Avfall kan skape 580.000 euro-jobber

Sirkulær økonomi omhandler både resirkulering (gjenbruk) av alle typer avfall hvor ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål. Grønn økonomi og økt ressurseffektivitet er viktig for miljø, samtidig som det gir gevinster for økonomi og samfunn. Den nye Kommisjonen har trukket tilbake forslaget om revisjon av avfallsregelverket. De har nå varslet at de vil legge fram et mer ambisiøst forslag i 2015 med mer fokus på produktregelverket, hele produktsyklusen og kjemikalier.

Spesifisert på produktgrupper er målet:                                                                              

I tillegg skal EU redusere matavfallet med 30% innen 2025. For å oppnå dette må EU også her harmonisere regelverket og kvalitetssikre statistikk-rapporteringen. De foreslåtte reduksjonene vil også redusere klimagassutslippene. I følge EUs FoU-kommisjonær, Máire Geoghegan-Quinn, er denne stratgien helt avhengig av betydelig forskning og utvikling.

«Å bevege seg mot en sirkulær økonomi er ikke bare mulig, men det er også profitabelt», sier Miljø-kommisjonær Janez Potočnik. 

Norden tar grep

Også Norden er på jakt etter nye løsninger, og i en studie bestilt av Nordisk Råd fremkommer det at tre millioner måltider basert på overskuddsmat ble servert i nordiske land i 2013, enda det bare finnes tre "offisielle" matbanker i regionen. Studien dokumenterer også viktigheten av lokal redistribusjon av mat direkte fra forhandlere og matprodusenter til bistandsorganisasjoner. Mens de tre matbankene serverte rundt 1,6 millioner måltider, anslås det at direkte redistribusjon bidro med minst 2-3 ganger så mye. 

Dette er den første nordiske studien om redistribusjon av mat og en av svært få systematiske studier av matredistribusjon i Europa. Nasjonale pilotstudier er gjennomført i Finland, Sverige, Danmark og Norge og omfatter både matbanker og lokal redistribusjon. 

I fjor kastet Norge 361 000 tonn mat fra matindustri, handel og forbruker til en verdi av ca. 18 mrd. kroner. I USA, hvor svinnet har økt med 50 % siden 1974, blir halvparten av det som dyrkes kastet. Globalt nærmer det seg 50 prosent. Men nå har matindustrien våknet. 60 000 tonn fra matindustrien, 2 000 tonn fra grossistleddet, 68 000 tonn fra butikkleddet og 231 000 tonn hos forbrukerne. Det er ifølge Østfoldforskning de nakne fakta som fremkommer i rapporten Matsvinn i Norge 2013, skrevet på bestilling av organisasjonen Matvett. De har satt i gang ForMat-prosjektet, som er næringslivets egen satsing for å redusere matsvinn. Målet er en reduksjon på 25 prosent innen 2015.

I følge FN-beregninger må verdens matproduksjon øke med 60 % innen 2050 for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Det stiller oss overfor store og alvorlige utfordringer, samtidig som miljøet og klimaet trues. Men mer informasjon gir høyere kunnskap, bedre bevissthet – og på sikt mer handling.

Stop spild

I følge FN-organisasjonen UNEP (FNs miljøprogram) er det Asia og Fjerne Østen som produserer mest matavfall, hvor den industrialiserte delen av Asia lager dobbelt så mye matavfall (28 %) som Europa (14 %) og USA (14 %).  

I Danmark har organisasjonen Stop Spild av Mad klart å sette matsvinn på dagsorden i den danske offentlighet, og er nå tilstede på festivaler og andre større arrangementer. Ved fjorårets Roskilde Festival samlet de inn nærmere 25 tonn mat, som både ble gitt videre der maten ikke var brukt og gjenvunnet som et nytt produkt. 

I Europa er det 257 registrerte matbanker som kobler sammen bedrifter som har overskudd av mat, med bistandsorganisasjoner som bruker overskuddsmat til å servere måltider til mennesker som trenger det. Matbanker klassifiseres juridisk som næringsmiddelforetak, og må tilfredsstille alle krav til matsikkerhet og reguleringer som er harmonisert på EU-nivå.  Den nye studien gir et overblikk over hvordan reguleringene praktiseres i de nordiske landene når det gjelder redistribusjon av mat. 

Matsvinn påvirker også klimaet, gjennom utslipp i forbindelse med produksjon, foredling, transport og omsetning. Matavfall som havner på søppelfyllinga produserer også store mengder metan, som er 20 ganger mer skadelig for atmosfæren enn karbondioksid.