Anundsen refses foran full stortingssal

Mistillitsforslaget fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet vil falle fordi det bare har støtte fra de rødgrønne. Likevel blir justisministeren møtt med kraftig kritikk.

– Han har ikke levert fyllestgjørende informasjon til Stortinget om en politikkendring som statsråden selv sa at han hadde skapt, sier KrFs Hans Fredrik Grøvan til NTB.

Da innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen ble avgitt i mars, lå det an til et såkalt daddelvotum mot Anundsen. Det er den sterkeste kritikken Stortinget kan vedta uten å uttrykke mistillit. Bakgrunnen er håndteringen av sakene til lengeværende asylbarn.

Det ligger ikke an til utbytting av representanter når innstillingen skal behandles tirsdag. Det innebærer at Stortinget samlet vil gå til votering etter en debatt som ventes å vare i inntil fem timer.

Foruten mistillitsforslaget fra de rødgrønne skal to ulike kritikkforslag mot statsråden opp til votering. Det ene kommer fra KrF og Miljøpartiet De Grønne. Det andre fra Venstre. Begge forslagene slår fast at Anundsen ikke ga dekkende informasjon til Stortinget om utsendte asylbarn som hadde vært lenge i Norge. Men Venstres kritikkforslag påpeker i tillegg at Anundsen ikke sørget for at den varslede politikkendringen i tildelingsbrevet til Politidirektoratet ble fulgt opp.

– SV vil subsidiært gå for et av de to andre forslagene og regner med at Ap og Sp vil gjøre det samme. Mistillitsforslaget er blant de best begrunnede i nyere tid, sier SV-nestleder Bård Vegar Solhjell til NTB.

Også KrF og Venstre åpner for å stemme subsidiært for hverandres forslag. Det må til for å sikre at Anundsen ikke går klar av kritikk. Hvilket av forslagene som blir vedtatt, vil trolig bli avgjort av voteringsrekkefølgen.

– Det er uproblematisk for oss å stemme subsidiært for forslaget fra KrF og MDG, men det er ulogisk om de andre ikke går for vårt forslag som strengt tatt er bredere i kritikken, sier Venstres Abid Raja til NTB.

Mistillitsforslaget mot justisminister Anders Anundsen (Frp) er nummer 64 i rekken siden andre verdenskrig. Det viser en oversikt NTB har innhentet på Stortinget.

Til tross for at mistillitsforslag fremmes relativt ofte, får slike forslag svært sjelden alvorligere følger enn å påføre regjering og statsråd en skrape. Under den rødgrønne regjeringen ble det fremmet mistillitsforslag mot olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) i 2010 og mot næringsminister Sylvia Brustad (Ap) i 2009. Ingen av dem fikk flertall.

Noen reelle konsekvenser er det likevel blitt av slike mistillitsforslag. Justisminister Jens Christian Hauge (Ap) tok avskjed i 1955 som følge av at et forslag som ble oppfattet som mistillit, ble vedtatt med 72 mot 66 stemmer. Og Gerhardsen-regjeringen falt selv i 1963 som et resultat av et mistillitsforslag i forbindelse med Kings Bay-ulykken på Svalbard.

Et mistillitsforslag mot forbruker- og administrasjonsminister Anne-Lise Bakken (Ap) i 1988 ble trukket tilbake etter at statsråden tok selvkritikk for kontroversielle uttalelser rettet mot statens personaldirektør, og Bakken gikk like etter ut av Gro Harlem Brundtlands regjering. (©NTB)