Alexis Tsipras: En moderne helt eller en gresk ­tragedie?

Hellas’ statsminister Alexis Tsipras møter Tysklands forbundskansler Angela ­Merkel i Berlin førstkommende mandag.

Besøket blir Tsipras’ første reise til Tyskland siden han ble valgt til statsminister i januar.

Hellas er i dyp krise, og det er lett å se at Alexis Tsipras står foran en av de største lederutfordringene i Europa i dag. Den korte turen fra Athen til Berlin blir den viktigste reisen i 40 år gamle Alexis Tsipras liv.

Møtet med Angela Merkel vil være avgjørende for Hellas skjebne i eurosonen. Dersom ikke Tsipras klarer å få tyskerne med på en ny gjeldsavtale, er det nærmest uinteressant hva andre EU-land mener om saken.

Eventyrlig valgsuksess

Alexis Tsipras’ allianse av venstrepartier, Syriza, har hatt en eventyrlig vekst mellom valgene i 2009 og 2015. Og det er på bekostning av det tidligere statsbærende partiet Pasok de har vunnet fram. I 2009 fikk det tradisjonelle sosialistpartiet Pasok og Det konservative partiet 5,3 millioner stemmer til sammen. I 2015 fikk de to partiene kun 2 millioner stemmer. Pasok ble nær utslettet – partiet gikk fra 3 millioner stemmer i 2009 til under 300 000 i 2015, og fra 44 prosent oppslutning til 4,7 prosent. Syriza derimot gikk fra 4,6 prosent oppslutning i 2009 til 36,3 prosent av stemmene i 2015.

Syriza og Alexis Tsipras vant valget i januar 2015 på lovnader om lettelser på knallherde økonomiske innstramningene Hellas er pålagt av EU og Det internasjonale pengefondet. Betingelser knyttet til økonomisk hjelp som er livsnødvendig for grekerne dersom de skal ha en sjans i havet til å betjene sin enorme statsgjeld.

Syriza har gått høyt på banen, og krever å reforhandle betingelsene med EU.

Etter intens møtevirksomhet og skytteltrafikk Europa rundt, fikk Tsipras litt lønn for strevet 23. februar.  Da ble Hellas og EU-systemet  enige om at grekerne får fire måneders forlengelse på sine låneavdrag. Betingelsen er at grekerne legger fram en troverdig plan for økonomiske reformer i landet. Den reformplanen har latt vente på seg, og stadig flere politikere i EU-landene er i ferd med å miste tålmodigheten med Tsipras.

Derfor blir møtet med Angela Merkel mandag så utrolig viktig.  Alexis Tsipras må gjenreise sin egen og Hellas’ troverdighet. Det kan bli tøft.  

Står opp mot overmakten

Det er ikke første gang en gresk leder har kjempet mot overmakten. Psykolog Steinar Bjartveit – konsulent i Beowulf & Earendel og høyskolelektor ved BI –  har spesialisert seg på ledelse sett i lys av klassiske og historiske perspektiver. Han ser likheter mellom Alexis Tsipras og den klassiske heltefortellingen om Leonidas og de 300 spartanerne.

Historien om Leonidas fra den greske bystaten Sparta forteller at han i år 480 før Kristus tok opp kampen mot en gedigen hær fra Persia. Perserne angrep i fjellpasset Thermopylene, og i tre dager klarte Leonidas og hans lille hær å stå imot.

– Legenden sier at det var 300 spartanere mot to millioner persere. I virkeligheten var det nok langt færre persere og noen flere grekere, men Persia var en stor overmakt. Når Tsipras sammenlignes med Leonidas, er det fordi han våger å stå opp mot den overmakten som EU og Tyskland representerer, sier Steinar Bjartveit, som viser til at alle klassiske helter på et tidspunkt står i et dilemma, et definerende øyeblikk, hvor de har et vanskelig valg å ta.

Det vil ikke være gitt hva som er riktig, men som ledere blir de definert ut fra det valget de tar. Tsipras står nå i et slikt dilemma. Skal han gi etter for EU og Tyskland, eller ikke

– Utenkelig med kompromiss

– Leonidas vet han kommer til å dø når han blir i passet for å kjempe, men han gjør det for fellesskapet, for alle bystatene som utgjør Hellas. Det ligger utrolig nok en motivasjon i å dø, hvis du dør for noe som virkelig betyr noe, sier Bjartveit.

– Grekerne føler i dag at fellesskapet deres blir ødelagt gjennom alle spareprogrammene og tiltakene de blir pålagt av EU og Tyskland. Under krigen herjet dessuten Tyskland grassat i Hellas. Dette mener Tsipras og tilhengerne er en gjeld som Tyskland aldri har gjort opp for. Tsipras ble valgt fordi han har valgt det lille fellesskapet - Hellas - framfor det store fellesskapet i EU. Det er utenkelig at han vil gå med på et kompromiss med EU. Et kompromiss vil ødelegge den identitet han har som opprørsleder. Steinar Bjartveit tror imidlertid ikke at Tsipras vil klare å redde Hellas, slik Leonidas reddet Sparta.

– Jeg er ikke ekspert på politikk, men ut fra et ledelsesperspektiv tror jeg ikke Tsipras klarer å redde Hellas. Stormakten blir for stor, og hvis Tsipras får valget mellom å føye seg etter EU eller å gå under som statsminister, tror jeg han velger det siste. Noe som vil sikre ham martyr- og heltestatus på hjemmebane. Det er sagt om slaget i passet i Thermopylene at selve slaget, som var et tap, ikke var så viktig for Hellas. Det viktige var at de hadde hatt en leder som turte å kjempe mot overmakten. Det ble et symbol og en samlende faktor for grekerne. På samme måte kan Tsipras´ mot bli en samlende faktor for dagens Hellas, sier Steinar Bjartveit. 

En utspekulert helt

Politiske observatører som følger dramaet om Tsipras vs Europa tett, mener imidlertid at den moderne greske helten vet hva han gjør, og at en løsning er innen rekkevidde.

– Min grunnleggende analyse er at Tsipras er langt mer utspekulert enn hva man kanskje skulle tro, sier Claus Kragh. Han er Europa-redaktør i det danske ukemagasinet Mandag Morgen, og har i en årrekke fulgt EU og europeisk politikk fra sin base i Brussel.

– Både Alexis Tsipras og hans finansminister Yanis Varoufakis vet så utmerket godt at euroen er både Angela Merkel og hennes finansminister Wolfgang Schäubles historiske prosjekt. Og hvis det er én ting de to tyskerne ikke ønsker seg, så er det en gresk exit fra euroen. Det vil skape en presedens som den felles valutaen sannsynligvis aldri vil bli i stand til å komme over, mener Kragh.  

Tsipras og Varoufakis spiller uhemmet på dette tyske, europeiske imperativ, ifølge Kragh. Motsatt forsøker Schäuble å få det til å se ut som om Tyskland ikke hadde noe imot at Hellas «ved et uhell» blir tvunget til å forlate euroen.

– Men alt dette er røyklegging og spinn, spør du meg.

Claus Kragh fremholder at man bør ha merket seg at både Tsipras og Varoufakis tilsynelatende snakker mer enn mye med visestatsråd i det tyske Arbeidsdepartementet Jörg Asmussen. Han satt tidligere i toppledelsen i Den europeiske sentralbanken, og var tidligere en av finansminister Wolfgang Schäubles nærmeste rådgivere. Asmussen sitter i dag på sin visestatsrådspost og venter på større oppgaver, påpeker Kragh.  

– Kanskje blir han Schäubles etterfølger i løpet av inneværende valgperiode, slik noen tror, sier han. Grekernes kanal til tysk politikks toppledelse via Asmussen er åpenbar.

Tror på en løsning

– Jeg vil ikke prøve å analysere i hvilken utstrekning Tsipras kan klare å oppfylle sine valgløfter på hjemmebane, men jeg er ganske sikker på at det kommer til en løsning mellom Athen og Brussel som begge parter kan leve med, sier Claus Kragh.

– Det positive scenariet i så måte er at Tsipras dermed kan få muligheten til å fornye det greske styresettet og gjennomføre reformer av statsadministrasjonen i en tid hvor økonomien i eurosonen faktisk ser ut til å lysne på alvor, påpeker han.

Asimina Michailidous er greker og forsker ved ARENA – Senter for Europa-forskning ved Universitetet i Oslo. Få i Norge har fulgt gresk politikk så tett som henne de siste årene. Også Michailidous tror på en løsning av «det greske problemet».

– Jeg tror ingen av de to sidene ønsker å mislykkes. Målet for både Tsipras og Merkel er å finne en politisk løsning på Hellas’ problemer. Alle vet at kassa er tom. Men det er politiske vedtak som har ødelagt for Hellas. Ikke det greske folket. Nå må det politiske vedtak til for å finne en løsning, sier hun.

Ifølge Michailidous må EU og bankene ta litt av skylden for problemene i Hellas. Sammen med tidligere greske regjeringer.

Må bli enige om virkeligheten

Men det er store ulikheter i virkelighetsoppfattelsen mellom Tyskland og Hellas.

Leser man tyske og greske aviser skulle man tro de to landene var i krig.

– Tsipras viktigste oppgave er å finne en felles forståelse og en felles virkelighetsbeskrivelse med Merkel. Han må vise at Hellas er seriøse og villige til å implementere betingelsene man ble enige om 23. februar, sier Michailidous.

Syriza og Tsipras burde ha forberedt seg bedre. De burde ha kommet lenger med å skissere økonomiske reformer og med å implementere betingelsene fra EU og Troikaen, mener Asimina Michailidous.

Kommer Tsipras tilbake til Athen og sier at regjeringen må gå tilbake på alt den har lovt, vil det være politisk selvmord, mener hun.

– Det greske folket skjønner at de er i skikkelig trøbbel. De vil gjøre opp for seg, men ønsker en mer human løsning. Tidligere regjeringer har stort sett gjort som EU sier, og vi så hvordan det gikk.

Michailidous er klar på at også det tyske folket må bli overbevist om at ingen tyske skattepenger har gått til greske pensjonister, greske lønninger og greske trygdeutbetalinger.

– For det har jo ikke skjedd. EU-pengene Hellas har fått er gått til å betale gjeld til tyske og franske banker.

Grekere flest ikke ønsker mer konflikt med Tyskland. De fleste vil også fortsette i eurosonen. Det viser ferske meningsmålinger, ifølge Michailidous.

– Grekere er veldig europeiske, og var veldig klare for å bli med i eurosamarbeidet når euroen ble opprettet, sier Europaforskeren.

Det er de politiske omkostningene for EU som vil bli størst, dersom Hellas ryker ut av euroen, mener Asimina Michailidous.

– Eurosonen vil nok overleve en grexit rent økonomisk. Det kan til og med kanskje være fornuftig for EU rent økonomisk.

– Men det vil være politisk livsfarlig dersom grekerne går vekk fra euroen. Det viser i så fall at unionen ikke er til for de små. Politisk og kulturelt er Hellas’ svært viktig for eurosamarbeidet, ja, for hele EU-samholdet. Det har noe med at hvis det først begynner å rakne et sted… Dette vet politikerne både i Hellas, i Brussel og i Berlin, fremholder hun.

Good cop/bad cop: Tysklands forbundskansler Angela Merkel spiller sammen med Alexis Tsipras rollen som good cop i det gresk-tyske dramaet. Det er finansministrene som har tatt på seg rollene som bad cops. 

Hallas’ finansminister Yanis Varoufakis 

Modig med hjerne

– Tsipras’ styrke er at han er uredd. Han er modig med hjerne, og en god strateg, sier ­Michailidous.

Hans problem er at gresk politikk, med rette, har et svært dårlig rykte. Byråkratiet er enormt og korrupsjonen florerer. Det gjør det svært vanskelig å mobilisere statsapparatet til nødvendig endring.

En annen av Tsipras’ utfordringer, ifølge Asimina Michailidous, er at partisammenslutningen Syriza ikke er lederstyrt, slik ordinære politiske partier gjerne er i større grad.

Beslutninger og vedtak skjer etter lange og harde diskusjoner, der mange sterke individer stiller tøffe og kritiske spørsmål ved det meste som foreslås.

– Det vil være en utfordring for Tsipras å ta effektive beslutninger og samtidig bevare takhøyden og den åpne debatten i Syriza, sier Michailidous.

En utfordring i forhold til de andre EU-landene, og særlig Tyskland, er at retorikken har vært så intens og fiendtlig.

Som Claus Kragh, mener også Asimina Michailidous at den tøffe retorikken som er brukt på begge sider i det siste, er mer spill for galleriet enn reelle trusler.

– Det handler om å gi seg selv best mulig forhandlingskort.

Men et poeng i så måte er at det stort sett er finansministrene som har vært høyest på banen. Det er de som har spilt ut bad guys-kortet.

Claus Kraghs analyse er nøyaktig den samme:

– Jeg synes det er svært tydelig at på tysk side så spiller finansminister Schäuble Bad Cop, mens Angela Merkel tar rollen som Good Cop, sier han.

– Både Merkel og Tsipras har en mildere tone debatten om Hellas vs EU enn finansministrene, sier  Michailidous.

Som greker har Asimina Michailidous ikke bare en nøktern og faglig inngang på problemene i Hellas – hun har også et personlig forhold til begivenhetene i hjemlandet.

– Jeg er mest optimist. Det må jeg være. Alternativet er grusomt bare å tenke på, sier hun. – Det ville vært et nederlag for EU dersom et så langvarig europeisk samarbeid skal ende i fiendskap og konflikt.

Nasjonalister?

Men ikke alle grekere har tro på Alexis Tsipras. Manos Matsaganis er statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Athen. Han anser seg selv som «en mann på venstresiden». Tidligere denne måneden talte han til en forsamling ved Harvard om fremveksten av nasjonalismen i Hellas. Han synes det er flere trekk ved partiet Syriza som skremmer, og at Tsipras og Syriza er en del av denne fremveksten.

– Valget som tok Alexis Tsipras til toppen av gresk politikk blir sett på som det radikale venstres seier over konservative krefter. Det er for så vidt riktig, sier Matsaganis. – Men krisen i landet har også dratt sløret av en annen og farligere skillelinje i politikken som har krystallisert seg rundt spørsmålet om Europa: Nasjonal identitet, sier han.

Matsaganis mener nøkkelen til Syrizas suksess ligger i at de har adoptert en nasjonalistisk-populistisk ideologi. Det finnes kun en fiende: Troikaen, bestående av EU, Den europeiske sentralbank og Det internasjonale pengefondet.

Og for Syriza finnes bare en løsning: Å bryte låneavtalen. Bare da kan man få slutt på krisen i Hellas.

– Samtidig ble partiet båret fram av en voldsom såret stolthet over at fremmede byråkrater blander seg i «våre saker». En stolthet som har vokst seg stor gjennom en utbredt oppfattelse av at Hellas som sivilisasjonens og demokratiets vugge, burde spille en viktigere rolle i verden, påpeker Matsaganis.

Han mener at Syriza i realiteten er et mutert venstreparti og at innslagene av nasjonalister med stadige rasistiske utsagn er et bevis på at partiet er en politisk nyvinning i Hellas.

– Ta for eksempel partimedlemmet og parlamentsrepresentanten Rachil Makri som nylig uttalte at ordføreren i Thessaloniki burde skamme seg for å ha tatt på seg David-stjernen på minnedagen for Holocaust, sier Matsaganis.

Etter hans syn er det ikke bare partiet Syriza, men store deler av gresk opinion som beveger seg mot nasjonal-populismen.

Matsaganis synes dagens greske regjering, med blant andre utenriksminister Kotzias og forsvarsminister Kammenos fra koalisjonspartneren Uavhengige grekere, har mye felles med det som har vært situasjonen på Balkan i en årrekke.

– Om man strekker sammenligningen litt, har dagens regjeringen mer til felles med etno-bolsjevismen til Slobodan Milosevic enn med Spanias Podemos for eksempel, mener han.

Likevel ser Matsaganis noen lyspunkter med Syrizas fremvekst. Partiets voldsomme oppblomstring er også et tegn på at det greske demokratiet har våknet til livet igjen.

– Politikere som feilet blir endelig straffet for dårlig ledelse, og eliten som misbrukte systemet for å mele sin egen kake, blir byttet.

– Problemet er at de byttes ut med en ny elite, sier Manos Matsaganis.

Nasjonal verdighet vs nasjonalisme

Syriaz kunne ikke danne regjering og har alliert seg med det nasjonalistiske høyre-partiet Uavhengige grekere (Independent Greeks). Dette bekymrer mange, som også mener at Syriza består av nasjonalistiske elementer.

Men Asimina Michailidous deler ikke Manos Matsaganis frykt for gresk nasjonalisme.

– Jeg har ikke sett nasjonalistiske tendenser fra regjeringens side. Koalisjonspartneren Uavhengige grekere har tvert i mot holdt en lav profil og nedtonet sin nasjonalistiske retorikk betydelig etter at de ble en del av regjeringen, sier hun.

– Det Syriza imidlertid spiller opp til, er en gjenoppbygging av nasjonal verdighet i Hellas. Det er noe annet enn nasjonalisme. Det innebærer blant annet at grekere ikke bare holder pent kjeft og gjør alt som Brussel befaler lenger.

Selv om Michailidous som greker er redd for hva som vil skje dersom Tsipras ikke lykkes i sine forhandlinger med EU, så tror forskeren i henne at han har en plan B.

– Alexis Tsipras har nok en plan B. Jeg håper i alle fall for hans egen del at han har det.

Michailidous tror en plan B vil innebære en folkeavstemming. Dersom Tsipras kommer hjem til Athen med en dårlig deal for Hellas, så vil han si til folket at «Vi prøvde, men kom ikke i mål. Dette er hva de krever av oss». Så vil han legge EUs betingelser fram for folkeavstemming.

– Han vil nok ikke stille spørsmålet om Hellas skal gå ut av euroen, men heller om de skal gå med på EUs betingelser, spår Asimina Michailidous.

Men det greske folket vil ikke si ja til en dårlig avtale som regjeringen ikke kan stille seg bak. Så konsekvensen av en slik folkeavstemning vil ganske sikkert bety gresk exit fra euroen. 

«For Syrza finnes bare en løsning: Å bryte låneavtalen. Bare da kan man få en slutt på krisen i -Hellas»
Manos Matsaganis, statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Athen.