Aktuelt: Tyrkia bruker flyktningene i politisk spill

Selv om det er de afrikanske landene som står på dagsorden når EU skal møte viktige partnere i flyktningkrisen under det såkalte Valetta-toppmøtet denne uken er Tyrkia fortsatt i aller høyeste grad til stede i de fleste lederes tanker. Dette har ikke endret seg som en følge av det tyrkiske valget forrige søndag, der president Recep Erdoğan vant et ikke overraskende gjenvalg.

Tror på politisk spill

Postdoktor Einar Wigen ved Universitetet i Oslo, som er ekspert på tyrkisk historie og politikk, tror dynamikken i forholdet mellom EU og Tyrkia i kjølvannet av flyktningkrisen har kommet for å bli. Dette åpner for et politisk spill mellom de to stormaktene som kan tvinge EU til enda større politiske innrømmelser enn vi til nå har sett, tror han.

– Det som har endret seg er at Tyrkias politiske ledelse har innsett at de kan bruke flyktningene som en brikke i spillet med EU. Dette har gjort det enda vanskeligere for EU å avslutte maskeraden, sier han om EUs konstante insistering på at medlemskapsforhandlingene lever i beste velgående.

Han tror Erdoğans regime vil fortsette å stå på sitt, og kreve innrømmelser politisk for at de skal ta den tøffe jobben det er å holde kontroll på flyktningstrømmen.

– Disse gjenytelsene er at EU ser en annen vei når Tyrkia stadig bryter med prinsippene som ligger til grunn for København-kriteriene og EUs idealer mer generelt, og fortsetter å gi landets ledelse politisk legitimitet og behandle president Erdoğan som en verdensleder. Flyktningene kommer dessuten til å være et potensielt pressmiddel i overskuelig fremtid, og det er ingen grunn til å tro at det Tyrkia er fornøyd med idag vil holde om tre år, tror han.

Skepsis til medlemskapsforhandlinger

En av de store lokkemidlene EU på sin side har er den pågående, og langvarige, forhandlingsprosessen om tyrkisk EU-medlemskap. EUs toppledere har flere ganger den siste tiden bedyret at det eksisterer en pågående medlemskapsprosess, og på toppmøtet i oktober gikk man til det skritt å godkjenne åpning av forhandlinger om nye ”kapitler”, eller politikkområder, med Tyrkia. Dette møtes imidlertid med skepsis av flere. En av dem er Nei til EU-leder Kathrine Kleveland.

– Flyktningavtalen viser at EUs ledere er villig til å se bort fra Tyrkias brudd på menneskerettigheter om de mener det gagner deres interesser. To større hindre for at forhandlingene skal komme i mål er utsiktene for betydelig migrasjon vestover av Tyrkias fattige og at de tradisjonelle stormaktene Tyskland og Frankrike blir utfordret i EUs organer med det folkerike Tyrkia som medlem. Disse hindringene gjør det lite sannsynlig at Tyrkia blir EU-medlem., slår hun fast.

Også Wigen er overbevist om at det neppe blir noe av medlemskapsforhandlingene med det første. Imidlertid tror han det finnes land som vil by på vel så stor motstand som det de tradisjonelle stormaktene vil gjøre.

– EU ble utvidet i 2004, 2007 og 2013, noe som gir land som Kypros, Ungarn, Slovakia, og Kroatia vetorett i spørsmålet om videre utvidelse. Denne kommer de til å bruke, og dette har ikke noe med hvorvidt Tyrkia oppfyller København-kriteriene eller ikke. Dette dreier seg snarere om frykt og hat overfor Tyrkia, uavhengig av hvordan landet styres, mener han.

Tror mange har mistet lysten

Medlemskapsforhandlingene mellom Tyrkia og EU startet på begynnelsen av 90-tallet, og har de siste årene i praksis stagnert. Dette har gjort lysten langt mindre fra tyrkisk hold, sier Wigen.

– Dette har delegitimert EU i mange tyrkeres øyne, fordi det er klart at uansett hva de gjør, vil ikke EU holde sin del av avtalen. Frem til Gezi-protestene i 2013 var dessuten mange europeere blinde for at Erdoğan brukte EU-tilpasningene til å fylle statsinstitusjoner med sine egne nikkedukker, og trodde at Tyrkia faktisk overholdt sine København-forpliktelser, sier han. 

«Flyktningavtalen viser at EUs ledere er villig til å se bort fra Tyrkias brudd på menneskerettigheter om de mener det gagner deres interesser»