Jon Fredrik Baksaas (til venstre), her sammen med Telenors nye konsernsjef Sigve Brekke og den avgåtte styrelederen Svein Aaser.
Berit Roald / NTB scanpix
Baksaas fikk etikkbonus i januar
Ifølge Telenors årsrapport fikk Baksaas ekstrabonusen på 1,7 millioner kroner basert på en «holistisk vurdering av bærekraftige resultater og etterlevelse av Telenor Way». Med «Telenor Way» menes selskapets etiske retningslinjer, som legger vekt på antikorrupsjonsarbeid.
Det delvis Telenor-eide selskapet VimpelCom er under etterforskning for korrupsjon i en rekke land i forbindelse med kjøp av mobillisenser i Usbekistan.
Beklager
Dessuten har Baksaas, som trakk seg som konsernsjef i august, framforhandlet en etterlønn som gjør at han de neste to årene får beholde en grunnlønn på 5,5 millioner kroner, skriver avisen. I dag er Baksaas spesialrådgiver i Telenor-styret.
Mandag kveld innrømmet han overfor Dagens Næringsliv at han burde ha gått ut med all informasjon om den såkalte VimpelCom-saken tidligere enn han gjorde.
– Jeg beklager. I ettertid kan jeg se at vi skulle gått ut med informasjonen tidligere. Da vi gikk til høringen var ikke etterforskningen kommet så langt at vi innså hva denne informasjonen kunne bety, sier han til avisen.
Trolig ny høring
Den omtalte informasjonen er strengt hemmeligstemplet, og Baksaas vil ikke gå inn på detaljene. Det vil heller ikke næringsminister Monica Mæland (H), som fredag fjernet Telenors styreleder Svein Aaser fordi hun ikke lenger hadde tillit til ham.
Trolig må Telenor gjennom en ny høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen på grunn av de nye opplysningene som er kommet fram den siste uken. VimpelCom-saken behandles i komiteen tirsdag, og leder Martin Kolberg tror det vil lede til en gjenåpning.
– I denne saken har vi opplevd å få en uendelig mengde brev og ord, som ofte har hatt til hensikt å ikke fortelle den fulle sannheten. De er kommet fra flere hold. Det har vært vanskelig i denne saken å få fram det som er realiteten, sa Kolberg til NRK mandag kveld.
Samme kveld benektet Økokrim å ha mottatt den aktuelle informasjonen allerede i august, slik Telenors nye konsernsjef Sigve Brekke har hevdet. (©NTB)
Fakta om VimpelCom-saken
- Telenor kjøpte i 1998 det russiske mobilselskapet VimpelCom som en plattform for å kunne gå inn i tidligere Sovjet-republikker.
- Telenor havnet i en bitter strid med den russiske oligarken Mikhail Fridman som fire år senere kom inn som partner i VimpelCom, men endte opp som stabil minoritetspartner i selskapet som har ekspandert til 14 land.
- Telenors daværende administrerende direktør Jon Fredrik Baksaas satt i VimpelComs styre fra 2010 til desember i fjor. Baksaas gikk av som Telenor-sjef i juni i år.
- Telenor varslet 5. oktober i år at selskapet vil selge sin eierandel i VimpelCom på 33 prosent.
- I fjor høst ble det kjent at VimpelCom er under internasjonal etterforskning for overføringer på 700 millioner kroner til et gibraltisk postkasseselskap som eies av venninnen til den usbekiske presidentdatteren Gulnara Karimova. Betalingene i 2006 og 2011 skal være oppgjør for telelisenser i Usbekistan.
- Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget behandlet saken. Telenor fikk kritikk av komiteen for manglende innsats mot korrupsjon i VimpelCom, men komiteen konkluderte i mai i år med at det fortsatt var et åpent spørsmål om det hadde foregått korrupsjon i selskapet.
- Fredag avsatte næringsminister Monica Mæland (H) Telenors styreleder Svein Aaser. Bakgrunnen er styrets håndtering av VimpelCom-saken, opplyste Mæland i en pressemelding. (©NTB)
