Over 1000 journalister drept på jobb siden 1992

Organisasjonen Committee to Protect Journalists fører statistikk over antallet journalister drept på grunn av sitt virke. Siden 1992 har 1106 journalister blitt drept mens de utførte sin jobb, skriver organisasjonen på sine hjemmesider. Journalist-drapene i Paris i går var ikke de første i 2015. Allerede 4. januar ble to arabiske journalister drept av en veibombe i Jemen. I løpet av 2014 ble 118 journalister drept mens de var på jobb. Flest i Pakistan og Syria, der henholdsvis 14 og 12 journalister ble drept.

– Drapene fra gårsdagens angrep på "Charlie Hebdo" viser at man ikke kan være trygg noe sted, sier CPJs direktør Joel Simon. 

- Over hele verden angripes journalister i sine hjemland for det de publiserer og sender. Et angrep av denne typen i Paris viser at trusselen mot journalister og mot ytringsfriheten er global, sier Simon i en pressemelding. 

Tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, er også tydelig på at trusselen mot journalister vil vedvare også i framtiden. 

- Vi må ikke få panikk, men redaksjoner må være oppmerksomme på at slikt kan skje, sier han til Dagsavisen.

Sju arrestert i natt

Etter angrepet på det franske satiremagasinet "Charlie Hebdo" i går, der 12 mennesker mistet livet, leter politiet nå aktivt etter de to brødrene Saïd og Chérif Kouachi. De to er regnet som bevæpnede og farlige, og den yngste av brødrene, Chérif, ble dømt til 18 måneders fengsel i 2008 for å ha støttet irakisk terrorisme gjennom å lose franske statsborgere til kampen i Irak, skriver den franske avisen Le Monde De to er ettersøkt etter angrepet som endte med at profilerte "Charlie Hebdo"-spaltister og karikaturtegnere som Stéphane Charbonnier, Philippe Honoré, Bernard Maris, Jean Cabut, Georges Wolinski og Bernard Verlhac ble drept, sammen med blant andre to politifolk. 

Samtidig er sju personer, alle med tilknytning til de to på flukt, blitt pågrepet i løpet av natten. De er nå i avhør. En av dem er en 18-åring ved navn Hamyd Mourad, som mistenkes for å ha kjørt fluktbilen, pågrepet etter at han ifølge avisa The Guardian meldte seg frivillig for politiet i den lille byen Charleville-Mézières, 230 kilometer utenfor Paris. Det skal han ifølge avisen ha gjort etter å ha sett navnet sitt på sosiale medier. 

Frykter for redaksjonelle vurderinger

Angrepet ble raskt fordømt av ulike internasjonale personligheter, og alt fra EU-president Donald Tusk til Reportere uten grensers Christophe Deloire uttrykte sin avsky over angrepet. Her hjemme peker generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund på at dette kan få konsekvenser for religionskritikken og ytringsfriheten. 

- Det er et helt forferdelig angrep, og det vil kunne få veldig skadelige ringvirkninger for den naturlige religionskritikk. Angrepet vil skape frykt og angst som kan påvirke redaksjonelle vurderinger, sier Løken Stavrum til Dagsavisen.

Det samme frykter direktør for Fritt Ord, Knut Olav Åmås, som også er tidligere debattredaktør for Aftenposten. 

- Både trusler og faktisk terror har som mål å spre frykt. Det er grunn til å være redd for at en grusom terroraksjon som dette, vil lykkes med å lage et samfunn med mer redsel for å drive satire, humor og religionskritikk. Det er ikke hva det multikulturelle og multireligiøse samfunnet i Europa trenger, sier Åmås til avisen. 

Driver omfattende jakt

Fransk politi driver nå en omfattende jakt på de to etterlyste brødrene. Blant annet ble det foretatt en ransaking av et hus i Reims, uten at noen ble pågrepet. Samtidig mener CNN-analytiker Mark Hertling, en pensjonert generalløytnant i den amerikanske hæren, at mye tyder på at de to skytterne hadde i det minste et minstemål av militær erfaring. Særlig peker han på den tilsynelatende uniformerte framtoningen, våpenbruken og tidspunktet for angrepet som argumenter for at de tre angriperne visste hva de gjorde. Det samme mener den franske terroreksperten Jean Charles Brisard

- Det vi kan si, ut i fra de bilder og videoer som er kommet ut, er at disse individene var veltrente, velforberedte og tungt bevæpnede. Og de var mentalt forberedte på å gjennomgå denne terrorhandlingen, som nok er den verste i fransk historie de siste 30 år, sier han. 

I tillegg til at fransk politi driver en omfattende jakt er også andre myndigheter mobilisert. I går ble blant annet et tverrfaglig kriseråd, under ledelse av innenriksminister Bernard Cazeneuve, nedsatt og mobiliseringen av ekstra styrker ble trappet opp. Blant annet er 16 kompanier fra det statlige opprørspolitiet CRS og det franske nasjonale gendarmeriet mobilisert i Paris og de umiddelbart omliggende områdene, med flere forsterkninger fra både politiet og forsvaret på vei. Til sammen er 88.000 politifolk involvert i jakten på de to brødrene.