Angolas regime strammer grepet

– Regimet i Angola ønsker internasjonal respekt, men har trekk man helst forbinder med verstingregimer, konstaterer Angola-ekspert Aslak Orre ved Chr. Michelsens institutt (CMI).

Fengslet etter studiesirkel

Onsdag er det nøyaktig 40 år siden de portugisiske koloniherrene i hui og hast forlot landet. Men en rekke brudd på menneskerettighetene, gjennomsyrende korrupsjon og en økonomi i fritt fall setter en kraftig bismak på 40-årsmarkeringen.

Mandag starter rettssaken mot 17 unge mellom 19 og 36 år, som ble pågrepet i juni etter å ha deltatt i en studiesirkel om overgangen fra diktatur til demokrati. 15 av dem, blant dem den populære rapperen Luaty Beirao, sitter fortsatt fengslet, siktet for opprør og kuppforsøk.

Ungdommene skal også ha stilt krav om bedre levekår i landet, der over halvparten av befolkningen lever for under 2 dollar om dagen, mens en liten og korrupt elite velter seg i ufattelig rikdom. Blant dem er presidentens datter, Isabel dos Santos, som er kåret til Afrikas mest velstående kvinne.

Både Amnesty og en rekke andre organisasjoner har fordømt fengslingen av de 15 på det sterkeste. Dersom de blir funnet skyldige, kan de få opptil 12 år i fengsel.

En annen hendelse som har vakt internasjonal oppsikt, er det som ser ut til å være en ren massakre på en religiøs gruppe i Huambo i april i år.

– Opptil 1.000 kan ha blitt drept av sikkerhetsstyrkene, men angolanske myndigheter har lagt fullstendig lokk på saken. FN har bedt om å få granske hendelsen, men er blitt nektet, sier Aslak Orre til NTB.

Sammenligner med apartheid

En av regimets mest markante kritikere, journalisten og forfatteren Rafael Marques de Morais, sammenligner regimets metoder med dem som ble brukt i Sør-Afrika i apartheid-årene.

– De minner også om taktikkene som det fascistiske koloniregimet brukte, sier han i et intervju med sørafrikansk presse.

Den britiske Cambridge-forskeren Justin Pearce, som nylig utga en ny bok om Angola, mener myndighetene henger etter i gammel krigstenkning.

– Siden krigen tok slutt, har angolanske myndigheter framstilt all utvikling som en gave fra president dos Santos og hans MPLA-parti. Derfor svarer de på politisk motstand med ekstreme metoder, sier Pearce til NTB.

Nylig besøkte statssekretær i Utenriksdepartementet Morten Høglund Luanda, som et ledd i den pågående menneskerettighetsdialogen med landet. I et notat fra turen, som NTB har fått tilgang til, heter det at «Angola har tatt noen viktige skritt i positiv retning når det gjelder menneskerettighetene, men noen saker står i veien for forbedret omdømme».

Økonomien stuper

Etter at borgerkrigen tok slutt i 2002, opplevde Angola en astronomisk vekst, drevet fram av høye oljepriser. Angola er Afrikas nest største oljeprodusent, og oljen står for over 90 prosent av eksportinntektene.

Blant de internasjonale oljeselskapene som har tjent stort på angolansk sokkel, er Statoil.

Men den siste tidens fallende oljepris har fått økonomien til å blø. I år måtte regjeringen kutte statsbudsjettet med en firedel, nesten 150 milliarder kroner, mens budsjettet for neste år er kuttet med ytterligere 17 prosent.

Trangere tider kan føre til ytterligere sosial uro, frykter Pearce.

– Vi er på vei inn i en periode med mye usikkerhet, konstaterer han. (©NTB)