Barnehager som butikk
Det har falt Private Barnehager Landsforbund (PBL) tungt for brystet at de ikke får bidra når det nye byrådet i Oslo skal bygge barnehager for 3000 barn de nærmeste årene. Byrådet vil at barnehagene framover skal drives av kommunen eller ideelle organisasjoner. Det har fått PBL til rasle med sablene. De vil få jurister til vurdere om byrådet er inne på ville veier i forhold til loven og EØS-avtalen. Det kan det være de er, ikke med å sørge for at private ikke får starte nye barnehager i Oslo, men ved å kreve at de private barnehagene endrer sin formålsparagraf og praksis for å kunne fortsette.
Når det gjelder nye barnehager, skulle det ikke by på noen problemer for byrådet. Kommunen står fritt til å bestemme at de ikke ønsker flere private aktører. Men de kan ikke lyse ut anbud på drift av barnehager og si at private er utelukket. De kan imidlertid si ja til en ideell organisasjon som søker om å få starte opp en barnehage. De kan imidlertid ikke vite hvor stor interessen blant ideelle organisasjoner er for å starte nye barnehager, så kommunen må ha en plan for hvordan den selv klarer løftet med egne muskler.
Trenger private
«Vi kommer til trenge både private, ideelle og kommunale for å sikre full dekning», uttalte Raymond Johansen i vinter. Men nå har han måttet svelge kravet fra Rødt. De private barnehagene må ofres. Der gjør det tyngre for byrådet å nå målet.
Hvis det skal bygges og drives nye barnehager, er private aktører gjerne raskt på pletten. Det finnes også noen «gründertyper» som kan tenke seg å starte opp barnehager. Den private drivkraften går byrådet glipp av når de vil legge hindringer i veien for private. Å bygge 3000 nye barnehageplasser er også kapitalkrevende. Og Oslo kommune er temmelig kraftig belånt allerede.
Spørsmålet er om Oslo kommune har kapasitet til få bygget det antallet barnehager som trengs. Da Kristin Halvorsen la opp til full barnehagedekning innen periodens utløp, ville hun aldri nådd målet uten at private bidro. Kommunene var ikke i stand til å holde det tempo hun la opp til. Det gjenstår å se hvor raskt Oslo kommune kan snu seg.
I dag skiller ikke loven mellom ideelle og kommersielle eiere av en barnehage. Det er samme regler som gjelder og de får det samme tilskuddet. For en del private eiere er barnehagedrift god butikk. De klarer å få ned kostnadene og «jobbe smartere» som de sier, derfor blir det en akseptabel lønnsomhet. Driver man lønnsomt, ligger også forholdene til rette for å betale utbytte. Da Kristin Halvorsen hadde ansvaret for barnehagene, forsøkte hun å få til et forbud mot at privateide barnehager kunne gi utbytte til sine eiere. Den kampen tapte hun.
«Hvis byrådet flagger at de de vil avvikle den private barnehagedriften, men vil stå ved de avtaler som er inngått så lenge avtaleperiodene varer, står de på rimelig trygg grunn»
Sugerøret i fellesskapets kasse
Det er en liknende kamp Raymond Johansen nå legger opp til i hovedstaden. Det er Rødt som står bak og presser på for at byrådet skal ta et oppgjør med «de private sugerørene ned i fellesskapets kasse», for å si det med Rødt-leder Bjørnar Moxnes ord. Raymond Johansen gjør det klart at kommunen ønsker å samarbeide med ideelle aktører. De kan gjerne være organisert som AS-er, men de må ikke ta ut profitt. Samtidig sender han en oppfordring til de private selskapene:
«Ikke ta ut profitt, pløy pengene tilbake til barnehagene. Hvis selskapene ikke endrer sin formålsparagraf, så vil ikke avtalen de har med kommunen fornyes», sa Raymond Johansen på pressekonferansen da de la fram det nye byrådets planer.
I Private barnehagers landsforbund rister de oppgitt på hodet av utsagnet. Det for forståelig. Denne kampen har de vunnet. Men det er dog en forskjell. Den nye byrådslederen kan ikke annet enn å akseptere at de kan ta ut utbytte, men han vil bruke utbyttepraksisen som argument for at de ikke skal få fornyet kontrakt. Her er han på tynn is. Å ta ut utbytte er lovlig, men det er høyst usikkert om det er lovlig å bruke det som kriterium for å avgjøre hvem kommunen skal tillate å drive barnehage.
Hvis byrådet flagger at de de vil avvikle den private barnehagedriften, men vil stå ved de avtaler som er inngått så lenge avtaleperiodene varer, står de på rimelig trygg grunn. Det er lov å fatte et politisk vedtak om at kommunen vil konsentrere seg om barnehager drevet av kommunene selv og ideelle aktører, og siden benytte muligheten for at kommunen overtar driften fra private når avtaleperioden er ute. Det som ikke går er å innlede forhandlinger med enkeltaktører i forbindelse med at man skal inngå en avtale om fortsatt drift av en barnehage.
