Ap til kamp for tomtefesterne
Regjeringen foreslo før påske at festerne må betale 2,5 prosent av tomteverdien, med et tak på drøyt 11.300 per mål. Tomtefesterne reagerte kraftig og hevdet det vil bety en milliardoverføring fra festerne til grunneierne. Nå forsøker Arbeiderpartiet å hjelpe dem.
– Vi mener forslaget går altfor langt i favør av bortfesternes rettigheter, sier Lene Vågslid (Ap) til NTB.
Hun er saksordfører med ansvar for å lose saken gjennom justiskomiteen, som skal avgi innstilling 2. juni. Partiet har bedt Justisdepartementets lovavdeling vurdere alternativer til regjeringens forslag.
– En rettferdig balanse vil være 1 prosent, mener Vågslid.
KrF og Venstre
Kjell Ingolf Ropstad i KrF er åpen for å senke avgiften sammenlignet med regjeringens forslag.
– Det kan væren en mulighet, men vi ser på en pakke som kan ivareta de nødvendige hensynene, sier han til NTB.
Politikerne må nemlig forsikre seg om at de nye reglene som nå vedtas, er i tråd med en dom i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) fra juni 2012. Den slo fast at grunneierne kom urimelig dårlig ut med ordningen som politikerne hadde vedtatt i 2004.
Venstre har ikke landet i saken ennå, men er opptatt av å få et bredest mulig flertall bak det endelige vedtaket i Stortinget, opplyser kommunikasjonssjef Jan Christian Kolstø.
– Store konsekvenser
Aps Vågslid støtter tomtefesterne, som mener regjeringens forslag går mye lenger enn det som er nødvendig for å oppfylle EMDs krav.
Tomtefesteforbundet har fått konsulenter fra Deloitte til å se på både de juridiske og økonomiske sidene av forslaget. De konkluderer med at forslaget om en avgift på 2,5 prosent av råtomtverdien er langt høyere enn avgiften tomteeiere får når de inngår nye festekontrakter i dag, og altså er høyere enn markedspris.
– Beregningene viser at bortfestere får ualminnelig høy avkastning, sier Grethe Gjertsen, leder i Tomtefesterforbundet.
Hun mener regjeringen heller ikke har forklart godt nok hvordan de har kommet fram til taket på drøyt 11.300 kroner per mål.
– Festere blir urimelig og hardt rammet i forslaget til ny tomtefestelov. Loven er basert på mangelfulle økonomiske vurderinger, mener hun, og påpeker at mange hytteeiere har store tomter og kan risikere å måtte betale mange titusen kroner i året.
Deloitte og Tomtefesterforbundet mener også regjeringen ikke har vurdert hensynet til festernes menneskerettigheter.
Grunneiere advarer
Norges Skogeierforbund, som representerer mange av bortfesterne, mener en lavere avgift enn regjeringen har foreslått, er uakseptabelt.
– Vi vil sterkt advare mot en løsning som gjør at vi kommer i en situasjon der det på nytt blir snakk om brudd på menneskerettighetene, sier administrerende direktør Erik Lahnstein.
Skogeierforbundet ønsker at avgiften blir flytende, tilsvarende en markedsrente på eiendommen, og mener at makstaket regjeringen har satt, er for lavt. (©NTB)
Fakta om tomtefeste
- Det finnes om lag 170.000 festeavtaler for bolighus og hytter i Norge. Festekontrakt skiller seg fra husleiekontrakter ved at festerne har langt større frihet når det gjelder bruk av eiendommen, men også et større ansvar og økonomiske forpliktelser.
- I 2004 vedtok Stortinget endringer i loven som innebar at tomtefestere har rett til å forlenge festekontrakter på gamle vilkår.
- Flere grunneiere mente loven var et brudd på deres eiendomsrett og klaget saken inn til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
- Domstolen ga eierne medhold. Den slo fast at festavgiftene er lave og ikke har noen sammenheng med tomtens markedsverdi. Dermed må den norske loven endres.
- Regjeringen foreslår at grunneieren kan kreve et «engangsløft» av festeavgiften og at den regulerte avgiften skal utgjøre 2,5 prosent av råtomtverdien. Et tak på 11.378 kroner per mål tomt skal hindre urimelig høye avgifter.
- Justiskomiteen på Stortinget har holdt høring om saken og skal levere innstilling innen 2. juni.
(©NTB)
