta i overkant mye plass, selv om de sjelden mener nåkke vondt med det. Det er jo, for å omskrive Ole Paus, en tilstand i deres sjel. Og du kan ikke si til en bergenser at han må være litt mindre «bergensk», bare spør den tidligere megafonen i NRK, Hans-Wilhelm Steinfeldt. Da et innslag på Dagsnytt 18 krevde tre bergensere (inklusive ham selv), fant han det opportunt å minne studiogjestene på hvem som var programleder.

Bergenser og helhet

Herland var nok sånn sett mer «bergenser» før, mer impulsiv, mer utålmodig, men som han sier:

– Alder og erfaring gjør noe med en. Jeg har nok en ganske direkte lederstil, men hele tiden inkluderende, forutsigbar og rettferdig. Vi arbeider i en bransje som er i konstant endring, som innoverer for å tilpasse seg de til enhver tid gjeldende rammebetingelsene. I et sånt landskap har det vært viktig å bygge en organisasjon som er trygg på seg selv, først da får du det beste ut av folk. Endringer skal ikke være en trussel.

For Herland henger veldig mye sammen med, om ikke alt, så ikke langt ifra. Han sier han er blitt flinkere til å se helheten og det store bildet, den verden Volvo leverer i og av, men uten å gå glipp av detaljene, som er det daglige limet i enhver organisasjon.  

– I min jobb er både bredde og dybdekunnskap viktig og nyttig. Generelt vil jeg si at jeg tror veldig på kunnskap, som vår organisasjon er full av. Men jeg kan nok være ganske standhaftig noen ganger, sier han.  

Volvo, som på latin betyr jeg ruller, er en av bilbransjens sterkeste merkevarer, som alltid har hatt et godt fotfeste i Norge. I 2014 ble det registrert 11 325 nye biler fra Volvo, som utgjør en markedsandel på 7,9 prosent. Samlet er ruller nå nærmere 200 000 biler fra Volvo på norske veier. I 2014 omsatte Volvo Car Norway for 3 milliarder kroner. Volvo har også en sterk posisjon i bruktbilmarkedet.

I 1998 ble personbildivisjonen i Volvo solgt til Ford Motor Company, en transaksjonen som medførte at Volvo-konsernet fikk kolleger som Aston Martin, Jaguar, Lincoln og Land Rover med på laget. Volvos øvrige divisjoner med lastebiler, busser, anleggsmaskiner og båtmotorer eies fremdeles av det børsnoterte konsernet AB Volvo. I mars 2010 solgte Ford videre til det kinesiske selskapet Geely Automobile. Volvo er nå et aksjeselskap som har hovedkontor i Göteborg i Sverige, hvor de fortsatt har bilproduksjon, i tillegg til Ghent i Belgia og Chongqing, Chengdu og Daqing i Kina. De har dessuten en monteringsfabrikk i Kuala Lumpur i Malaysia, og produserer bildeler i Skövde (motorer), Floby og Olofström.

Herland gleder seg særlig over at Volvo V60 nå er meget populær, med 526 solgte biler så langt. Halvparten av V60 salget utgjøres av V60 D5 Plug-in hybrid, som er spesialprodusert for det norske markedet. Til og med august hadde de solgt 6766 biler, hvor den nye Volvo XC90 er i ferd med å bli en bestselger i sitt segment i Norge med 1500 solgte per i dag.

«Alder og erfaring gjør noe med en. Jeg har nok en ganske direkte lederstil, men hele tiden inkluderende, forutsigbar og rettferdig.»
Øystein Herland, adm.dir Volvo Cars Norge

Ja takk, begge deler

Med valgskred for De grønne, og en stadig ««grønnere» opinion, vil nok mange urbane nordmenn mene at bilen er et nødvendig onde, som forurenser, avgir støy og tar mye plass. For i fremtiden blir norske byer mye mer kompakte og smartere med krav til nye, radikale løsninger for hvordan vi bor og lever. Bare de færreste vil være en del av nikkers-adelen, som ikke ønsker å være med på spleiselaget som heter stor-Oslo. Samtidig som vi kommer til å bo trangere, vil også innbyggerne i storbyene være mobile i fremtiden, bare på en helt annen måte. Som teknologidrevet fremtidsoptimist er bilmannen Herland klar til å møte det som måtte komme med smartness og nye innovasjoner, hvor han mener Volvo ligger helt i front av de store bilprodusentene. Det er nok å nevne nå godt implementerte nyvinninger som trepunkts sikkerhetsbelte (1959), bakovervendt sikkerhetssete for barn (1972), lambdasonden (1976), beskyttelsessystem mot nakkesleng (1998) og oppblåsbar takkollisjonspute (1998) for å nevne noen.

Den mest revolusjonære av disse rent teknisk og miljømessig var utvilsomt Lambdasonden, som Volvo anså som så viktig for alle bilprodusenter at de frigjorde pantet. Sonden, som er på størrelse med en finger, reduserte skadelige eksosutslipp med 90 prosent. Nesten 40 år senere har så å si alle bensinmotorer i verden montert en lambdasonde. Men den viktigste totalt sett var ikke denne, men den som kom allerede i 1959.

– Trepunkts sikkerhetsbelte var nok totalt sett den største og viktigste fordi den gjorde bilkjøring mye tryggere. Dette var jo helt i tråd med Volvos strategiske vekt på sikkerhet. Det er jo miljø og sikkerhet som er våre hoveddrivere, sier han.

I transportbransjen er det bred enighet om at det er bil og flybransjen som først og fremst har drevet miljøinnovasjon de senere årene. Der forbrukerne – og slik forbrukermakten og påvirkningen ikke er så påtrengende, som i sjø og trailerfrakt – ligger man langt etter.

– Som bilprodusent er vi teknologidrevet, som organisasjon er vi kundedrevet, og det fokuset er bare blitt sterkere med årene, sier Herland. 

– Generelt vil jeg si at vi er prosessorientert.

I en bransje i konstant endring mener han innovasjonen ideelt sett bør implementeres i en tidligere fase på operasjonelt/strategisk nivå, og at det bør være rom for mer prøving og feiling underveis, såkalt «trial error». En ny bil/modell tar i dag 40-50 måneder å utvikle fra ide til ferdig produkt. Tidligere tok det mye lenger tid.     

Herland ble kåret til Årets Bilimportør av BilNytt.no i 2014 for tredje gang på fire år, en utmerkelse som ifølge bransjeinnsidere henger høyt. I motsetning til de aller fleste bilimportører i Norge har Herland en fortid som bilforhandler selv. Det gjør at han forstår og snakker bilforhandlernes språk.

Han har tatt til orde for en konsolidering på eiersiden blant forhandlerne, og ønsker seg færre juridiske eiere, uten at det nødvendigvis betyr færre utsalgssteder for Volvo.

Flere bemerker også at han har vært flink til å sette Volvo på dagsorden i Norge. Blant annet har han gjennom årene lansert tre miljørapporter, som er overlevert til miljøvernministeren.

Kunnskapsdeling i skyen

I en ny tid, hvor rammebetingelsene for bilbransjen har endret seg radikalt de senere årene, har digitaliseringen skapt helt nye måter å tenke business på. Ett produkt de tester ut nå er en app som rapporterer om vær og føreforhold.

– Denne informasjon skal ikke bare være forbeholdt Volvos kunder, men deles med alle, inklusiv de som trenger de mest, som Veivesenet. Alle typer hendelser underveis på veien er informasjon som skal gjøres tilgjengelig for alle. Det vil jo være et samfunnsgode. Det samme blir selve teknologien, som vi kommer til å frigi. Jeg tror egentlig ikke vi er klar over hvordan den digitale teknologien kommer til å endre måten vi opptrer som sjåfører på. Vi kommer til se og oppleve omverden på en helt annen måte. Og siden jeg er teknologioptimist liker jeg å tro at det blir til det bedre, sier han.

På det personlige business til business-planet beveget han seg inn i blogg-sfværen med Øysteins blogg, som en av de første i bilbransjen i 2013 – og den mest leste. Klokelig nok handler den ikke bare om kritikk av bilavgifter, høye bensinpriser, mangelen på parkeringsplasser og selvskryt, men også reflekterte refleksjoner omkring bilen og bilbransjens plass i morgensdagens samfunn.

– Jeg skriver når jeg har noe på hjertet, eller når vi har hatt en lansering, en testkjøring, slike ting. Jeg ønsker vel å gi et bilde av Volvos indre liv. Det er egentlig en fin måte å kommunisere på. – I fremtidens mobile samfunn er det helt åpenbart at vår bransje må bli en mye mer integrert del av samfunnsutviklingen, både fordi vi kommer til å dele informasjon hele tiden, men også når vi snakker om utviklingen av mindre og kompakte biler, som vi antar etter hvert vil bli førerløse. Hvordan vi beveger oss kan bli fullstendig digitalisert. Da blir det å kjøre bil plutselig noe helt annet, som vil endre samfunnet totalt. I en slik kontekst vil vi måtte spille på lag med myndighetene, sier han.

– Er det fremveksten av Miljøpartiet De Grønne, mer kompakte biler, kravet om grønnere byer eller den digitale delekulturen som er den største trusselen mot bilbransjen?

– Jeg vet ikke om jeg vil kan noen av dem en trussel, det er heller utfordringer. Jeg mener at vi så langt har klart å tilpasse oss landskapet veldig bra. Husk at dagens miljøavtrykk og utslipp er det laveste noen gang. De som ikke utvikler seg her vil jo dø; klimaødeleggende biler er neppe noen vinner hverken nå eller i fremtiden, sier han med et smil.

«Tilsammans»

I forhold til delekulturen har Volvo utviklet sitt eget delingselskap Sunfleet, hvor medlemmene legger bilen inn i en pool, forteller de andre når de er borte, og når de kommer tilbake. Da får du mulighet til å låne en bil der du skal, og andre kan låne din bil. Du låser opp bilen gjennom å holde din Sunfleet-leser mot brikken i frontruten. På kort tid har de fått over 1000 medlemmer i Sverige, hvor de er registret på 50 steder.

Et annet prosjekt de arbeider med er hvordan bilen mer og mer også kan fungere som din mobile «adresse», hvor det for eksempel er mulig å få levert deler bestilt på nettet.

-40 prosent av alle leveringer hjem til folk er bomturer, fordi de møter en låst dør. Det er et ganske høyt tall. Dersom man heller kan oppgi bilen som leveringsadresse, vil jo dette problemet elimineres. Et kodesystem åpner bagasjelokket, og legger bestillingen der.

– Da blir med andre ord bilen din enda mer relevant i hverdagen?

– Ja, ikke sant. Den blir en del av deg, ikke bare et fremkomstmiddel, den blir noe langt mer. Det er jo mange berøringspunkter mellom en bil og den digitale utviklingen. Begge deler handler om mobilitet, tilgjengelighet og individuell frihet.

– Er du fornøyd med bilen din?

– Om jeg er. At det er en hybridbil gjør at jeg kan bruke den hvor som helst, og den yter fantastisk bra uansett hva du kjører på. Maks bilglede og fornuftig miljøvalg.

– Men hva blir igjen av bilkjøringen når bilene blir selvgående og styrt av noen andre?

– Nei, det er jo ikke så mye, men det blir jo langt tryggere da. Tryggere for deg og for samfunnet. Det ligger jo en enorm oppside her.

– Og kjedeligere kanskje?

– Tja, hva skal jeg si. Det blir annerledes, men det var en god, gammel kunde som ringte og sa at når bilkjøringen blir førerløs, slutter han å kjøre bil. Det er nok noen som ham.